Kompetansen til deltidsmannskaper må økes tilsvarende

HomeDiverse

Kompetansen til deltidsmannskaper må økes tilsvarende

Jeg viser til gjeldende krav til kompetanse for brannkonstabler og utrykningsledere i brannvesen samt rapport om ny utdanningsreform for brann- og redningstjenesten.

Jeg vil med en gang poengtere at jeg er enig i at det er på høy tid med en videreutvikling av utdanningen til heltidsansatte i beredskap slik at vi kan sørge for tilfredsstillende kompetanse for de utfordringene vi har og vil få i fremtiden. Men, det er dessverre ett stort og/eller flere men.

Pr. dags dato så er det en relativ stor forskjell på hvilke krav som blir stilt til kompetansen i brannvesen med heltidsansatte og deltidsansatte i beredskap (jamfør § 7-3, 7-5 og § 8-5 i dimensjoneringsforskriften med oppdatering/forandring fra 1.1.2007).
En konstabel på heltid får et grunnkurs som er mer omfattende med tanke på andre typer redningsoppdrag enn deltidsansatte. Utrykningsledere på heltid får beredskapsutdanning trinn 2 før tilfredsstillende kompetanse er oppnådd. For utrykningsledere deltid er det ikke iverksatt noen krav utover konstabelnivå, bortsett fra at man viser til at alle ansatte skal ha tilfredsstillende opplæring, kompetanse og erfaring for de oppgaver man blir satt til.

Når vi da i tilegg tar med rapporten om ny utdanningsreform, hvor det er lagt opp til en klar heving av kompetansenivå og utdanningens plassering i forhold til annen utdanning, så blir forskjellen rett og slett helt ekstrem. Og det er her jeg reagerer sterkt på de signalene som myndighetene sender ut.
Etter min oppfatning så får vi signal om at ansatte i heltidsstillinger trenger og får en lenger og bedre utdanning selv om det er de som har størst og best forutsetninger for å ha en god og bred erfaring i tillegg til at de har en større kompetanse i organisasjonen lokalt med de fordeler dette medfører.

Heltidskorps har helt andre muligheter for å tilegne seg erfaringer og kompetanse i og med at de har en større organisasjon som har dette fra før samt at de som regel har hyppigere utrykninger til forskjellige typer hendelser.
I denne sammenheng så må vi selvfølgelig legge til at heltidskorps ofte har større bygningsmasse med forskjellige komplekse risikoer, men det er også slik at det finnes deltidskorps som kan komme opp i lignende scenarioer. Det er jo fortsatt slik at mannskaper ansatt i beredskap skal kunne slokke de samme brannene og redde de samme menneskene ut i fra forskjellige typer hendelser uansett om de er ansatt på heltid eller deltid.

Problemer med HMS-kravene.
Det vi nå ser er at med kompetanseheving av heltidsansatte som rapporten legger opp til, så vil deltidskorpsene få ennå større problemer med å kunne gjøre rede for tilfredsstillende kompetanse i henhold til HMS-kravene. Dette vil kunne føre til at man ikke klarer å oppfylle alle krav lokalt med den konsekvensen at man ikke kan opprettholde all type kompetanse i deltidskorps. Skulle dette bli konsekvensen så vil vel dette i første omgang gå utover akutt livreddende røykdykking, som igjen vil redusere beredskapen og sikkerheten til innbyggerne i de berørte kommunene.
Når vi ser på at heltidskorps dekker ca. 50 prosent av befolkningen, så blir det jo klart at da må deltidskorpsene dekke resten. Da blir det jo et lite paradoks at deltid dekker den samme befolkningsprosenten, men med vesentlig større utstrekning i areal. Dette betyr at deltidskorps har større utfordringer i forhold til bemanning, avstander inkludert kjøretider, logistikk, avstander til bistand, utstyr m.m. Når vi tar med at deltidsansatte representerer 3 ganger så mange ansatte, så viser dette at en liten del av ansatte i beredskap blir forfordelt i forhold til resten.
Dette kan selvfølgelig snus slik at man sier at siden de heltidsansatte er så få i forhold så er det viktig med økt kompetanse, men sett ut i fra hvordan hverdagen er så blir dette feil. 

Heltidsansatte går i turnus på en stasjon som er døgnbemannet med x antall mannskaper. Deltidsstasjoner er bemannet med vaktlag på hjemmevakt eller med mannskaper i frivakt med kun innkalling ved behov. Dette resulterer i at de heltidsansatte har helt klare fordeler og muligheter med tanke på erfaring og kompetanse heving/bygging internt i forhold til deltid. 
For alle de kommunene som har deltidsmannskaper uten rullerende vaktlag så har man i utgangspunktet ikke oversikt over hvem eller hvor mange mannskaper som kommer ved en utalarmering.

Rekrutteringsproblemer
Det viser seg også at det har blitt vanskeligere å rekruttere etter hvert som tiden går. Her ser det ut til at dette henger sammen med at fritiden har blitt mer verdifull for den enkelte og at avlønningen i deltidskorps er for lav sammenlignet med avlønningen som hovedarbeidsgiver har. Når man setter dette opp i mot avtaleverket for avlønning av deltidsansatte, som har annen hovedarbeidsgiver enn kommunen, så ser vi at dette generer et økonomisk tap for den enkelte ved oppmøte innenfor vanlig arbeidstid. 
Her kan selvfølgelig den enkelte kommune lage lokale særavtaler for å sikre en høyere avlønning, men med dagens kommuneøkonomi så er dette svært vanskelig å få til erfaringsmessig.

Fremtidens ønsker og behov
Ansatte i deltidsstillinger i beredskap må få en avlønning som ikke medfører tap for den enkelte. I tillegg må det gis tilgang til utdanning og kompetanseheving til et akseptabelt nivå som kan tas lokalt i forskjellige moduler gjerne basert på deltidsreformens grunnkurs, men med instruktører og forelesere som holder tilsvarende standard som det som benyttes til tilsvarende utdanning nasjonalt. Dette er nødvendig for å sikre at mannskaper i deltidsstillinger er i stand til å ivareta sikkerheten til innbyggerne og seg selv på en best mulig måte i alle typer situasjoner og hendelser. Sikkerheten og beredskapen for Norges innbyggere og mannskaper ansatt i deltidskorps må være tilfredsstillende ivaretatt i hele Norge og ikke bare der hvor det er heltidskorps.


DSB svarer

Som Olav Eriksen riktig påpeker er det også med dagens utdanningsmodell forskjell på utdanningstilbudet og kompetansenivået hos henholdsvis hel- og deltidspersonellet, selv om innføring av en ny og desentralisert utdanningsmodell for deltid har vært et positivt tiltak for å øke kompetansen hos dette personellet. Imidlertid mener direktoratet at dette ikke må være til hinder for å endre utdanningen av heltidspersonellet i brannvesenene.

Direktoratet mener at fremtidens heltidsansatte i brannvesenet skal ha kompetanse til å arbeide innenfor brann- og redningstjenestens område med ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre redningsinnsatser og følge opp redningsinnsatser. Nye typer risiko og sårbarhet og økende forventningskrav i det komplekse og globaliserte samfunn, krever stadig mer av tilsatte i brann- og redningstjenesten. Dette er en utvikling direktoratet mener må møtes med en betydelig lengre og mer omfattende utdanning. Det er også etter direktoratets oppfatning viktig at den fremtidige utdanningen blir mer allsidig, slik at den bidrar til at tilsatte i brannvesenet i fremtiden kan ha et bredere funksjonsområde enn hva tilfellet er i dag. Dette mener vi vil bidra til økt ressursutnyttelse og reduksjon av samfunnets sårbarhet.
Økt kompetanse hos heltidsansatte i brannvesenet mener vi heller vil styrke enn svekke kompetansen hos de deltidsansatte. Økt samarbeid mellom brannvesen og mellom hel- og deltidspersonellet vil bidra til en effektiv og god utnyttelse av den totale ressursen brannvesenet representerer, og i den sammenheng vil økt kompetanse kun ha en positiv virkning.

Olav Eriksen er bekymret for at kompetanseheving av heltidsansatte vil gi deltidskorpsene enda større problemer med å kunne gjøre rede for tilfredsstillende kompetanse i henhold til HMS-kravene. Jeg klarer ikke helt å følge denne argumentasjonen. Helse, miljø og sikkerhet har også i dag høyt fokus hos brannvesenene og det er ingen tvil om at god kompetanse reduserer risikoen under innsats. Økt kompetanse hos heltidspersonellet vil i denne sammenhengen kun ha en positiv effekt på HMS-situasjonen for tjenesten.
Hva angår utdanning av utrykningsledere deltid, vil direktoratet i 2007, som en oppfølging av kompetansekrav til personell i deltidsbrannvesen fra 1.januar 2007, utarbeide et forslag til hvordan utdanningsmodellen for utrykningsledere på en mest mulig hensiktsmessig måte kan justeres, uten at det går på bekostning av det faglige innholdet. Med de erfaringer vi så langt har med den desentraliserte opplæringen av deltidsmannskaper, er vi ikke fremmede for å utvikle en tilsvarende modell for utrykningsledere deltid. Direktoratets forslag vil bli oversendt justisdepartementet. 

Arnstein Pedersen, avdelingsleder i enhet for kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

COMMENTS