To brannmenn i Oslo har nylig fått 140.000 og 200.000 kroner for skader med henholdsvis 7 og 10 prosent medisinsk invaliditet. Begge er i full jobb i utrykningstjeneste, men har skader som kan medføre merutgifter eller tap av inntekt senere.
Advokat Ronald Pedersen i Advokatfirmaet Pedersen, Reier & Co As i Moss har spesialisert seg på yrkesskader, pasientskader, bilskader, mobbesaker og fritidsskader. Han har håndtert begge sakene for brannmennene fra Oslo.
– Vi snakker her om mindre yrkesskader som ligger mellom 5 og 15 prosent medisinsk invaliditet. Disse er ikke å regne som vesentlig skade som vil gi utbetaling i forhold til skadens størrelse. Hovedregelen er at de mindre yrkesskadene ikke gir erstatning, men lave invaliditetsgrader av både fysisk og psykisk art kan gi erstatning dersom man kan bevise med mer enn 50 prosents sannsynlighet at man kan oppleve et inntektstap eller økte utgifter. Det kan her være snakk om tapte inntekter fra overtid eller fremtidig arbeid, eller for tapt mulighet til arbeid etter pensjonsalder. Det var tilfellet med en brannmann, som hadde fått astma godkjent som yrkesskade på grunn av eksponering av brannrøyk. Han påberopte seg mulig inntektstap og fikk erstatning fordi han ikke kan arbeide som instruktør på øvelsessenter. En annen brannmann, som er utdannet snekker, fikk erstatning fordi han må kjøpe hjelp til håndverkstjenester som han tidligere kunne gjøre selv. Han led også et inntektstap fordi han ikke kan få ekstrainntekt som snekker på fritida.
Dokumentasjon viktig
Ronald Pedersen poengterer sterkt at alle som er utsatt for en yrkesskade, må ta vare på kvitteringer og sjekke at yrkesskaden blir meldt til forsikringsselskap og NAV. Utgifter i forbindelse med yrkesskade skal som utgangspunkt dekkes av NAV, men unntaksvis kan dette gå på forsikringsselskapet.
– Mange vil ende opp med en invaliditetsgrad som er lavere enn 15 prosent, men da bør man likevel sjekke opp med en advokat om det kan være grunnlag for en erstatning. Det skal gjøres en individuell vurdering og det kan bety at personlige forhold kan være utslagsgivende. For eksempel kan det fremmes krav for tap av husmor-/farevne, hvis en part mister evnen til å gjøre arbeid hjemme, noe som betyr en merbelastning for den andre parten. Fremtidig tapt husfarevne faller inn under beregningen av fremtidig ervervserstatning/grunnerstatningen i yrkesskadesakene, dersom det gis slik standardisert erstatning for fremtidstapet. I såfall er det bare det påførte husfartapet som kan kreves dekket separat. Dersom det ikke gis en standardisert erstatning for fremtidig inntektstap, kan man etter en konkret vurdering argumentere for en fremtidig tapt husfarevne. Får man venner eller andre til å gjøre arbeid for seg så må man skaffe dokumentasjon på dette. For en kommunalt ansatt vil også en tariffavtale gi erstatningsbestemmelser. Her kan det også være snakk om store beløp.
Foreldelsesfrist for å melde krav er 3 år, men her er det også rom for vurdering, sier Pedersen.
– Prinsippet er at man må ha kunnskap om sine rettigheter for at kravet skal foreldes. Slik det fremstilles i papirene fra NAV og forsikringsselskapet kan det forstås slik at det ikke er noen erstatning å få hvis medisinsk invaliditet er under 15 prosent. Det medfører at mange ikke vet at de kan fremme et krav om erstatning i det hele tatt. Jeg har hatt klienter som har vi har fremmet krav for hele 19 år etter skaden fordi personen ikke var klar over muligheten til erstatning og fordi både Nav og forsikringsselskapet ikke hadde gjort en vurdering av skaden. Det er også mulig selv om man har fått en utbetaling å ta opp igjen saken innen fem år hvis vesentlig helseforverring foreligger. Da må man gjennom advokat anmode om gjenåpning av sak.
Bilskader
Oppstår en skade i forbindelse med bilkjøring kan man velge mellom å bruke yrkesskadereglene eller bilens ansvarsforsikring og da vurdere hvem som gir best løsning. Hovedtariffavtalen kan også komme inn som et tredje alternativ.
Advokatbistand
Alle som har vært utsatt for en yrkesskade har krav på advokatbistand for å vurdere skaden og eventuelt fremme et erstatningskrav.
– Det er en naturlig følge at skadevolder gjennom sitt forsikringsselskap dekker advokatkostnader for en skade oppstått i arbeidstida, men det er et krav at dette skal meldes til forsikringsselskapet før advokatbistand innhentes. Også tilsynelatende mindre alvorlige skader bør meldes både til NAV og til forsikringsselskapet så raskt som mulig. Det er dessuten viktig å presisere viktigheten av umiddelbare og hyppige lege- og behandlerbesøk, dersom man har plager etter en yrkesskade, avslutter Pedersen.
COMMENTS