Utgangspunktet for øvelsen var å rappellere ned fra fjerde etasje på brannstasjonen og opp igjen ved egen hjelp. Det ble brukt to 25 meters dynamiske tau. Hovedtauet hadde taubrems av typen ID, mens sikringstauet hadde en friksjonsknute som går under benevnelsen ” Prusik”(se tegning). Tauene hadde uavhengige forankringer. Utrykningsleder Lars Uddå gikk ut fra fjerde etasje. Da han skulle passere vinduene i tredje etasje sparket han fra, men han ble straks redd for å gå rett inn i vinduet og slapp opp bremsen. Så går ting plutselig veldig fort og han konsentrerer seg om å treffe bakken med beina. – Hadde jeg sluppet opp bremsen eller sluppet taket i sikringsknuten så hadde ikke dette skjedd, men ting gikk plutselig veldig fort. Idet jeg så ned var jeg bare to meter unna bakken og jeg tenkte da bare på å treffe med beina for å skåne kroppen, sier Lars Uddå.

To måneder etter ulykken er det ene beinet ganske bra. Det andre beinet krever fortsatt en del behandling og det vil ta tid før han er tilbake på jobb. Han er klar på alvoret i situasjonen og ansvaret.
– Jeg falt over åtte meter og er klar over at jeg trolig hadde blitt drept hvis jeg hadde falt med kroppen i bakken. Alvoret i dette betyr at vi alle må lære av hendelsen. Likevel ønsker jeg at vi kan fortsette med tauredning hos oss. Vi lærer jo på grunnkurset på Norges Brannskole at vi skal kunne drive tauredning inntil 25 meter, men jeg innser at begrensninger bør settes ut ifra lokal risiko og kompetanse selv om riktig utstyr skal forhindre at dette skjer igjen, sier Lars. Han var selv ansvarlig for øvelsen.

Prosedyrer skal gjennomgås
Utgangspunktet for etablering av tauredning på Nesodden var en hendelse noen år tilbake i tid hvor et barn hadde falt ned en skråning. Brannvesenet kjøpte da inn sikringsutstyr for eget personell slik at man kunne ta seg ned til en nødstilt. Etter hvert ble mer utstyr kjøpt inn og man begynte å øve med rappellering.

– Da vi kjøpte inn det første sikringsutstyret var det ikke intensjonen at mannskapene skulle henge fritt. Utstyret var ment til bratte skråninger hvor det var mulig å få annet feste også. Underveis som utstyr og kompetanse økte, søkte man så nye utfordringer. Lærdommen av dette er at vi må være tydelige på hvor grensene for vår innsats går og hva vi skal øve på. Prosedyrene for dette skal nå gjennomgås, sier brannsjef Ole Bjørn Kaasa.
Han mener at mindre brannvesen må være bevisste på hvilke oppgaver de skal og kan utføre.
– I mindre brannvesen må vi konsentrere oss om å være gode på våre primæroppgaver. På Nesodden er vi kanskje best i landet på First Responder-tjeneste fordi vi har mange av disse oppdragene. Vi kommer imidlertid aldri til å bli gode nok på spesialiserte oppgaver som tauredning og farlig gods fordi vi nesten ikke har slike oppdrag. Da må vi be om bistand fra nabobrannvesen med riktig kompetanse og det er ikke noe problem i Oslo-regionen, sier brannsjefen

Etter ulykken
Lars ble umiddelbart etter ulykken hentet med luftambulansens helikopter og fløyet til Ullevål sykehus. Det ble gjennomført debriefing av kollegaer og samtale med kona til Lars raskt etter ulykken. Oppfølgingen fra kollegaer og arbeidsgiver har vært bra og viktig på veien tilbake.
Ulykken ble rapportert til arbeidstilsynet med en gang, men brannvesenet har ikke fått noen tilbakemelding derfra. Politiet har ikke avsluttet saken ennå.
– Per i dag har vi ingen tauredningstjeneste fordi politiet fortsatt har vårt utstyr, men vi vil nøye gå gjennom hva vi trenger av utstyr og hva vi skal kunne utføre av tjenester i fremtida. Det er nok ikke noe problem å finne enkeltpersoner som er veldig gode på enkelte oppgaver, men spesielt i deltidskorps er det vanskelig å opparbeide og vedlikeholde god nok kompetanse på mange felter. Nå får vi bare være glad for at det tross alt gikk relativt bra med Lars og lære av dette, avslutter Kaasa. Han roser både Lars og hans kone Kristine for at de har greid å takle situasjonen med stort pågangsmot.