Mest gunstig for arbeidstager eller yrket?
Flesteparten av døgnkasernerte brann- og redningstjenester i landet arbeider døgnvakter med doble døgn i helgene. Enkelte brann- og redningstjenester arbeider fortsatt delte døgn på ukedagene og døgnvakter i helgene mens andre har ordninger med bare delte døgn i uka eller delte døgn med en døgnvakt i uka, men med 48 timers helgevakt.
Med døgnvakter og doble døgn i helgene er oppmøtet på arbeid seks ganger i løpet av en fire ukers periode, mens man med delte døgn og enkel døgnvakt i helgen har 12 oppmøter i samme periode. Timeantallet blir likt.
Hvordan blir så kontinuiteten i arbeidet og øvelsesfrekvensen når man arbeider lengre vakter? Får man mer effekt ut av en lang vakt med hensyn til øvelser, befaringer, vedlikehold mm enn med kortere vakter? Eller betyr lange vakter dårlig utnyttelse av arbeidstida? Og hvordan står man rustet beredskapsmessig hvis man får en omfattende brann tidlig på en lang arbeidsøkt?
Brannmannen spurte ledere og tillitsvalgt i brann- og redningstjenester om fordeler og ulemper med lange vakter kontra kortere vakter.
– Utfordringer med både delte og hele døgn
Ole Chr. Torgalsbøen er brannsjef i Halden. De har 26 ansatte i beredskapsstyrken og har pr i dag døgnvakter på ukedagene og 48 timers helgevakt. Oppmøtet blir 6 ganger på en fire ukers periode.
– Jeg har erfaring med både delte døgn og hele døgn og mener at begge ordningene har fordeler og ulemper. Turnusordninger er et meget utfordrende område å arbeide med, ikke minst for å ivareta de ansattes så vel som arbeidsgivers behov og rettigheter.
– Delte døgn har sine fordeler i forhold til beredskap og langvarige hendelser. De ansatte vil ha kortere arbeidsperioder før eventuelt skifte av vaktstyrke. Samtidig gir denne turnusen bedre kontinuitet i forhold til ulike oppgaver og prosjekter som kan gjennomføres mer sammenhengende for det enkelte vaktlag. Halden brannvesen utfører mange tilleggsoppgaver. I tillegg er kurs og opplæring et satsingsområde, og på dette området kan det også være fordelaktig med de samme ansatt tilgjengelig på dagtid over flere dager.
– Med hele døgn ser vi at trivselen og samholdet øker, men med lengre tid mellom vaktene bruker vi nok mer tid på sjekk av utstyret og andre rutiner enn når man er på jobb oftere. Med hensyn til øvelser så blir situasjonen ganske lik, her handler det mer om hvordan man legger opp hverdagen. En annen sak er praktisering av 48-timersregelen etter døgnvakter. Denne praktiseres strengt i Halden av arbeidsgiver og oppleves av enkelte ansatte som «firkantet». Regelen er imidlertid satt for å ivareta den enkelte arbeidstaker. Med tanke på langvarige hendelser – slik som for eksempel skogbrann – og/eller hendelser i høytider og ferietider så kan turnusordning med hele døgn og 48 timer i helg være utfordrende.
– Mitt syn er at de ansattes ønsker i forhold til turnusordning skal etterkommes så lagt dette er mulig for å opprettholde en forsvarlig beredskap som tilfredsstiller arbeidsgivers behov. Turnusordningen må være harmonisert og være innenfor de føringer som følger av avtaleverk og lovverk. Jeg er uansett turnusordning opptatt av den jobben vi gjør som yrkesgruppe og som viktige samfunnsaktør. Det skal være vår fremste motivasjon for valg av yrket, ikke turnusen, sier Torgalsbøen.
– Bare positivt med lang helgevakt
Den døgnkasernerte styrken i Trøndelag brann- og redningstjeneste har delte døgn i uka bortsett fra onsdag hvor de kjører døgn. I helgene har de tidligere hatt 48 timers vakt fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag, men det siste året har de utvidet denne vakten til å gjelde frem til mandag morgen. Vakten blir da 63 timer. Antall oppmøter i løpet av en fire ukers periode er ni.
Lars Erik Lunde er leder av Trondheim Brannkorpsforening.
– Det er helt klart positivt å jobbe bare en helg av fire. Tidligere dro vi på jobb søndag kveld, men det ødelegger fortsatt mye av helga. Gjennom denne ordningen tilstreber vi normal arbeidstid med minst mulig belastning på helgearbeid og det må være et mål. I forhold til arbeidsbelastningen så betyr det lite å jobbe en søndag kveld i tillegg fordi det statistisk skjer lite da. Totalt sett for arbeidshelga så betyr det at vi øver mye på lørdagen, mens søndag er passiv tid. Spesielt for brigadelederne er ordningen positiv fordi de kan få utnyttet tida bedre til administrativt arbeid når de har en lang sammenhengende vakt.
– For familielivet er ordningen også overveiende positiv. Det er klart det er lenge å være borte hjemmefra, men alternativet er dårligere med å gå på jobb annen hver helg. I en avrøstning vi gjorde svarte bare 5 av 120 medlemmer at de ville tilbake til 48 timers helgevakt.
Avtalen om 63 timers helgevakt løper frem til 15. desember da Trøndelag brann- og redningstjeneste starter egen juleturnus.
– Vi er i dialog med Fagforbundet om videreføring av avtalen og tror dette vil gå i orden. Vi vil uansett fortsette med avtalen, sier Lunde
– Uaktuelt med døgn i uka
Fred-Ove Opsjøen leder beredskapsavdelingen i Salten Brann IKS som har 28 ansatte i turnustjeneste på brannstasjonen i Bodø. De jobber delte døgn i uka og 48 timers helgevakt.
– Vi har alltid hatt delte døgn på ukedagene og det er helt uaktuelt å gå over til døgn på ukedager. Da vil vi heller vurdere helkontinuerlig skift. Å gå bare døgnvakter betyr for liten kontinuitet og man får et fjernt forhold til hovedarbeidsplassen. Det er også slik at man er til rådighet for arbeidsgiver hele dette døgnet og det er vanskelig å se for seg at man skal kunne gjøre en god og sikker jobb i en så lang periode.
– I helgene jobber man fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Den aktive tida er fra klokka 8 til 13 på lørdag og fra klokka 9 til 12 på søndag. Resten er passiv tid og det gjør det mulig å gå en så lang vakt. Statistisk er det også mulig med dagens arbeidsbelastning. Det er også et sterkt argument at dette er en ordning som har både stor sosial og helsemessig betydning for arbeidstageren ved å kunne redusere antall helger man jobber, men ordningen må vurderes fortløpende i forhold til belastning mm, sier Opsjøen.
– Bedre effektivitet
Ivar Eriksen er hovedtillitsvalgt i Asker og Bærum brannvesen som har rundt 84 mann i utrykningsstyrken. De jobber døgn i uka og dobbelt døgn en helg i måneden. Oppmøte blir 6 ganger på fire uker.
– Jeg var noe bekymret da vi gikk over til dagens ordning i forhold til effektivitet, men vi ser at spesielt i helgene utnytter vi tida mye bedre enn før hvor arbeidstida nå på lørdagene er frem til klokka 17. Generelt får vi mer øvelsestid enn med delte døgn. Selv skeptikerne har endret mening og ser at mannskapene er vel så skjerpet i forhold til yrket med dagens ordning selv om oppmøtene er færre enn tidligere.
– Den generelle holdningen blant mannskapene er at dagens ordning gir mange fordeler både i forhold til yrkesutøvelsen og fritida enn tidligere ordning med delte døgn. 48 timers helgevakt har sine ulemper også i forhold familien, men totalt sett er det en bedre måte på, sier Eriksen.
DEBATT:
Hva mener du om lange vakter kontra kortere vakter? Er døgnvakter riktig modell for fremtida eller må man forvente å jobbe kortere vakter med mer effektiv arbeidstid? Si din mening!
COMMENTS