Utrykningsleder Morten Johnsen og fagleder brann Marit Rønning Birkely i Ofoten brann og redning IKS gir en redegjørelse for innsatsen og erfaringene de sitter igjen med.
Fakta om objektet:
Rekke med 8 enheter.
Bygd: Ferdigattest utstedt i 1954.
Konstruksjon: Rekkehus med vertikalt skille i betong mellom hver boenhet, boliger bygd i tre.
Hva ble meldt om brannen og hvilke ressurser ble sendt?
– Natt til fredag 30. oktober kl. 04.15 ble det varslet om bekreftet brann i Falkbergets vei 12. Ved ankomst ble det observert kraftig brann i boenhet G og H. Det ble meldt til 110 at det var tre enheter i brann. Meldingen inneholdt ingen varsel om beboerne. Ved ankomst ble vaktsjef møtt av en beboer som antok, men ikke bekreftet, at alle skulle være ute. Senere kunne politiet melde at samtlige beboere var ute. Bil 1 med 4 mann og befalsvakt var de første på stedet.
Hva var situasjonen når første enheter ankom brannstedet?
– Full overtenning i startbrannbolig og nærliggende bolig, G og H, da vi ankom.
Hva var første tiltak som ble igangsatt?
– Vaktlaget startet med utvendig slukking i første innsats. Full alarm ble slått, og flere mannskaper kom til.
Hva var de innledende tiltak og tiltakene deretter?
– Det ble iverksatt røykdykkerinnsats på baksiden, med start i nr. 12 E. Røykdykkerinnsats ble flyttet til 12 D, da brannen spredte seg til E. Planen var å begrense brannen fra og med D. Det ble vurdert å trykksette tilliggende bolig, men det ble ansett som risikofylt. Det ble tatt hull i taket ved D, for å komme bedre til brannen, og slokkespyd ble montert i vegg ved baksiden, for slokking i kaldloft. Vannforsyning ble sikret med vann fra to brannkummer. Lift ble klargjort for slukkeinnsats ved F, G og H. Lift ble ikke brukt i startfasen på grunn av ekstrem varmeutvikling.
Ressurser som ble brukt i løpet av hendelsen:
Biler:
Bil 1 og Bil 2 (mannskapsbiler), befalsbil, lift, tankbil, hjemmevaktbil, mannskapsbil fra Bjerkvik samt utrykningslederbil og redningsbil fra Ballangen.
Mannskaper:
Overbefalsvakt, utrykningsleder, 18 mannskaper fra utrykningsstyrken inkludert liftvakt, 4 mannskaper fra Bjerkvik, 5 mannskaper fra Ballangen, 6 mann fra Sivilforsvaret samt brannsjef, leder beredskap og nk leder beredskap fra Ofoten brann og redning.
– Vaktsjef/utrykningsleder organiserte innsats i sektorer etter hvert som ressurser kom til stedet. I første omgang i front og baksiden. Røykdykkerledelse ble ivaretatt av sektorleder front.
– Brannsjef tok overordnet ansvar for baksiden av bygget, både slokkeinnsats og innsats for å begrense. Leder beredskap hadde ansvar for oversikt og organisering av innkalte ressurser, utstyr og mat.
– Sjåfør Bil 1 ble satt til å være røykdykkerleder, da det ble etablert røykdykking i tre boenheter, med seks røykdykkerlag. Dette fungerte godt, da lagene ble delt inn i stasjonsvise lag.
I startfasen fikk vi også hjelp av ambulansepersonell. Det må også nevnes at det ble hentet ut personlige eiendeler.
Hvilken risikovurdering ble gjort?
1. Risiko for gjennombrenning og svekkelser i taket, samt spredning over tak.
2. Brannen var i tett trehusbebyggelse med fare for spredning.
3. Plassering av brannvesenets stigemateriell mellom rekkehusene ble vurdert som risiko, da varmeutviklingen var høy.
4. Eiere av boenheter var tilskuere til brannen, og risiko for at noen kunne finne på å ta seg til bolig for å hente ut personlige eiendeler, var tilstede.
5. Risiko i forhold til HMS ble kontinuerlig vurdert.
6. Det var minusgrader, og risiko for fallskader på grunn av glatt veibane.
Hva var målet med innsatsen:
– I startfasen var målet begrensning ved boenhet E. Denne begrensningslinjen ble flyttet til D.
Hvorfor klarte man/klarte ikke å oppnå det som var satt som mål med innsatsen?
– Det lyktes å begrense brannen ved boenhet B. Boenhet A var uskadd, B var skadet, og fra og med C var boenhetene totalskadet. Det er vanskelig å stadfeste årsaken til at man ikke klarte å begrense tidligere, men den overraskende hurtige brannspredningen gjorde sitt til at begrensning ikke ble oppnådd. Brannen spredte seg både sidelengs og over tak.
Hvilke erfaringer/ettertanke sitter man igjen med etter brannen?
– Først og fremst sitter en igjen med ettertanke og takknemlighet for at det ikke var omkomne i brannen. Det var å regne som eksplosiv utvikling og spredning allerede fra starttidspunktet.
– Erfaringen fra brannen viser viktigheten av sektorinndeling og klart definerte målsetninger for innsats. Med ELS som verktøy for håndtering av slike hendelser, har en oversikt over hendelsen og innsatsen med et helhetlig bilde.
– Ofoten Brann IKS er et brannvesen med tett oppfølging av mannskaper, både med hensyn på kompetanse og samarbeid. Det er særdeles viktig å gjennomføre øvelser, med scenarier hvor en øver på strategi. Her kan vi øve på å være i forkant av branner, og å ta avgjørelser på hvor en sette begrensningslinjer. Øvelser blir gjennomført med tilstedeværelse og i samarbeid med ledelsen i Ofoten Brann IKS. Denne nærheten til mannskaper gjør at forventninger og kompetanse samsvarer.
– Til ettertanke kan en se for seg at øvelser i samarbeid med politi og ambulanse kan være heldig, da det av og til lar seg gjøre å benytte deres kapasitet i førsteinnsats.
Spesielle forhold rundt innsatsen som bør nevnes?
– Det gode været uten vind gjorde at det tross alt gikk så bra som det gikk. Bebyggelsen rundt er trehus som er svært tett bebygd. Vind ville utvilsomt gjort denne brannen til en enda større utfordring.
COMMENTS