LPG-biler

HomeCBRNE

LPG-biler

Bruken av gass øker stadig og det betyr at flere biler også vil gå på gass. Det er i dag et sted mellom 5.000 – 5.500 norskregistrerte gassbiler. I tillegg kommer alle utenlandsregistrerte biler. For brann- og redningstjenesten er det viktig å kunne kjenne igjen en gassbil ved en ulykke eller brann, men farene ved gassbiler skal ikke overvurderes.

Bilene som går på LPG bør ikke ha noen store synlige endringer i utseendet som viser at det er en gassbil. Det er ikke noe krav til merking av en gassbil. Men mulighetene for å se at det er en gassbil ligger i disse stedene:

Påfylling:
I Norge brukes en bajonettkobling til påfylling av gass. Denne koblingen kan være innmontert i støtfanger eller karosseri, den kan være montert på eller ved hengerfeste eller den kan være innmontert inne i tanklokket. Det vil være et svart skrulokk av plast foran koblingen i alle tilfeller utenom der koblingen er innmontert i tanklokket. Det er ikke krav til plassering av fylleventil annet enn at den ikke skal stikke på utsiden av bilens originale utstyr.
I andre land brukes andre type koblinger og disse kan tilsvarende være montert som bajonettkoblingen. Ved fylling i Norge kreves da en overgang for å få fylt LPG.

Tanken:
Størrelsen på tanken til LPG kan variere fra 20 til 230 liter. Tankene kan også plasseres på ulike steder. Tidligere var det vanlig å ha tanken i bagasjerommet, nå kan tanken være plassert i reservehjulsbrønnen eller ligge under bilen. Tankene er av 4 mm herdet stål og skal tåle et prøvetrykk på 300 bar. Det kommer nå på markedet tanker i komposittmateriale. 
I dag er alle nye tanker utstyrt med en multiventil som har både sikkerhetsventil og enveisventiler både mot fylleventil og mot motor. Multiventilen skal ha elektrisk stengning. Noen tanker har også en eller to små messingskruer som kan skrus igjen for å fysisk stenge tilførsel til og fra tank.

Ved påfylling har det skjedd at gass har blåst ut. Dette er forårsaket enten av at fyllepistolen ikke er skikkelig festet på fylleventil (ventilen fryser) eller at det har satt seg sand eller annet som gjør at ventilen ikke tetter. Da skal imidlertid enveisventilen på tanken stenge slik at kun den gassen som står i røret fra tanken og ut til fyllestussen lekker ut. 
Fyllingsgraden på tanken skal være maks 80 prosent. Dette skal sikre at det ikke slippes ut gass når væsken utvider seg hvis bilen kjøres inn i en varm garasje. 
Alle gassbiler skal bare kunne startes på bensin og skal ikke kunne kjøres på gass før den er startet og går på bensin. En bryter finnes inne i bilen for å slå over fra bensin til gass.
Ved en brann i bilen skal sikkerhetsventilen på tanken slippe ut overtrykket slik som i en propanflaske. Ligger bilen på taket og har tatt fyr, vil ikke sikkerhetsventilen klare å slippe ut nok trykk fordi den da ligger i væskefasen. Det kan da være en fare for at tanken eksploderer.

Andre løsninger 
Er gassanlegget montert og brukt på riktig måte, skal det være liten fare knyttet til lekkasje og brann i LPG-biler. Ventiler på tankene skal funksjonstestes hvert femte år mens tanken skal trykktestes hvert tiende år. Istedenfor å skifte enkeltventiler har man gått over til multiventiler som skiftes helt hvert femte år. 
I Øst-Europa har man hatt gassbiler i mange år fordi dette er mye billigere å kjøre med enn bensin. En del av disse, spesielt fra Polen og Latvia, er i dag i Norge. Her kan man finne litt andre løsninger: 
Noen eldre gassbiler kan ha tank uten enveisventiler. Tanken har da mekanisk stengning (ratt) som må benyttes ved lekkasje. 
Firmaet GasPro AS bygger om og monterer LPG-anlegg i biler. De har sett mange eksempler på ”Petter Smart-løsninger” spesielt fra eldre biler registrert i Øst-Europa. 
– Vi har sett at gasstanker har vært festet med sikkerhetsbelte i baksetet og at gassrør har gått gjennom kupeen til motoren. Det har heller ikke vært uvanlig å se at enkelte kjører bilen opp på klosser for å få fylt tanken 100 prosent. Da er det selvsagt ikke risikofritt lenger med gass i bil, sier Henning-Frode Andersen i GasPro.

Takk til Henning-Frode Andersen og Jan van Niersen i GasPro AS for velvillig hjelp med opplysninger om LPG-anlegg i biler


Fakta om LPG:
Forkortelsen LPG (propan) står for Liquefied Petroleum Gas og betyr gass som er flytende under trykk. 
I Norge er LPG bedre kjent som propan, et biprodukt når råolje eller naturgass raffineres til petroleumsprodukter som smøremidler, fyringsolje, diesel, parafin, bensin, nafta osv. 
Det brennes millioner av tonn LPG i Nordsjøen og Midt-Østen hvert år. Mengden som brennes vil gi nok energi til 70 millioner biler som kjører 30 000 km. hvert år.
Propan brukes industrielt, til fyring, matlaging, camping og ikke minst som drivstoff i biler. 
Verden over går det mer enn 9 millioner biler på gass.

LPG i biler:
Propan har en rekke egenskaper som gjør gassen mest egnet som alternativ til bensindrift: 
– Energiinnholdet er tilnærmet lik bensinens i temperatur +25 grader C.
– Lavt trykk (6 bar) gir enkel og sikker oppbevaring, fylling og infrastruktur.
– Propan er meget ren, og forurenser motoren og motoroljen minimalt.
– Renheten gir mindre skadelige avgasser enn bensin. Det gjelder særlig CO², men 
også HC, NOx og CO.
– Utstyr og montering av det som kreves for å konvertere en bilmotor fra bensindrift til LPG er enkelt og rimelig. Kostnaden for en personbil er fra 20 -30.000 kroner. Driftskostnad er ca halvparten av bensin.
Det finnes pr. idag ca. 83 fyllestasjoner for LPG i Norge. 
 

 

COMMENTS