Kollegastøttene

Det er en våt høstkveld i oktober. Stemningen i stua er god. Guttene sitter og slapper av etter å ha fortært en bedre middag. Regnet ute trommer lett på vindusruta. Det er godt å være inne. Dagen har forløpt greit uten de største utfordringene. Plutselig går alarmen. Den skarpe stemmen fra høytaleranlegget skjærer gjennom den gode summingen i stua. ”Det har kommet melding om en bilulykke på E39. Front mot front. To biler involvert”. Pulsen stiger. Blikk veksles fort før det bærer av sted til bilen. Vel fremme på ulykkesstedet kan vi raskt konstatere at det ikke ser bra ut. To biler har blitt til en. Rutinen tar overhånd. Jeg gjør det jeg skal. Det som er min oppgave. Unngår å møte blikket til dem i bilen. Ser blodet. Kjenner luktene. Konsentrerer meg om å gjøre det som er min jobb på vogna. På vei tilbake til stasjonen er stemninga i bilen anspent. Et dødsfall. Kritisk for tre. En av dem er en gutt på fem år. Tankene går. Pulsen er roligere, men jobber fremdeles hardt. Jobber med å ta inn alle inntrykkene.

Brannvesenet Sør-Rogaland IKS
Mandag 21. november startet Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) opplæringen av 11 ferske kollegastøtter. Gjennom et fire dager langt kurs med psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen fra Senter for Krisepsykologi i Bergen, har deltagerne fått lære om typiske og normale stressreaksjoner, hvordan ta vare på kollegaer i det daglige, hvordan gjennomføre gruppesamtaler etter kritiske hendelser (debriefing/defusing) og typiske stressreaksjoner etter operativ innsats.

– Banebrytende
– Det Brannvesenet Sør-Rogaland IKS gjør nå er banebrytende arbeid for brannvesener i Norge. Flere brannvesen har i dag kollegastøtteordning, men det er kanskje ingen som har hatt en så grundig opplæring før, sier psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen. 
Han har jobbet med opplæring av kollegastøtte i nødetater siden 1988 og arbeidet som ressursperson for politiet i snart 25 år. Han har utviklet den kollegastøtteordningen (KSO) som politiet har hatt siden januar 1995 og han har selv hatt de 17 første grunnopplæringene for denne etaten (har de siste årene vært hyppig brukt av Justis- og politidepartementet som konsulent vedrørende utvikling av slike tiltak i politi- og lensmannsetatene).

Større aksept
I Norge kom kollegastøtte som et organisert støttetiltak i begynnelsen av 1990-årene. I både Oslo og Asker og Bærum politidistrikter ble det etablert støtteordninger på slutten av 80-tallet. Disse var ment som tiltak for å hjelpe personell etter særs belastende hendelser, uten at dette var rene kollegastøtteordning slik vi bruker betegnelsen i dag. Det første forsøket på å etablere en slik ordning kom i 1990 da lensmannsetaten i Rogaland valgte ut, gav opplæring til og startet et slikt tiltak. Opplæringen strakte seg over tre dager med til sammen 20 timers undervisning. Det var en start og både ledelsen og de ansatte mente at dette fungerte. Dette første forsøket på å organisere kollegastøtte ble på mange måter en pilot som siden ble en modell for den kollegastøtte-ordningen som det norske politiet har i dag.

Politiet har for alvor fått i gang sin kollegastøtteordning og flere og flere brannvesen har begynt å følge etter. Men du skal ikke mer enn 25 år tilbake i tid da kollegastøtteordning var et skjellsord i mange blålysetater.
– Etter Åsta – ulykken i 2000 kom det frem at kollegastøtteordningen hadde vært et nyttig hjelpemiddel for mannskapene etter ulykken. Dette var nok med på å myke opp manges oppfatning av ordningen, sier Kristoffersen og legger til: – Du er ikke nødvendigvis en dårligere brannmann selv om du viser følelser.

Hva er en kollegastøtte?
En kollegastøtte er en ansatt, en kollega, som er utvalgt etter forslag fra de ansatte, og formelt utpekt av AMU. De skal være støtteperson for sine kollegaer ved ulike vanskelige situasjoner eller uønskede hendelser. En kollegastøtte vil kunne være til hjelp ved bearbeidelse av sterke inntrykk etter større hendelser. I tillegg kan vedkommende være til hjelp eller støtte dersom du behøver noen å snakke med om noe blir vanskelig. Det kan også være saker av privat karakter. 
– Det har lenge vært et ønske om en kollegastøtteordning i BVSR. Vi har sett på ambulansen som har en god kollegastøtteordning og har ønsket å få til noe lignende her hos oss. Det har vært en form for kollegastøtteordning tidligere, men det har aldri vært i noen organisert form før. Det har gjerne vært en runde med prat i stua etter at vi har kommet inn på stasjonen etter en hendelse, men ikke noe mer enn det, sier Tom Meyer, nyutdannet kollegastøtte og koordinator for kollegastøttene i BVSR.

Kollegastøttens styrke
Når det oppstår en krisesituasjon, kan personen det gjelder selv kontakte kollegastøtten, eller så tar kollegastøtten direkte kontakt med vedkommende. Ledelsen i virksomheten kan også be kollegastøtten engasjere seg. Men det er i forhold til de mer dagligdagse situasjonene at kollegastøtte viser sin styrke. Når det gjelder ansatte som blir syke, enten det er jobbrelatert sykdom eller ikke, så har vi helsevesenet, og bedriftshelsetjenesten, som kan yte profesjonell hjelp. Om en bedrift eller organisasjon rammes av større dramatiske hendelser, så vil spesialister alltid være tilgjengelige for å bistå. Det er først og fremst når det gjelder de mindre synlige belastningene at kollegaer kan fange opp hva som skjer og hvem som er berørt.
– Vi kommer ikke til å komme inn direkte etter en hendelse, men ta kontakt 24 til 72 timer etter en hendelse. Det er viktig å la kroppen få roe seg ned etter en hendelse. La inntrykkene falle. For så å ta opp igjen inntrykkene når man har fått roet seg ned, sier Meyer, som er spent på hvordan den nye ordningen vil bli tatt i mot av resten av brannvesenet.

Taushetsplikt
Alt som blir tatt opp i møtet mellom en medarbeider og en kollegastøtte behandles konfidensielt. Alle kollegastøtter har taushetsplikt. Ingen fra ledelsen kan kreve noen form for rapportering fra møtet. Det eneste som registreres er antallet møter som har funnet sted.
– Vi er ikke her for å revolusjonere brannvesenet. Det er heller ikke vår jobb å erstatte verken HMS–system eller verneombud. Vi håper å kunne bli et viktig verktøy for alle ansatte og ledere, avslutter Meyer.