KREVENDE Å LEDE INNSATSEN VED LEIRRASET 

12 BRANNVESEN DELTOK  

Var brann– og redningssjefen på Øvre Romerike forberedt på leirskredet og hvordan håndterte de det? Tidsskriftet Brannmannen tok en prat med brann– og redningssjef på Øvre Romerike brann og redning (ØRB), Anders Løberg, noen uker etter at katastrofen inntraff i Ask på Gjerdrum. Ask ligger i distriktet til ØRB. 

Håvard Bakken,
Brannmannen 

Løberg ble selv varslet per telefon av vakthavende stabssjef. Dette er en ordning som deles mellom Øvre– og Nedre Romerike brann og redning.  

Hva var dine umiddelbare tanker? 

• Når jeg mottar en slik melding er det mange tanker og refleksjoner som må bearbeides raskt da det foreligger en rekke usikkerhetsmomenter i tidlig fase, det opplevdes som kaos og vi er helt klart i et informasjonsvakuum. Det er viktig å gjøre kaosfasen så kort som mulig. Det handler om å skaffe seg så rask oversikt som mulig over situasjonen. Hva står vi ovenfor, hvordan håndtere det, ressurssituasjonen, hvilke type ressurser er det behov for, hvilken ledelsesstruktur og hvordan organisere det? Jeg var mentalt forberedt på det verste, forteller Løberg. 

Kan du så dra oss raskt gjennom hva du gjorde den første tiden?  

• Jeg tenker det er viktig å gi noe bakgrunnsinformasjon for å skape forståelse for helheten. ØRB og Nedre Romerike brann og redning (NRBR) har inngått flere strategiske samarbeidsavtaler. Blant annet samarbeider vi om vakthavende stabssjef, fordelt mellom ØRB og NRBR. I tillegg kjøper ØRB innsatslederelementet fra NRBR.  
• Det var viktig å etablere en struktur og arbeidsprosess som gav merverdi og effekt i redningsoperasjonen og understøttet IL brann som var i ILKO. Målet er tydelig, redde liv så effektivt og raskt som mulig. Vi gikk raskt over fra forsterket linjeledelse til ELS-stab da hendelsens karakter ikke kunne håndteres av linjen. Det ble satt på funksjonsledere i de ulike funksjonene.  

• Videre var det viktig å etablere en møtestruktur slik at staben evnet å sitte på best mulig situasjonsforståelse som grunnlag for planlegging og beslutninger. Det viste seg vanskelig. Det var ikke faste møtetidspunkt i ILKO, eller hos redningsledelsen i Øst politidistrikt. Jeg tok kontakt med DSB for å avklare om det var etablert et nasjonalt møtehjul da det var en nasjonal krise, men det var ikke etablert. Den umiddelbare informasjon mottok vi fra IL brann, som alltid var først under statusmøtene og ga oss den siste oppdaterte informasjonen fra taktisk nivå. Dette, supplert med status fra de ulike samvirkeaktørene, våre representanter i redningsledelse og funksjonslederne i stab, ga oss en tilstrekkelig situasjonsforståelse for å planlegge fremover, som er en av stabens viktigste oppgaver. Vi måtte planlegge for det akutte, mellomlangsiktige og langsiktige, sier brannsjefen.  

KREVENDE Å ORGANISERE 

Dette ble fort en hendelse som involverte veldig mange aktører på tvers av både etater og kommunegrenser. Hvilke utfordringer ga det, og hvordan organiserte dere dette?  

• Den helt klart største utfordringen for brann- og redningsvesen som ikke besitter rett kapasitet og nok ressurser til utholdenhet, er at man må henvende seg til de brannvesen som kan bistå, og andre samvirkeaktører som kan understøtte i operasjonen. I dette tilfelle fikk vi mange tilbud fra brann- og redningsvesen i Norge, men også fra utlandet som ønsket å bidra. Det er jeg utrolig ydmyk og takknemlig for. På et tidspunkt var vi 12 brannvesen som jobbet som ett, det var fantastisk å se. Men det er krevende å organisere, spesielt all logistikken i tilknytning til bistanden. Dette burde ikke et enkelt brannvesen sitte på alene. Her burde nasjonale myndigheter tatt et særskilt ansvar og opprettet nasjonale og regionale kapasiteter styrt fra sentralt nivå med den rette myndigheten og nødvendige fullmakter. I tillegg lederstøtte, slik at de enkelt kunne bistå der det er behov. Videre bør fagsentralene få mer ansvar og myndighet til å rekvirere den kapasiteten de mener det er behov for i tidlig fase, som vil kunne være avgjørende for å lykkes. Vi er ikke til for oss selv, men vi skal sørge for sikkerhet og trygghet til befolkningen, som er brann- og redningsvesenets samfunnsoppdrag.  Det er ikke første gang vi påpeker denne utfordringen, og vi som brann- og redningsvesen må forvente at fagdirektoratet DSB og Justis- og beredskapsdepartementet tar tak i denne problemstillingen og iverksetter nødvendige tiltak. Det kan ikke forventes at enkelte kommuner økonomisk og ressursmessig skal være i stand til å bygge kapasiteter som trengs regionalt og nasjonalt.  

Det er behov for regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer ved større hendelser mener Løberg. Som eksempler nevner han:  

• Selv om det lokale eierskapet er en styrke for brann og redning, kan det også i større ulykker, som den vi nå har vært vitne til på Gjerdrum, være en hemsko. Det er en mangel på regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som kan tre støttende til når det inntreffer hendelser som er for store til at den lokale brann- og redningstjeneste skal kunne håndtere dette alene eller i samarbeid med naboen. Innenfor helse og politi finner vi slike styringsstrukturer med regional og nasjonal støtte, gjennom for eksempel politiets operasjonssentral (112), politidistrikter og helseforetak og direktorater. Slikt er stort sett fraværende i brann og redning. Et nasjonalt og regionalt koordinerende ledd for brann og redning bør også vurderes, sier han. 

FORBEREDT? – BÅDE JA OG NEI 

Erling Olstad fra politiet og du hadde et webinar medio desember 2020. Der henviste dere bl.a. til NOU 2019: 13 – Når krisen inntreffer. Den sier altså ikke OM, men når. I deres tilfelle på Øvre Romerike gikk det da kun ca. 14 dager. Var dere forberedt? 

• Nei – fordi vi ikke var forberedt på en slik omfattende hendelse. Det er ikke enkelt å ta innover seg denne hendelsen, verken i omfang eller kompleksitet. Og ja – fordi vi har etablert planverk, bygd opp CIM på en god måte, stått i pandemihåndteringen og gjennomført øvelser. Det er viktig å håndtere kriser på en måte som er så lik vanlig hendelseshåndtering som mulig, og at man bruker de systemene man også bruker til vanlig. ØRB bruker blant annet CIM hver eneste dag.  

Hvordan fungerte samarbeidet på tvers av ulike etater og grenser? 

• Ressursene fant hverandre, og samarbeidet fungerte meget godt på tvers av de ulike etatene Men, når det gjelder på tvers av grenser og mellom ulike nivåer, var dette på tross av og ikke på grunn av. De som kjenner systemet, og har nok kunnskap og kompetanse, kan lykkes når systemet er komplisert. Her gikk mye på personlige kontakter og god dømmekraft.  
• Det vi så som utfordrende for internasjonal bistand var grensepassering, tilgang på nødnett og kommunikasjon. Enhetene fra Sverige ble stående uforholdsmessig lenge på grensen. De var en kjærkommen ressurs det var behov for. DSB har utarbeidet en veileder for vertsnasjonsstøtte – Host Nation Support – slik at denne prosessen skal gå smidig. Vi er usikre på hvorfor det ikke fungerte etter intensjonen, det får evalueringen avdekke. De fikk overlevert nødnett–terminaler fra Halden brannvesen. Dette var viktig, sier Løberg og retter en stor takk til Halden.    

Dere flyttet dere etter hvert staben fra administrasjonsbygget på Jessheim til kulturhuset på Gjerdrum. Hva var bakgrunnen for dette? 

• Jeg er i utgangspunktet meget skeptisk til at en stab som er på operasjonelt og strategisk nivå skal komme for nærme de taktiske elementene, da stabens medlemmer kan bli for operative. Med det mener jeg at man ikke vil evne å tenke strategisk nok og planlegge fremover. Erfaringsmessig er det lite klokt. Men her var det så mange informasjonskanaler og behov at IL brann ble «spist» opp, og vedkommende ønsket staben tettere på. Det respekterte jeg, og besluttet at staben flyttet til kulturhuset. Det var en suksess i dette tilfellet, men det er ikke slik at dette blir en standardprosedyre for staben. Det som er av betydning å påpeke er beskaffenheten av Kulturhuset i Ask hvor ILKO var plassert i en ende av bygget, mens ELS-staben ble plassert helt i den andre enden av bygget, tydelig adskilt.  

Nesten uten unntak er det i alle evalueringer etter hendelser og store øvelser noen læringspunkter som går igjen. Det er informasjon, kommunikasjon, samhandling og lik situasjonsforståelse. Hvordan synes du det gikk under denne hendelsen? 

• I stort følte jeg at dette gikk bra, både intern informasjonsdeling, kommunikasjon mellom de ulike samvirkeaktørene som igjen styrket felles situasjonsforståelse. Men jeg savnet mer deltagelse fra operasjonssentralen Øst politidistrikt og deltagelse fra AMK–sentralen under statusmøtene. Jeg tror ikke dette påvirket håndteringsevnen, men de besitter mye viktig informasjon som en stab har bruk for, med tanke på å planlegge, lage operasjonsordre, ivaretagelse av sikkerheten til mannskapene osv.  
  

  Man gikk raskt over fra forsterket linjeledelse til ELS-stab da hendelsens karakter ikke kunne håndteres av linjen. Det ble satt på funksjonsledere i de ulike funksjonene

LIKHETSPRINSIPP MELLOM ETATER VIKTIG  

Du har en lang fartstid i politiet før du ble ansatt som brannsjef for ca. 1 år siden. Hva tenker du om likheter og ulikheter i organiseringen?  

• Her er det viktig å påpeke at det er stor tillit og respekt for hverandres profesjoner, samt at nødetatene har kommet nærmere hverandre etter mer fokus på samtrening hvor PLIVO–øvelsene har bidratt i stor grad. Det er mange likhetstrekk i forhold til kommandolinjer, tilgjengelighet 24/7/365, beredskapsforståelse og det å håndtere og forstå risiko. Det som er ulikt er spesielt myndighetsutøvelse fra politiets operasjonssentral, som leder i nuet. 110–sentralene er rene fagsentraler, og har ikke myndighet til å sideforflytte og beslutte å iverksette bistandsanmodninger uten brannsjefens samtykke.  
• Videre har brann– og redningsvesenet valgt en stabskonfigurasjon fra Kalifornia – Enhetlig ledelsessystem (ELS) som er bygd på skogbrannhendelser. En stab skal fungere uavhengig av type hendelse. Videre har politiet en annen stabskonfigurasjon som er lik Forsvaret. Denne type organisering er det forsket på og vist seg å fungere godt. Samtidig som dette er etater brann– og redningsvesenet samhandler med. Jeg tenker at alle aktører som er involvert i håndtering av kriser bør bygges etter samme lest – likhetsprinsipp i de ulike sektorene. Dette ville nok avhjelpe på begrepsforståelsen og deretter håndteringsevnen.  

• I tillegg er politiet statlig styrt fra Justis- og beredskapsdepartementet, via politidirektoratet og ut til 12 politidistrikt. De har nasjonale bistandsressurser som besitter spesialkompetanse for å håndtere de skarpeste situasjonene. De er komplementære og gjensidig forsterkende. Brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar hvor det ofte er budsjettmessige utfordringer, og fagdirektoratet DSB har ingen reell myndighetsutøvelse over brannvesenet. På sikt så bør det etableres et myndighetsnivå som kan understøtte lokalt brannvesen med nasjonale og regionale kapasiteter. Politiet har et felles beredskapssystem PBS I – dette er et system som sikrer likere tilnærming og forståelse av hvordan beredskap og krisehåndtering skal utøves på de ulike nivåene. Et beredskapssystem for brann og redning burde DSB tilrettelegge for, avslutter Løberg.