HomeBrann

Masseevakuering ved høyhusbrann

Da det tok til å brenne i en leilighet i 3. etasje i den 13 etasjer høye boligblokken på Ammerud, ble det en størrre innsats en forventet for redingsmannskapene. Grunnen til dette var uventet brannspreding utvendig og voldsom røykspredning innvendig i trappehuset.

Ammerudhellinga 72 er en av seks oppganger i en av de velkjente 13 etasjes boligblokkene på Ammerud i Oslo. Brannen ble meldt kl. 20.25 torsdag 16. mai, en varm og lys sommerkveld.

Mannskapsbil 51 fra Grorud brannstasjon var første enheten fra brannvesenet på stedet og ved ankomst sto flammene ut av balkong i 3. etasje. Normalutlegg ble straks etablert for å slokke brannen, men inne i det åpne trapperommet var det tett røyk helt fra 2, etasje og oppover og første ordre fra brannmester Per Erik Eriksen ble å sette i gang evakuering av beboerne og inntil røykdykkere fra Sagene brannstasjon ankom. Røykdykkerbil 32 ankom kun to minutter etter bi151 og disse mannskapene ble satt til slokking og evakuering I mellomtiden hadde brannen spredd seg over til nabobalkongen som hadde felles fadekledning med balkongen hvor brannen startet. Balkongene er av nyere type med innglassede felt og aluminiumsprofiler.

Det som imidlertid var uventet, var at brannen spredte seg i fasadekledning, helt fra 3. etasje og til taket på boligblokken. Fasadekledningen var laget av et glassfiberlignende materiale og kun fem minutter etter brannvesenets ankomst, var det brann i taket. Brannen spredte seg også videre til leilighet i 4. etasje.

Røyk veltet ut fra taket og dette forandret situasjonen vesentlig. Det ble derfor beordet full evakuering av hele blokken og ytterligere forsterkninger ble rekvirert. På grunn av det store omfanget, ble hele 10 ambulanser og legehelikopter rekvirert. Legehelikopteret fra Norsk Luftambulanses base på Lørenskog kunne etter kort tid fastslå at det ikke var brann i taket, men kun røyk som kom fra trapperommet.

Eier av leiligheten hadde latt døren til leiligheten stå åpen da hun rømte og i et åpent trapperom fra første til 13. etasje ble røykspredningen voldsom. I tillegg bidro åpne vinduer og balkonger ut mot fasaden hvor brannen startet, til at mange leiligheter ble utsatt for røyk. Det ble derfor etter slokking og evakuering av beboerne, iverksatt fullt søk gjennom alle leiligheter i nr. 72.
I alt ble 98 personer evakuert hvorav 8 personer med følgemaske. l7 personer fikk røykskader eller andre mindre skader. Tre leiligheter ble utbrent og mange leiligheter fikk røykskader.

– Vi var heldige med tidspunktet for brannen, for situasjonen ville blitt enda vanskeligere på natten, sier brannmester Per E. Eriksen til «Brannmannen». Vi har gjort befaringer på en del høyblokker og vet at innsatser i disse store objektene vil være vanskelig. Likevel hadde vi ikke forventet denne raske og store brann- og røykspredningen. Det gjorde sitt til at situasjonen ble langt mer dramatisk enn forventet. Åpne trapperom fra kjeller til loft i en slik høyblokk er svært uheldig for vår innsats, dessuten var brannspredningen utvendig helt uventet. At det kan være brennbare materialer i fasadekledning, skal ikke være mulig, mener Eriksen.

– Blokken er utstyrt med tørropplegg, men av erfaring vet vi at kuplinger kan være utette og at kraner kan stå åpne i trappehuset. Derfor bruker vi heller normalopplegg for å slippe å måtte legge alt på nytt hvis ikke tørropplegget fungerer. Et annet problem var at vinduene i trappehuset ikke var mulig å åpne mer enn noen få centimeter. Dette er antageligvis gjort fordi man ikke vil risikere ulykker eller hærverk, men for oss gjør det utluftingen vanskelig. Etter en tid greide vi å åpne vinduene mer ved hjelp av verktøy. Blokken er ikke utstyrt med røykventilasjon og derfor var vinduene eneste utluftingsvei, sier brannmester Eriksen. Senere ble overtrykksvifter brukt for å ventilere ut røyk.
I alt 14 biler og 34 mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat deltok i innsatsen samt mannskapsbil fra Nedre Romerike. Eriksen roser det gode samarbeidet med politi og ambulansetjenesten som gjorde det til et bra skadested.

De opprinnelige små balkongene i høyblokken på Ammerud har i de senere år blitt utbygd med nye større balkonger med innglassede felt. I fasadekledningen har det blitt brukt glassfiberarmerte plater av godkjent brannteknisk kvalitet (UT 1). Platene som forårsaket brannspredningen var nettopp av nevnte type. Glasset i balkongene er sikkerhetsglass uten brannklasse.

– Det som er spørsmalet i denne saken, er om vi skal definere balkongen som en del av leiligheten eller ikke ? Etter min mening er balkongene i dette tilfellet en del av leiligheten fordi vi ser at beboerne bruker balkongene bade som stue og soverom. Da øker brannbelastningen vesentlig og balkongen fungerer ikke lenger som en kjølesone for brannspredning videre. Utbyggeren av balkongene har derimot ikke definert balkongene som en del av leiligheten. I dette tilfellet synes jeg at vi ikke har klare nok retningslinjer, sier brannmester Rolf Christian Aalvik ved brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat.

Aalvik er heller ikke fornøyd med rømningsmulighetene i høyblokken og risikoen for stor røykspredning. Høyblokkene ble bygd i 1967 og da gjaldt byggeforskrifter fra 1949. Ifølge disse forskriftene var det tilstrekkelig med horisontal rømning via balkongene.
– Det man ser i dag er at rømning over balkongene kan være vanskelig selv for yngre mennesker fordi balkongene er skilt med tunge Respatexplater som man må slå seg gjennom. Derfor er det uheldig med bare et trapperom, sier Aalvik som anser at enkle tiltak som selvlukkere på dørene kan redusere røykspredningen vesentlig.


De opprinnelige små balkongene i høyblokken på Ammerud har i de senere år blitt utbygd med nye større balkonger med innglassede felt. I fasadekledningen har det blitt brukt glassfiberarmerte plater av godkjent brannteknisk kvalitet (UT 1). Platene som forårsaket brannspredningen var nettopp av nevnte type. Glasset i balkongene er sikkerhetsglass uten brannklasse.
– Det som er spørsmålet i denne saken, er om vi skal definere balkongen som en del av leiligheten eller ikke ? Etter min mening er balkongene i dette tilfellet en del av leiligheten fordi vi ser at beboerne bruker balkongene både som stue og soverom. Da øker brannbelastningen vesentlig og balkongen fungerer ikke lenger som en kjølesone for brannspredning videre. Utbyggeren av balkongene har derimot ikke definert balkongene som en del av leiligheten. I dette tilfellet synes jeg at vi ikke har klare nok retningslinjer, sier brannmester Rolf Christian Aalvik ved brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat.

Aalvik er heller ikke fornøyd med rømningsmulighetene i høyblokken og risikoen for stor røykspredning. Høyblokkene ble bygd i 1967 og da gjaldt byggeforskrifter fra 1949. Ifølge disse forskriftene var det tilstrekkelig med horisontal rømning via balkongene.
– Det man ser i dag er at rømning over balkongene kan være vanskelig selv for yngre mennesker fordi balkongene er skilt med tunge Respatex-plater som man må slå seg gjennom. Derfor er det uheldig med bare et trapperom, sier Aalvik som anser at enkle tiltak som selvlukkere på dørene kan redusere røykspredningen vesentlig. 
 

Publisert: 04-05-2002

Newer Post

COMMENTS