Nordre Follo brannvesen IKS (NFB) er et interkommunalt selskap som dekker kommunene Oppegård, Ski og Enebakk. NFB har brannstasjon på Oppegård med fire mann døgnkasernert, mens stasjonen i Ski har fire mann dagkasernert. På kveld og helg er beredskapen organisert med to mann døgnkasernert og to mann på hjemmevakt. Stasjonen i Enebakk har deltidsmannskaper.
Søndre Follo brannvesen IKS (SFB) dekker kommunene Ås, Frogn og Nesodden. SFB har tidligere hatt stasjoner i Ås og Frogn. Disse er nå erstattet av ny stasjon på Korsegården ved E6. Stasjonen har fire mann døgnkasernert.

Striden står om området Nordby og Tandbergløkka som ligger i Ås kommune. Tidligere i år sendte NFB et forhåndsvarsel om krav på 2,17 millioner kroner for å dekke beredskapen i nevnte områder. Dette ble senere nedjustert til 1 million kroner. Ås kommune har avvist kravet og viser til at de kjøper branntjenester av SFB som overholder alle krav til innsatstider i områdene.
I et brev som Ski kommune nå har sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus peker kommunen på at Ski og Ås har felles tettsted i Nordby og Tandbergløkka i Ås kommune og Ski sentrum i Ski kommune. På vegne av Ski kommune foretar NFB ensidig utrykning til disse to områdene i Ås kommune. Ski kommune har derfor bedt NFB om å sende regning for beredskapskostnadene, inklusiv utrykninger, til Ås kommune for nevnte områder, heter det i brevet.
I brevet vises det også planlagt videre utbygging av området vil føre til ytterligere beredskapsmessige og økonomiske konsekvenser for NFB.

Slokke- og samarbeidsavtale
Søndre Follo Brannvesen IKS og Nordre Follo Brannvesen IKS underskrev 15. desember 2007 en slokke- og samarbeidsavtale som i detalj regulerer utrykninger til grenseområdene Nordby og Tandbergløkka.
I slokkeavtalen heter det at Nordby og Tandbergløkka er felles tettsteder med Ski tettsted. SFB og NFB skal derfor samarbeide beredskapen i dette området. Ski brannstasjon ligger utrykningsstrategisk nærmest tettstedet med kortest innsatstid. Ved melding om brann i området skal NFB rykke ut med mannskapsbil med fire mann og SFB rykker ut med nødvendige enheter.
Ved automatisk brannalarm i området rykker NFB ut med mannskapsbil med fire mann.
All utrykning skal etter avtalen godtgjøres etter KS sine satser for slokkehjelp med minst tre timer. Avtalen er ikke oppsigelig, men må reforhandles mellom partene.

Tar ikke samfunnsansvar
NFB har krevd at kostnadsfordelingen i avtalen reforhandles og at Ås kommune skal betale for beredskapen. Det er ikke kommet til enighet om dette.
I brevet skriver Ski kommune videre at de beklager at Ås kommune ikke tar sitt samfunnsansvar og vedtar at SFB skal tilslutte seg den gjensidige avtalen mellom brann- og redningsvesenene og Alarmsentral Brann Øst. ABØ må ha muligheten til å kalle ut nærmeste utrykningsenhet uavhengig av kommunegrenser. SFB har ikke underskrivet avtalen som gjør dette mulig. Situasjonen i dag er at ABØ ikke får utført den jobben de skal på best mulig måte, heter det i brevet.
Ski kommune stiller avslutningsvis i brevet spørsmålet om dimensjonering av beredskapen skal foretas ut fra ROS-analyse eller innbyggertallet, eller begge deler? Uansett anser Ski kommune at kostnadene til beredskap i nevnte områder vil øke som følge av at NFB må øke beredskapen i deler av Ås kommune. Ved å holde beredskapen så lav som regelverket tilsier, vil dette medføre en svekkelse innenfor kommunene NFB skal betjene fordi NFB stadig må rykke ut til Ås kommune. På bakgrunn av dette anser Ski kommune at det er urimelig at Ås kommune bare dekker timekostnaden ved utrykning og ikke en del av de faktiske beredskapskostnadene.
Ski kommune ber Fylkesmannen beredskapsavdeling om å se på saken og treffe nødvendige vedtak slik at Ås kommune betaler for den tjenesten de får.

Samarbeid kun èn vei
Brannsjef Ole Bjørn Kaasa i Søndre Follo brannvesen IKS har et ganske annet syn på saken enn den fremstillingen som Ski kommune har i brevet. Han mener kravet handler om samarbeid på en parts premisser og ønske om inndekning av utgifter til beredskap i egne kommuner.
– NFB har ikke ansvar for beredskapen i Ås. SFB dekker alle krav til innsatstider i sitt område og har mindre enn 10 minutters innsatstid til de omtalte områdene. Etter dimensjoneringsforskriften har området krav til 20 minutters innsatstid og etter vår ROS-analyse er det ingen forhold som tilsier at kravet til beredskap og innsatstider må styrkes som følge av risikoen i området. Området består av spredt bolig- og næringsbygg med ca. 1600 innbyggere. Større bygninger og omsorgsboliger er sprinklet. Det er derfor ikke hold i Ski kommune og NFB sine påstander om at de dekker beredskapen i området, sier Kaasa.

– Slokke- og samarbeidsavtalens intensjon er slik vi ser det, å sikre at raskeste enhet blir varslet ved alvorlig brann/ulykke og fremme samarbeid om brannberedskapen i felles tettsted. Begge brannvesen rykker samtidig ut ved melding om alvorlig brann/ulykke og tidsforskjellene er i det store og hele helt marginale. Avtalen er fra vår side ment å skulle gå begge veier til beste for våre innbyggere. Siden antall utrykninger kan være ulikt fra år til år, har partene blitt enige om at KS sine satser for slukkehjelp skal benyttes. De siste år har antall utrykninger pr.år vært under 20, og begge parter har fakturert hverandre. At NFB foretar ensidig slukkehjelp som medfører at deres egen beredskap blir svekket, er vi derfor uenige i.

Beredskap over forskriftens krav
– NFB har valgt en beredskap i Ski som ligger over dimensjoneringsforskriftens krav. Dette må de gjerne gjøre, men når de fremstiller det som om SFB ikke klarer å dekke egne krav reagerer vi. Kravet til beredskap i Ski tettsted er dagkasernering, og innbyggerandelen fra Ås kommune i tettstedet har ingen innvirkning på dimensjoneringsgrunnlaget. NFB kan når som helst bestemme seg for endre beredskapen eller legge ned sin brannstasjon i Ski uten at dette har noen innvirkning på vårt krav til beredskap i området. Vi dekker uansett alle krav til innsatstider med god margin. Ås kommune har derfor tatt sitt samfunnsansvar i uoverskuelig fremtid, sier brannsjef Kaasa

SFB har på bakgrunn av manglende samarbeidsavtaler med nabokommuner vedrørende kostnader, samt den uenighet som er oppstått med NFB, valgt å ikke skrive under på Alarmsentral Brann Øst AS (ABØ) sin gjensidige avtale om utalarmering.
– ABØ har gjennom brannvernlovgivningen og den inngåtte slokke- og samarbeidsavtalen det nødvendige grunnlag for å utalarmere raskeste og tilstrekkelige styrker ut i fra den nødmeldingen som mottas. Dersom dette ikke var tilfelle ville vi også ha måttet inngå tilsvarende avtaler med omkringliggende 110-sentraler. SFB grenser i dag mot 3 andre 110-sentraler hvor det ved melding om alvorlig brann/ulykke er like avgjørende for utfallet at raskeste enhet blir benyttet. Vi er imidlertid av den oppfatning, og har erfaringer som tilsier at dette ivaretas av 110-sentralene på en betryggende måte for oss og innbyggerne.

SFB har også fått vurdert NFB sitt krav av kommuneadvokat.
– Konklusjonen var at avtalen er inngått mellom to selvstendige rettsubjekter (interkommunale selskaper) og således ikke et forhold mellom kommunene. NFB må derfor akseptere den avtale som er inngått eventuelt må de fremme sak via det ordinære rettsapparatet med det formål å få tilsidesatt avtalen.
– Det mest uheldige i saken er imidlertid at innbyggerne kan føle usikkerhet, og det er jo nettopp det vi i beredskapsetatene absolutt ikke burde medvirke til. Vi mener derfor at Ski kommune og NFB ikke er sitt ansvar bevisst. Vår hovedoppgave skal være og er å forebygge og skape trygghet rundt vår tjeneste. Det er dessverre bare å innse at man noen ganger må bruke tid på ting som er helt unødvendig og man helst skulle vært foruten, sier Kaasa.

Lars Brenden,
Brannmannen

Ser utviklingen
Dag Holte er brannsjef i Nordre Follo brannvesen IKS. Brannmannen stilte han følgende spørsmål:
Hvorfor er det ikke godt nok at dere forholder dere til gjeldende avtale og får betalt for utrykningene?
– Vi rykker ut mye og stadig hyppigere til det omtalte området. Det er også slik at området skal bygges ut mer med den konsekvens at det vil utgjøre en større belastning for oss i fremtiden. Da mener vi, slik KS påpeker, at NFB bør få en godtgjøring for beredskapen i området. I dag føler vi og politikerne at vi sponser Ås kommune med beredskap. Dessuten er ikke nåværende avtale i tråd med gjeldende regelverk og har ført til at begge brannvesen har fått et avvik fra DSB, sier Holte.

Er det slik at Nordre Follo brannvesen IKS ønsker å drive inn penger for å subsidiere egen beredskap som ligger overfor forskriftskravet?
– Nei, det er det ikke. NFB har oppgradert sin beredskap de siste årene på grunn av utviklingen i området og ut i fra risiko og sårbarhet. Vi ser at tre tettsteder går i en utvikling av ett sammenhengende tettsted fra Kolbotn – Langhus – Ski – Nordby til Vinterbro innen svært kort tid. Nevnte områder har et innbyggertall på over 50.000 innbyggere, i tillegg til forskjellig risikoforhold. Jeg mener at vi må se på området som et sammenhengende tettsted fordi det er marginale forhold som gjør at det er ikke bundet sammen og mange risikomomenter. Utfordringene er de samme uansett. Oppdragsmengden har også økt betraktelig de siste årene, og det gjør det nødvendig med to stasjoner med kasernerte mannskaper i vårt dekningsområde. Med 2-3 minutter til grensen til Nordby og som nærmeste innsatsstyrke, er området med på å dimensjonere beredskapen vår. I tillegg til at vi foretar ensidige og hyppige utrykninger dit, så er det rimelig at vi får en godtgjøring for beredskapen.
Folloregionen er et ganske begrenset geografisk område med i alt syv kommuner. I dag har regionen tre stasjoner med døgnkasernerte mannskaper og tre med dagkasernering/deltid.

Ville en bedre dialog mellom politikere og brannsjefer kunne gjort at beredskapsdekningen hadde vært mer optimal og hvor man kunne sluppet en slik uenighet som nå?
– Det er ikke godt å si. Det er mange underliggende forhold og tidligere uenigheter som må ryddes av veien. Jeg tror brannstasjonsplasseringer og beregning av kostnadene var mye av årsaken til bruddet sist. Vi har minst to utredninger som begge tilsier at det bør være et felles brannvesen i Follo. Det er mange gode argumenter i utredningene som taler for et felles brannvesen. Det må nok noen tøffe politikere til som må skjære igjennom og beslutte en sammenslåing med dagens plassering av beredskap som utgangspunkt. Eventuelt må sentrale myndigheter engasjere seg i saken, avslutter brannsjef Holthe.

Betaler årlig godtgjørelse
Sarpsborg og Fredrikstad deler i likhet med de to Follo-brannvesen felles tettsted. Området Borge som ligger i Fredrikstad kommune, dekkes opp av Sarpsborg brannvesen etter inngått avtale. Avtalen godtgjør Sarpsborg kommune med 118.000 kroner årlig. Godtgjørelsen er beregnet uti fra et snitt på 12 – 13 utrykninger årlig.
– Avtalen gjør at vi betaler for den belastningen Sarpsborg har med noen utrykninger årlig til Borgeområdet. Sarpsborg ønsket å få dekket ca. 650.000 kroner i året for beredskapen i området, men det har vi avvist og etter forhandlinger som også ble behandlet av Fylkesmannen i Østfold så havnet vi ned på denne ordningen. Årsaken er at området er begrenset med få utrykninger og det medfører dermed ikke en endring av dimensjoneringsgrunnlaget, sier brannsjef Leif Johansen i Fredrikstad.

Behandler saken
DSB ga både Nordre Follo brannvesen IKS og Søndre Follo brann- og redningsvesen IKS avvik knyttet til samarbeidsforhold under tilsyn tidligere i år.
. Vi behandler saken for tiden og kan ikke kommentere saken mer på gjeldende tidspunkt. Imidlertid kan jeg på generelt grunnlag si at vi er opptatt av at intensjonene i brannloven følges med hensyn til at publikum får raskest mulig hjelp. Men denne saken dreier seg om mer enn det, her er det kostnadsfordelingen som uenigheten dreier seg om og det reguleres ikke i detalj i det lovverket som DSB forvalter. § 30 i brannloven sier noe om utgiftsfordeling, men den tar ikke opp problematikken i denne saken. Det er dermed en uenighet som må løses mellom kommunene, sier leder av enhet for brann, varsling og samband i DSB, Hans Kristian Madsen.

Avventer saken
Fylkesberedskapssjef Martin Rogneby hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sier til Brannmannen at de avventer DSB sin behandling av avvikene som begge brannvesen fikk på tilsyn.
– Fylkesmannen vil ikke foreta seg noe før saken eventuelt ankes inn til Fylkesmannen. Da må vi gjøre en vurdering av hvilken rolle vi skal spille. Det er riktig at det hersker noe tvil om Fylkesmannens rolle i forhold til interkommunale selskaper, sier Rogneby.