Leder. Et godt forslag

Et regjeringsoppnevnt utvalg la 28. februar frem forslag til ny utdanningsmodell for personell i brann- og redningstjenesten. Utvalget, som har hatt en bred sammensetning, la frem et enstemmig forslag som baserer seg på en to-årig fagskole som grunnutdanning med lederutdanning på høyskolenivå. I brannmiljøet har det vært mange meninger om fremtidig utdanning. Mange har pekt på de fordeler som dagens etatsinterne opplæring har ved at man rekrutterer ferdig utdannede fagfolk med arbeids- og livserfaring. Andre har pekt på den status og studiekompetanse som en høyskolemodell for brannpersonell vil gi. Utvalget har falt ned på en mellomting av de to modellene ved å foreslå en grunnutdanning på fagskolenivå hvor inngangsbilletten skal være fagbrev eller realkompetanse. I det andre året av grunnutdanningen vil man velge spesialisering innen beredskap, forebygging eller nødalarmering. Lederutdanningen er lagt på høyskolenivå med to halvt års studium tilsvarende dagens beredskapsutdanning trinn 1 og 2. For de som skal arbeide som leder på høyere nivå i ett brannvesen, er det foreslått et halvt år studium. Vi mener forslaget som er lagt fram er bra fordi det søker å fange opp mange av de klare fordeler man ser med dagens opplæring i form av praktiske ferdigheter. Ved å gå ett felles første år i grunnutdanningen vil man også kunne få en god felles plattform for å velge spesialisering og se bredden i yrket. Høyskoleutdanning for ledere er utvilsomt riktig når man ser utfordringene i fremtiden og hvilke krav som settes til analysearbeid, lederkompetanse mm. En slik utdanning tror vi også vil gi mer motiverte ledere enn dagens system fordi det vil kreve mer innsats. Så vil det være en forutsetning at lederutdanning legges opp slik at den kan tas uten store praktiske eller økonomiske ulemper. Det kan selvfølgelig stilles spørsmål ved momenter i forslaget, men vi tror det er meget viktig at brannmiljøet slutter opp om det slik at vi kan starte en prosess hvor ny utdanning er innen rekkevidde i løpet av få år. Graver vi oss ned i detaljer nå, må vi innse at en ny utdanning legges på is nok en gang. Det tjener ingen på, og minst av oss som profesjon. Så vil spørsmålet om lokalisering av fremtidig utdanning raskt dukke opp. Flere steder kan være aktuelle, men det avgjørende må være at utdanningen legges til et sted hvor god lærerkompetanse innen faget er tilgjengelig og stedet er attraktivt for personer fra hele landet å reise til, både med og uten familie.