Etter snart 30 år i redningstjeneste som brannmann og ambulansearbeider, har jeg heldigvis ikke møtt så mange med denne innstillingen.
Heldigvis går verden videre og nye ivrige generasjoner tar over, ellers hadde nok kanskje Holger-Nilsen metoden enda vært en del av vår hverdag. skriver Aardal.
Med en slik holdning til dine kollegaer som her kommer til uttrykk, så håper jeg for kollegaene sin del at du vurderer å finne deg noe annet å gjøre på.
Da jeg startet min karriere var jeg glad for den erfaring og avhengig av den kunnskapen som mine eldre kollegaer kunne tilføre meg.
Profesjonskamp etatene imellom er en bremsekloss på utviklingen og kvaliteten på arbeidet som utføres på skadestedet. Sammen er vi mye sterkere, og vi har mye å tilføre hverandre.
La oss sette pasienten i fokus!
Aardal skriver at det er spesielt brannfolk som er negative til denne metoden, på tross av at de aldri har satt seg inn i hva hurtigfrigjøring dreier seg om.
Jeg vil her gjøre oppmerksom på at metoden med kjettinger og vinsj er et resultat av et prosjektarbeide mellom Oslo brann- og redningsetat og Ambulansetjenesten i Oslo høsten 1998. Dette var brannmenn og ambulansearbeidere med lang erfaring innenfor redningsarbeid. Vi kan derfor ikke hevde at ”dette er noe NLA tull”.
Kjettinger og slingser har vært en del av det verktøyet brann- og redningsetatene har brukt i alle år, men metoden som prosjektet i Oslo kom frem til er ny og kommer i tillegg til alt annet verktøy vi bruker ved frigjøring.
Hva er hurtigfrigjøring, jo det er å få pasienten hurtigst mulig ut fra bilvraket uavhengig av hvilket verktøy man bruker. Her kommer også erfaring inn i bildet.
Det har også i Bergen vært arrangert TAS 2 kurs av NLA og det er gode kurs, som så mange så mulig bør delta på.
La meg tilslutt fastslå. Hurtigfrigjøring virker!!
COMMENTS