Jostein Dyrød er brannmester på hovedstasjonen til daglig, men denne dagen er han fungerende brigadesjef. Brannmannen har pratet med Jostein og vi vil gjennom denne artikkelen trekke frem noe fra hans evaluering av denne kompliserte innsatsen på St. Elisabeth hjemmet som ble meldt lørdag 6. desember klokka 10:47
St.Elisabeth-hjemmet har 42 boenheter og består blant annet av flere omsorgsboliger for eldre, mange med dårlig helse. Bygget er ett 4 etasjers terrassebygg med konstruksjon i tegl med terrasser i forkant. Hjemmet er døgnbemannet og har varslingsanlegg knyttet til OBRE.
Hendelsen
Grunnet øvelse på Ormsund med bil 81 (distriktets mannskapsbil, Kastellet) kjørte 61 og 62 på denne automatiske brannalarmen. De var fremme kl.10:56. Dette er henholdsvis mannskapsbil og røykdykkerbil fra støttedistriktet Bryn.
Ved ankomst var det stor røykutvikling og fullt utviklet brann i brannleilighet samt spredning i oppforet terrasse i 2. og 3.etasje. St. 6 hadde første røykdykkerpar klart ved fremkomst og de måtte prioritere slokking eller søk/redning etter savnede personer. Etter en korrekt beslutning fra brigadeleder på st. 6, ble det besluttet å søke og ikke slokke. Døren til brannleiligheten sto åpen, og det gjorde søket mer krevende. Neste slokkeenhet (St.8) skulle da gå på brannleilighet. En person ble etter fem minutter hentet ut fra brannleilighet og erklært omkommet.
Brannspredning
Brannen spredte seg både horisontalt og vertikalt. Det skulle vise seg at terrassen var oppforet med tomrom ca. 40 cm i hele blokkens lengderetning. Brannspredningen skjedde via gavelvegg og terrassene. Frontveggene var forblendet med teglstein med trekonstruksjon på baksiden av teglstein – her skjedde spredningen via terrassegulvet. Det ble gjort forsøk på å stoppe brannspredningen i 4.etasje. Dette var meget vanskelig da det var en komplisert bygningskonstruksjon.
Skadestedsledelse
Fungerende brigadesjef Jostein driftet skadestedet med god bistand av vakthavende sjef Jon Myroldhaug under store deler av hendelsen. Det ble avholdt sektorledermøter hvor fortløpende status ble gitt. Det var også god kommunikasjon i KO med de andre etatene.
– Noe av nøkkelsuksessen i samarbeidet med de andre etatene var faktisk en godt tegnet skisse av hele bygget, sier Dyrød med et smil.
Brannmannen stilte Dyrød noen konkrete spørsmål:
Hva møtte deg når du ankom skadested?
– – Ved min ankomst hadde stasjon 6 startet med normalutlegg og første røykdykkerlag var klare. Vi hadde fire boenheter som ikke var gjort rede for.
Brukte du de 7 trinnene i den svenske beslutningsmodellen og på hvilken måte?
– Trinn1, Å lese hendelsen: Her prøvde jeg å lese brannbilde.
– Trinn2, Skape et bilde av mulige tiltak: Her så vi på muligheter for skjærslokker og stige/lift, men skjærslokker var ute av drift og stige/lift kom ikke nær nok bygget.
– Trinn 3, Beslutte mål med innsatsen og taktisk plan: Her ble det tidlig besluttet at vi skulle forsøke å stoppe brannen før 4.etasje. Den taktiske planen var å prøve å skjære opp så mye som mulig.
– Trinn 4, Å sette organiseringen: Dette ble vanskelig da brannen krevde mer og mer ressurser.
– Trinn 5, Kommunikasjon og samvirke: Samarbeidet med de andre nødetatene fungerte bra. Innad i vår organisasjon ble det avholdt sektorledermøter.
– Trinn 6, Skape utholdenhet: Dette ble krevende da vi hadde lite ressurser som var uthvilte. I gjennomsnitt brukte de fleste røykdykkere mellom 6-8 flaskepakker hver.
– Trinn 7, Oppfølging: Her ble sektorleder et viktig bindeledd, som igjen var på sektorledermøter.
Hva var din innsatsordre når du overtok skadested?
– Innsatsordren var “ikke spredning til 4.etasje», noe som skulle vise seg å være vanskelig å etterkomme.
Hvordan sektoriserte du?
– Sektorisering startet etter ca. 30 minutter.
– Sektor 1: 2.etasje med startbrannleiligheten.
– Sektor 2: 3. og 4. etasje.
– Sektor 3: på tak.
– Sektor 6 (ressurs): ble igangsatt etter 32 minutter.
Ble det brukt andre brannvesen – noen utfordringer med samarbeid?
– Vi fikk god hjelp av to biler fra Asker og Bærum og to biler fra Nordre Follo. Utfordringen er tankemønster og ikke kompatibelt røykdykkerutstyr.
Noe som ikke gikk slik du forventet?
– Når jeg så bygget, tenkte jeg dette var en branntrygg bygning. Jeg hadde ikke forventet spredning til 4. etasje og tak.
Generelle utfordringer?
– De generelle utfordringene her var innsats i 3 etasjer pluss tak, vi hadde brann i hele lengderetningen av bygget.
Noe som gikk veldig bra?
– Det som gikk etter planen var avbrenning av taket.
Du valgte å brenne av taket – hvorfor/hvordan med hensyn til sikkerhet, begrensningslinjer, disponering av mannskapene m.m?
– Grunnen til å brenne av taket var å minske vannskadene. Avbrenning av taket ble besluttet når det var konstatert smitte opp på tak. Her ble det slisset to store spor tvers over hele taket og det ble foretatt en kontrollert nedbrenning av midtseksjonen på taket, dette fungerte etter hensikten.
Hadde du tilstrekkelig med ressurser?
– I startfasen av brannen hadde vi liten slagkraft, første røykdykkerpar på en røykdykkerbil og at distriktets mannskapsbil var på øvelse. Det var lite ressurser i sektor 6. På det meste var det 66 personer i arbeid på skadestedet.
Forbedringspotensialet
Jostein Dyrød trekker frem de viktigste punktene vi kan lære av:
– Spredning over 3.etasje kunne kanskje vært unngått hvis vi hadde satt inn ressurser på gavlvegg, som var årsaken til spredningen hele veien opp til tak. Da det ble besluttet å brenne av taket, ble det dessverre benyttet skum. Når beslutningen om å brenne av taket er tatt, er det veldig viktig å se hva som skjer under brannen. Denne gangen spredte den seg til en bod i 3.etasje fordi et soilrør av plast brant av og skapte nedfall.
– Grunnet, etter mitt syn, dårlig bemanning i første fase tok det derfor litt ekstra tid å starte slokking i brannleilighet.
– Det kan være en stor utfordring å sette et annet brannvesen inn som sektorleder på grunn av ulikt tankemønster og oppfattelse av strategi. Vi har noen flere forbedringspotensialet, men de fremkommer i min interne rapport
COMMENTS