Et øvelsesfelt i særklasse
John Refsnes, orlogskaptein og fagleder brann og havari ved KNM Tordenskjolds skole for skipsteknikk og sikkerhet eller Trippel S, er med rette stolt av SSS som feiret sitt 50 års jubileum i 2004. Sikkerhetssenteret er lokalisert på Haakonsvern Orlogsstasjon rett utenfor Bergen og het tidligere Havari og ABC-vern skolen.
SSS
Seksjonsleder, orlogskaptein Geir Johnsen, kan fortelle at stillingen fagleder i denne forbindelsen betyr at man er sjef for en av avdelingens fire fagseksjoner: Brann/havari, Sjømannskap, Sanitet og ABC/miljø. Senteret har 23 offiserer og til enhver tid 15 vernepliktige som drifter de daglige gjøremål. SSS kan tilby et utall av ulike kurs som det vil ta alt for mye plass å kommentere her, men det faktum at de også utdanner 600 militære røykdykkere i året sier det meste om kapasiteten.
Alle ansatte på senteret er rekruttert fra ulike deler av marinen, noe som utgjør et mangfold av erfaringer som brukes aktivt i undervisningen.
Johnsen forteller videre at SSS er den eneste skolen som kjører ”Sjøfartsmedisinkurs” og det er merkbar interesse for slike kurs også fra det sivile samfunnet, da dette kurset etter hvert er blitt ”krav” for å bli godkjent som sjømannslege i Norge.
Realistiske øvelser
John Refsnes er den perfekte guide der han loser oss gjennom skoleområdet og når vi stusser på et dørskilt der det står sminke, kan han fortelle at realistiske øvelser er en viktig del av virksomheten. De rutinemessige øvelsene som holdes om bord på de ulike fartøyene holder mannskapene oppdaterte og skjerpet.
– Vi flytter kort sagt aktivitetene ut der de skal brukes. At markørene er skikkelig sminket gjør øvelsen enda mer realistisk, sier Refsnes.
Refsnes kan videre fortelle at de var tungt inne i gigantøvelsen Barents Rescue både under planlegging og gjennomføring. Foruten opplæring og øvelser, så utfører SSS generelle sikkerhetskontroller om bord på Sjøforsvarets fartøyer etter oppdrag fra Sjef Kysteskadren og Sjef Kystvakten.
Strenge krav
– Vi setter strenge krav til fysisk og psykisk skikkethet av røykdykkerelevene. Til tross for at alle rekrutter i utgangspunktet gjennomgår en fysisk test i starten av sin militære karriere, gjennomfører vi en fysisk opptaksprøve her på senteret som krever at rekruttene yter maksimalt. Vi prøver å forberede de fremtidige røykdykkerne på de harde realiteter som kan møte dem dersom de må utføre en slukkeinnsats om bord. En røykdykkerinnsats om bord på et fartøy er spesielt på alle måter og er en meget krevende oppgave. Stålet gjør sitt til at varmen blir mer påtagelig, forholdene er trange og ikke minst så må man regne med å løse oppgaven selv. En røykdykker som skal gjøre en varm innsats under slike forhold fortjener at vi sørger for at de er skikket for oppgaven ved strenge tester, god opplæring og varierte rutinemessige øvelser. Om man har klaustrofobi, så merker man det når man skal gjennom vår krypekanal. Ikke bare er det trangt, men man må også under vann for å kunne forsere hindringer. All vår utdannelse er tilpasset de forhold man skal jobbe under når man er på et fartøy og krypekanalen egner seg utmerket i så måte, sier Refsnes.
Driftsleder på feltet Kapteinløytnant Øyvind Grundberg til v. og orlogskaptein John Refsnes har all mulig grunn til å være stolte av øvelsesfeltet
Øvelsesfeltet
Når man har bedrevet brannvern og røykdykkeropplæring i 50 år så sier det seg selv at man fra første stund også opparbeider seg et øvelsesfelt. Når man anla slike felt den gangen så tok man ikke på langt nær de samme miljømessige hensyn som det er naturlig at man tar i dag.
– Følgen av dette ble at det gamle feltet måtte stenges i 1992. Dette vanskeligjorde videre drift ved marinebasen, men vi hadde stor forståelse for vedtaket og gikk straks i gang med å se oss om etter andre øvelsesfasiliteter vi kunne benytte. Et røykdykkerkurs uten realistiske praktiske øvelser var utenkelig og vi leide oss inn på NUTEC i Bergen der vi i tillegg til de fasilitetene de allerede hadde, installerte Sjøforsvarets egne slik at feltet ble mer tilpasset vårt behov. Det har fra første stund aldri vært tvil om at dette var en god, men allikevel midlertidig løsning.
Planleggingen av et nytt øvelsesfelt kom tidlig i gang og vi la stor vekt på å lage et anlegg som var tilpasset dagens og kanskje fremtidens miljømessige krav. Den gangen Haakonsvern ble anlagt så var det kun spredt bebyggelse på utsiden av det militære området. I dag ser det helt annerledes ut i og med at Bergen by ekspanderer, veiene blir bedre og folk flytter lenger og lenger ut av byen. Der vi i området rundt leiren tidligere bare så skog, ser vi i dag både eneboliger og blokker. En av målsetningene med det nye feltet var at beboerne av disse knapt nok skulle merke at det var et øvelsesfelt innenfor basens gjerder, sier orlogskaptein Refsnes.
Det nye feltet
Det var ikke uten stolthet de i 2000 kunne åpne det nye øvelsessenteret for bruk. Alt var nytt og riggene som de hadde bygget opp på NUTEC, lot de stå igjen. Feltet består i all hovedsak av fem bygninger som ved første øyekast ikke skiller seg vesentlig ut fra annen moderne bygningsmasse. Det eneste bygget som skiller seg ut er helikopterdekket og det er røyken fra dette og pipen på brannbygget, som er det eneste synlige beviset for at det faktisk er et øvelsesfelt for brannfolk på Haakonsvern. Den ene bygget er tilegnet opplæring i ABC som er et samlebegrep for de tre hovedgruppene atom, biologiske og kjemiske våpen.
Det tredje bygget inneholder en unik havaritrener. Man kan spørre seg om hvordan man praktisk skal kunne øve på potensielle havarisituasjoner og svaret står nå foran oss i form av en tre dekks høy (6 meter) bevegelig installasjon. Hendelsesforløpene i simulatoren er manuell og/eller datakontrollert og kan illustrere ulike havarisituasjoner. Man kan fra 21 ulike deler av skroget trykksette simulerte lekkasjer med 1 eller 7 bars trykk. Det faktum at simulatoren kan helles 150 begge veier med varierende hastighet, gjør at man virkelig føler skikkelig sjøgang. Vannet som trykkes inn gjennom simulerte revner i skroget blir værende inne i simulatoren opp til ca 170 cm over dørken, før overløpventiler sørger for at vannstanden ikke stiger ytterligere.
Fra sin plass i kontrollrommet har operatørene full oversikt og kontroll over alle deler av feltet.
Kontrollrommet er vegg i vegg og man kan gjennom store vinduer følge elevens arbeid. Dersom det skulle komme til en nødsituasjon, så kan man slippe ut det skvulpende vannet (60m3) på imponerende 102 sekunder. I tillegg så kan man via flere høyttalere høre ulike, effektfulle lyder som for eksempel lyden av stål mot stål og diverse andre lyder man kan komme til å høre i en havari/krigssituasjon. Resultatet av det hele er en simulator som nesten overgår seg selv i og med at man kan bli forledet til å tro at man befinner seg i en virkelig havarisituasjon. ”Brannmannens” utsendte fikk gleden av å prøve simulatoren i fra installasjonens eget kontrollrom og kunne konstatere at dette var både Tusenfryd og Disneyland på en gang, i det minste fra vårt bokstavelige tørre ståsted. For de elever som skal øve tetting, slokking og evakuering under slike forhold er nok virkeligheten en helt annen. Forholdene vil kreve det maksimale av hver og en og man kan vel knappest tenke seg en mer realistisk øvelse under meget trygge og kontrollerte former.
Røykdykkerhus
Kjære kollegaer, her er øvelseshuset dere ønsker dere! Her finner man tre etasjer med utfordringer, eller skal vi si dekk med utfordringer, for det er tross alt et fartøy dette skal illudere. Uansett hvilken vei og i hvilke etasje man velger å gå inn, så kommer man først til et briefingrom der de siste forberedelsene til øvelsen gjøres. De samme rommene er også godt egnet til evalueringer i etterkant av øvelsen. Det brukes kun propan i huset og man kan lage ulike typer branner i ulike typer rom. Med unntak av briefingrommene, kan alle rom fylles med øvelsesrøyk via 12 store datastyrte røykmaskiner og man kan bestemme røyktettheten fra en skala mellom 10 – 100 %. Ekstremt sterke lyskastere setter også sitt preg på den helhetlige effekten. Her er det viktig at man gjør de rette grep, slokker de ulike brannene på riktig måte og med det rette slokkemiddelet.
Dersom man for eksempel glemmer å slå av hovedbryteren i rommet som skal forestille et tavlerom, så vil dette bli registrert i dataprogrammet via en føler i bryteren. Det er også følere som registrerer hva slags slokkemiddel man velger å benytte på de ulike branner. Her er det alle tenkelige rom som man også kan finne om bord i et fartøy som motorrom, bysse, generatorrom, lugarer, lager, radiorom, osv.
Huset er såpass stort at det uten problem kan kjøres to ulike øvelser der samtidig uten at lagene vil merke hverandre.
Brannene kan styres på tre ulike måter:
– Lokalt, ved at den tilstedeværende instruktør håndterer en fjernkontroll.
– Manuell-PC kontroll, ved at man via PC styrer hendelsesforløpet.
– Automatisk, ved å igangsette et av de forhåndsprogrammerte øvelsesprogrammene.
Huset inneholder også en hall der man kan prøve ulike slokkemidler på ulike branner. Her lærer man de helt grunnleggende ferdighetene man trenger før man kan gå videre til mer utfordrende oppgaver. Man kan begynne i det første av fire avlukker som ligger side om side med et lite branntilfelle for så å forsette til neste avlukke der scenariet er litt større og annerledes.
Som lovet så er det miljømessige problemstillingen så absolutt ivaretatt. Sett fra utsiden så likner også dette huset på et hvilket som helst industribygg og man må bli fortalt at det er et røykdykkerhus før man forstår det. Her er det ingen sot rundt dørene og røyken fra sigaretten til den ene eleven som smugrøyker, utgjør mer forurensning enn det som huset slipper fra seg. Alt renses, fra øvelsesrøyken til slokkevann og pulver som benyttes.
Helikopterdekket
Dette er som sagt det eneste objektet som avgir røyk til omgivelsene. Her kan man simulere brann i selve helikopteret eller væskebrann i underkant, eller begge deler. Også her er det propan som blir brukt og instruktøren styrer hele scenariet fra hangaren på helikopterdekket.
Kontrollrommet
Som seg hør og bør har man på et moderne øvelsesfelt et kontrollrom. Selve rommet er lokalisert i 2. etasje i et sentralt beliggende bygg og operatørene kan monitorere alt som skjer på feltet, enten via PC eller via de store vinduene som vender ut mot helikopterdekket. Via tre PC-er kan man også styre øvelsene etter behov og iverksette nødprosedyrer dersom det skulle være nødvendig. Røykdykkerhuset kan for eksempel tømmes for røyk på få sekunder.
”Brannmannen” takker en meget entusiastisk orlogskaptein John Refsnes for omvisningen og prøver så godt vi kan å skjule misunnelsen som utvilsomt synes i øynene våre. Vi må nok bare innse at et slikt øvelsesfelt er noe vi bare kan drømme om.
COMMENTS