Da Stadskonduktør og Branddirektør Daniel Hansen våren 1891 gjorde opptakt til å starte et musikkorps blant sine medarbeidere i brannvesenet i Bergen, hadde han lite å spille på. Syv mann og en samling gamle messinginstrumenter var det hele.
Det var likevel nok til at han fikk den kjente musikeren Ivar Moe til å svinge dirigentstokken, og dermed kom musikkorpset i sving. Den første øvingsdagen var 15. april og de som møtte opp var Mikal Berentsen, Ole P. Fallebø, Lyder Gjermundstad, Ole A. Lødemel, Anders Rongen og Nils Teigland.
Instrumentene var lånte saker, og både direktør og dirigent så det som en av sine første oppgaver å skaffe egne og helst nye instrumenter til korpset. I første omgang ble det skaffet til veie 120 kroner til kjøp av nytt. Penger som høyst sannsynlig ble ordnet via iniativtakeren Daniel Hansen. Den første kommunale bevilgning til instrumentkjøp dukket opp året etterpå. Det var 400 kroner, som øyeblikkelig ble plassert i nytt utstyr.
Den første konserten
Allerede 17. mai 1892 avholdt Bergen Brandkorps Musikkorps en konsert fra hovedbrannstasjonens tårn, hvor det naturligvis ble spilt nasjonalsanger. Året etterpå i 1893 deltok Brannkorpset i spissen for 17. mai prosesjonen – et innslag i den bergenske 17. maifeiringen som siden er blitt en fast og kjær tradisjon.
Konsert med Grieg som tilhører!
Men siden korpset vokste, var det fremdeles nødvendig å bruke de gamle og til dels dårlige messinginstrumentene, og behovet for mer midler synes å være konstant. Musikantene selv hjalp til så godt de kunne ved å arrangere tilstelninger av mange slag for å skaffe penger, og etter hvert ble situasjonen bedre. Noe hjalp det også på at kommunen år om annet fant plass til en post på budsjettet til nyinnkjøp. Ved århundreskiftet fikk korpset sine første klarinetter og etter hvert kunne også storparten av messinginstrumentene fornyes, men ikke alle. Ennå i mange år måtte korpset slite med gammelt utstyr, og på et tidspunkt ble en stor del av instrumentene pakket sammen og sendt til Tyskland. Da disse kom tilbake blankpusset og skinnende, var bulker og lekkasjer fjernet, og kvaliteten på ytelsene i musikkorpset ble merkbart bedre.
Dirigenten Ivar Moe var stolt av sine musikanter og det berettes at han inviterte selveste Edvard Grieg til å overvære en konsert på brannstasjonen. Korpset spilte ”så svetten silte”, men Griegs dom var noe betinget: ” Jeg hører at dere har gode lunger, men neste gang håper jeg dere blåser noe mer rent!”
Da Ivar Moe fra 1895 ble etterfulgt av brigademusiker Carl Nilsen og senere av Adolf Jansen, ble det skikkelig sving over korpset. Fra 1905 til 1916 svingte den kjente musiker Fritz Müller taktstokken og korpset fikk i disse årene sitt kunstneriske gjennombrudd. Dirigenter fra 1916 til 1924 var sersjant Sverre Olsen og fanejunker Marthinussen. Fra 1924 svingte igjen Fritz Müller taktstokken frem til 1932.
Deretter i tre år var A. Evensen leder. På denne tiden og i en årrekke ble dirigenter og andre instruktører lønnet av Bergen kommune. Så i 1935 kom musikkløytnant, senere kaptein Konrad Grimstad, som ble stående i spissen for korpset like til 1961. Han fikk avløsning av Ragnar Maalen, som så ble etterfulgt i 1966 av Brannkorpsets egen staute overbrannmester og musiker Ove Børhaug. Han var virkelig ”vår dirigent” og de musiserende brannmenns store ”legende” frem til Jørgen Osaland overtok i 1989. Jørgen var korpsets dirigent under 100 års jubileet i 1991. Andre dirigenter i de siste tjue årene har vært Arne Hjortland, Gunnstein Stavang (vikardirigent) og Terje Færstad som fortsatt dirigerer Bergen Brandkorps Musikkorps i jubileumsåret.
Samlingspunkt under andre verdenskrig
For at ikke tyske soldater skulle beslaglegge musikkorpsets instrumenter, ble disse gjemt bort. Musikkøvingene ble omgjort til korsamlinger, og var et viktig samlingspunkt for hardt prøvde kolleger. Det gode samholdet medvirket til at korpset eller koret holdt det gående under hele krigen. På den første musikkøvingen etter freden i 1945 hadde korpset denne besetningen: To basser, tre basuner, to althorn, fire kornetter, en fløyte, tre klarinetter samt en stor- og en småtromme. Etter hvert økte besetningen, og nye instrumenter ble anskaffet mens de eldste stadig ble reparert. En stund måtte korpset dessuten låne et horn fra Lungegårdens Musikkorps og en trompet og en bass fra Divisjonsmusikken, som det den gang het. En søknad til Bergen kommune i 1948 om et lån på 10 000 kroner til nyinnkjøp førte ikke frem, men året etter fikk man på søknad 2000 kroner fra Norges Brannkasse i tillegg til en klarinett skjenket av brannsjefen.
Tidenes formenn
Fra oppstarten og frem til 1924, ble det ordnet slik at dirigenten ledet virksomheten i korpset, uten tvil i forståelse med de aktive musikantene. I 1924 ble musikkorpset fastere organisert, der ble valgt et styre og der ble ført referat fra møtene. Den første valgte formannen het Bertil Nilsen Vaagen som besatt vervet i tre år.
Siden den gang og frem til i dag har Bergen Brandkorps Musikkorps hatt 25 formenn.
Nye uniformer og ny fane
Til musikkorpsets 100 års jubileum i 1991, stilte korpset opp i helt nye musikkuniformer etter gammel modell og med sin egen fane. Begge deler var gaver fra Bergen kommune og brannvesenet. 17. mai 1991 marsjerte Bergen Brandkorps Musikkorps tradisjonelt fremst i hovedprosesjonen i sine nye staselige uniformer og under sin egen flotte fane, som var designet av overbrannmester Asser Dale ved Bergen Brannvesen.
Korpsturneer i inn- og utland
Allerede i 1928 var musikkorpset på turne til Stavanger og Haugesund. I 1930 gikk turen til Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Hamar og Oslo.
I 1947 reiste korpset igjen på konsertturne til Haugesund, Stavanger, Flekkefjord, Mandal, Kristiansand og Arendal. Oslo Brannvesens Musikkorps fikk besøk av brannkorpsene i fra København og Bergen i forbindelse med deres 60 års jubileum i 1997.
I 1954 besøkte Brannkorpset Århus og Frederiksberg, Paris og Rotterdam. Warszawa ble besøkt i 1980 og Salzburg og Wien i Østerrike i 1985.
Turen gikk i 1993 til England, en rundtur med buss videre til Glasgow og Edinburgh i Skottland, og tilslutt til ”vikingbyen” York.
Påfølgende utenlandsturer har gått til Birmingham i England i 1998, Flensburg i Tyskland i 2000, Tallinn i Estland i 2003, Praha i 2006 og København i 2009.
Bergen bys representasjonsmusikkorps
I de senere årene har Bergen Brandkorps Musikkorps av politikerne i Bergen fått benevnelsen: – ”Bergen by sitt eget representasjonsmusikkorps”. Ved de fleste kommunale begivenheter som inkluderer korpsmusikk, er Brannkorpset som regel representert.
Siden 100 års jubileet i 1991 har musikkorpset ikledd sine røde jakker og røde flosshatter representert Bergen by under de årlige Hansadager i 16 europeiske Hansabyer.
Grunnet dette, har Brannkorpset knyttet vennskap med mange korps, kor og ulike kulturgrupper. Her hjemme samarbeider korpset med Bergen Politiorkester, Kor e politiet og Bergen Studentersangforening. Ellers har Brannkorpset fra Bergen knyttet vennskap og god kontakt med Oslo Brannvesens Musikkorps og Københavns Brandvæsens Orkester.
Ikledd røde jakker og røde flosshatter
Etter noen vellykkede Hansaturer i Europa, der Brannkorpset representerte Bergen by på en verdig måte, så besluttet daværende byens turistsjef Ola Hiis Berg at Brannkorpset som gjorde seg så bemerket, måtte bære røde flosshatter med mørkeblått silkebånd med påskriften; ”BERGEN”. Han fikk produsert hattene i England og skjenket Bergen Brandkorps Musikkorps disse før han pensjonerte seg som turistsjef. Disse bærer musikkorpset i flere anledninger. Ikke minst når korpset spiller på havnen i Bergen, hvor det tas farvel med cruiseskipene, deres mannskap og passasjerer som har sitt første besøk i vår stolte by.
Hele sommeren igjennom, i de ti siste årene, har Brannkorpset spilt både på kaiene og om bord i disse praktfulle fartøyene som setter sitt preg på byen. At turistene, som kommer fra ulike kanter av verden, er takknemlige og setter pris på dette har vi mange tilbakemeldinger på.
En historisk begivenhet
I ett hundre og femten år, var Bergen Brandkorps Musikkorps et rent guttekorps, hvor de aller fleste musikkanter hadde et ansettelsesforhold til brannvesenet. Et yrke som i all sin tid har krevd sitt mot, utholdenhet og styrke. I brannstasjonen var musikkorpset, og det vil det fortsatt være, et samlingssted for disse garvede brann- og redningsmenn som også kunne uttrykke sine myke sider igjennom musikken som de fremførte. Brannkorpset har i alle år spilt sin musikk rundt om i både kirker, fengsel, konsertsaler, på skoler, i sykehus, alders- og sykehjem, omsorgssentre og ikke minst i brannstasjoner.
I de siste fem, seks årene har denne tradisjonsrike guttemusikken sett verdien av likestillingen generelt i samfunnet. Brannvesenet fikk sine første kvinnelige ansatte, og tiden var moden for at også musikkorpset fikk kvinnelige medlemmer. En lang historisk tradisjon ble brutt, men dog, jentene våre ble ønsket skikkelig velkommen, og de blir satt stor pris på av guttene. I Brannkorpsets årsberetningen for 2010 ble det skrevet en gledelig historisk begivenhet; nemlig at to av korpsets kvinnelige medlemmer ble innvilget fødsel – og morspermisjon.
I tradisjonens tro
La oss alle inderlig håpe at enhver ser verdien av å ta vare på slik en gammel tradisjon som Bergen Brandkorps Musikkorps er. Korpsets tilhørighet er, og blir i den gamle hovedbrannstasjonen i Christies gate.
Vi er sikre på at alle brannmenn og -kvinner, korpsmusikanter og for så vidt alle bergensere vil ønske Bergen Brandkorps Musikkorps: Lykke til med videre eksistens!
Tor Einar Bjørkås, formann.
Bergen Brandkorps Musikkorps
Det sittende styre i jubileumsåret:
Formann: Tor Bjørkås
Nestformann: Gunnar Thorstensen
Kasserer: Bjørn Sebak
Sekretær: Torkjell Helle.
Styremedlem: Jan Ytrearne.
Styremedlem: Svein Teigland
Jubileumskomiteen for 120 årsjubileet:
Leder: Torkjell Helle
Medlem: Øyvin Konglevoll
Medlem: Tom Brekkeflat
Medlem: Hege Bakke Alisøy
Publisert: 10-03-2011
COMMENTS