Helikopter styrt i Horten, sett med dykkerleder fra Oslo sine øyne

HomeVannredning

Helikopter styrt i Horten, sett med dykkerleder fra Oslo sine øyne

Kl 1505 den 27.01 får vi meldingen: Bil 12 og 32, drukning, kjør Voldsløkka for pick up av luftambulansen.

Vi kler oss, og får underveis info om at det har vært en ulykke med et helikopter, muligens to. To redningsdykkere fra bil 32 skal fly mens dykkerbilen kjører etter med to mann, vi er da totalt fire operative dykkere som kl 15:12 er på vei til Horten. På vei i luftambulansen prøver vi å hente ut litt info om situasjonen, det blir litt begrenset hva vi får, dette pga det ”kokte” på sambandet, samt at flyvingen ble svært krevende pga tåke.

Vi fikk vite; at hendelsen hadde funnet sted ca 14:30, Drammen var på plass med dykkere, helikopteret hadde gått gjennom isen ca 3-400 m fra land og dybden i området var på rundt ti meter. Vi fikk også vite at dykkere fra Drammen var på vei ut i båt for å dykke.

Drivende is
Pga. tett tåke får vi ikke landet rett ved skadestedet, ca kl 15:50 lander vi på en parkerings plass utenfor sentrum hvor en ambulanse henter oss og frakter oss videre til skadestedet. I mitt hodet har jeg ut i fra informasjonen jeg sitter på et bilde av skadestedet; fast is med et stort råk ca 3-400 m fra land, dybde ca 10 meter. Drammen dykker fra gummibåt i råket. Dette søket burde gå ”greit” hvis det blir noe innsats fra vår side. Mest sannsynlig bare bistå Drammen eventuelt.

Noe helt annet møter oss i det vi går ut av ambulansen ca kl 16:10 nær skadestedet.
Sea Kingèn hoovrer over en stor bukt som er dekket av drivende is, 6 – 8 store fartøyer søker i vannet.  Drammen har fått dykkebilen sin ut på en båt som de dykker i fra. 
Omfanget av situasjonen er noe helt annet enn mitt ”bilde” på skadestedet.

Vår første oppgave blir å avvente på søk fra båter med ekkolodd og sonarer, finner disse noe skal vi dykke på ”funnstedet”. Det er også rekvirert en ROV som skal bistå i søket.
Det som for meg ble en utfordring var sambandet i denne fasen. Skipsfarten og søket med båter gikk i en kanal, noe gikk i rednings kanal 5, mens det meste gikk på lokale arbeidskanaler som vi ikke hadde frekvensene på. Løsningen på dette ble mobiltelefon, vi forholdt oss til Fagleder Brann og skadestedsleder. Mobil nettet ble på et tidspunkt overbelastet, og man fikk hverken ringt ut eller tatt i mot samtaler. Vi holdt oss derfor i KO for å holde oss oppdatert på situasjonen.

Utfordringer
Vi så tidlig utfordringene dykkermessig ved et evt. søk. Drivende tett is, med store og kompakte flak, samt mest sannsynlig dårlig sikt og mudrete bunnforhold på grunn av lite gjennomstrømning. Skulle vi få gjort noe fornuftig her trengte vi et fast punkt og dykke ifra.
Rundt kl 16:45 får vi beskjed om at kystvakten har lokalisert noe på bunnen, bil 32 har ankommet og vi skal fraktes med en ferge sammen med et team med en ROV ut til Kystvakten som ligger for anker på posisjonen til det mulige funnstedet.

Etter en brief med kommandøren på kystvakta er planen som følger:
ROV èn skal prøve å lokalisere helikopter vraket, vi dykker ved et evt bekreftet funn. En båt med sonar også på vei og et dykkerselskap med en ROV.
ROVèn som var med oss ut viser seg og være lite egnet, den har ikke posisjonerings muligheter og er av en mindre type som er beregnet til rør og skrog inspeksjoner. I det den går i vannet blir den ”spist” av ismassene og kun kabelen kommer til overflaten…

Kystvakta ligger med 70 m kjetting ute til ankeret, ankeret er sluppet ca på ”funnsted”.
Det er på dette tidspunktet (ca kl 19:00) ca 1 time til dykkerselskapet med en langt mer egnet ROV er på plass. Vi tar avgjørelsen på at med forholdene tatt i betraktning er det lite hensiktsmessig og søke seg ut langs kjettingen til ankeret. Vi har som begrensing 40 meter med line å dykke på under is.

Klokken 21:00 har ROVèn lokalisert helikopteret, vi kan se to personer som er om bord, sikten er til 2- 3m, dybden 10 og den drivende isen har avtatt, vannet rundt de ankrede båtene er isfritt.
Vi har i samråd med kommandøren på kystvakta blitt enige om at det ved et funn er det vi som skal hente ut de omkomne. Dette pga. av at vi har vært ute for ”lignende”(omkomne og druknede personer) oppgaver før, og at vi har et godt støtteapparat rundt slike hendelser innad i etaten.

Dykking
Kl 22:20 går første dykker i vannet, hans oppgave er å bekrefte hvor mange som er i helikopteret og se på muligheten for å hente de ut. Samt å dokumentere med hjelp ROVèn som kamera hvis den ikke klarer og manøvrere rundt helikopteret. Han følger lina til ROVèn ned og har med en ekstra line som han fester i rotorfestet, dette for å etablere en arbeidsline ned til helikopteret.
Kl 22:25 får vi bekreftet at alle fire savnede sitter i helikopteret, de er ikke fast klemt og det virker greit og hente dem ut på stedet. Dykkeren returner til overflaten og det blir lagt en plan på hvordan uthentingen skal foregå, samt hvordan de omkomne skal tas videre opp i kystvakta. Det blir lagt fokus på verdighet for de omkomne og skjerming fra presse på denne delen av operasjonen.

Vi velger å bruke to dykkere til første del av uthentingen, strømmen har avtatt og det er fortsatt isfritt rundt båtene. Kystvakta har posisjonert seg slik at vi ligger rett ved siden av funnstedet slik at dykkerne kan følge lina rett ned til helikopteret. Kl 00:55 går to mann i vannet, de rydder unna vrakdeler og begynner uthentingen. De tar en og en person til overflaten, personen blir så løftet opp i en lettbåt, så heist om bord i kysvakta. Kl 01:20 er to personer ute av helikopteret, vi fyller flasker, rokerer på dykkere og går i vannet igjen 01:50.17 minutter senere er de to siste frigjort og hentet opp.

Litt tilfeldig med når vi ankom skadestedet var det vi fra OBRE som havnet ute på kystvakta. Kystvakta ble en slags LRS, noe som for oss gjorde at vi hele tiden var oppdatert på situasjonen, vi hadde en positiv opplevelse av et profesjonelt mannskap som var behjelpelig med sjauing av utstyr, fylling av luft, vi fikk låne et varmt rom og fikk mat. 
Operasjonen med og hent ut de omkomne så vi på som en oppgave som vi kunne klare med fire dykkere. Dybden, sikten og strømforholdene var bra og rent dykker teknisk var dette nå et greit dykk. Vi hadde kompressor til luftfylling og erfarne yrkesdykkere om bord, det var også et trykkammer om bord i dykker båten. Sikkerheten rundt dykkene tror jeg ikke kan bli bedre. 
Dykketeknisk var det relativt enkelt når vi gikk i vannet, utfordringen lå i den jobben dykkerne skulle gjøre, og unngå å hekte liner i noen av helikopter delene. Prosedyrene vi la oss på kan ligne mye på ”bil i vannet” prosedyren.

Det ble en lang vakt med mye fram og tilbake, og av og på kledning for dykkerne. De skal ha for at de holdt hodet klart og at de bidro til å gi et profesjonelt ansikt utad gjennom hele jobben. Rundt kl 03:00 forlot vi kysvakta, arbeidslina vår ble liggende på helikopteret og yrkesdykkerne tok heveoperasjonen dagen etterpå.
Kl 05:40 forlot vi Sagene brannstasjon etter å ha hatt en defusing med vakthavende brannmester.

Øyvind Haugerud,
Oslo brann- og redningsetat
Fungerende røyk/vanndykker leder den 27.01.


Dykkere fra Drammen sin opplevelse av helikopterstyrten

 

Kl 14:34 går det ut melding om at det har styrtet et helikopter med 4 personer om bord utenfor kaia i Horten. Fra Drammen kjører dykkebil med 6 mann.

En dykkerleder, sjåfør, 2 dykkere og 2 påkledere/linemenn. På vei ned tar vi kontakt med 110 sentralen og spør om det er sendt dykkere fra Oslo(dette for eventuelt og overgi dem en mann slik at de blir 3 på laget). Vi får da beskjed om at dykkere fra Oslo er på vei med Sea Kingen.
På vei ned går vi på kanalen til Holmestrand. Vi forstår raskt at de har lite informasjon og at saken er uoversiktlig. Det er mye prat på sambandet og vi bruker tid på å få kontakt med Viktor 01.

Vi får da beskjed om møtested. Det viser seg vanskelig og komme frem dit, da det virket som om hele byen hadde kjørt ned for å se hva som har skjedd. Det var kaos med biler som hadde parkert over alt slik at fremkomst var vanskelig. Vi er fremme på møteplass kl 1500.
Ved fremkomst på kaia møter vi flere mannskaper fra Horten, Holmestrand, Tønsberg og Nøtterøy.
Vi får beskjed om å kjøre ombord i båten Vederøy som tilhører Bastøy fengsel og brukes til transport dit. Ombord i Vederøy kjører en bil med liten lettbåt, samt at vi får med vår dykkerbil. Overbefalsvakt fra Horten samt mannskaper fra flere brannvesen blir også med ombord.

På vei ut får vi så beskjed om at det skal være 2 helikoptre som har styrtet, vi skal ut til en antatt styrtplass og Oslo skal til en annen. Vi får da også beskjed om det skal være funnet vrakrester. Det er på dette tidspunktet flere store båter som deltar i søket.
Etter en stund blir det klart at det kun er snakk om et helikopter, vi blir da dirigert til området som viser seg i ettertid å være krasj stedet. Simrad Belco som har en side skanner sonar ombord, har da begynt å skanne bunnen etter havaristen. 
Vi får først oppgitt en posisjon hvor det var funnet vrakrester. Det blir da bedt om vi kan gjøre et søk der. Når vi kommer dit så kan noen lukte bensin (Robinson har stempel motor) Vi får da beskjed om at det ønskes dykk på denne posisjonen. Vi spør om strømforhold og driv is, slik at dette kan tas høyde for. Men det er ikke mulig og oppdrive informasjon om det på dette tidspunktet

Vi sender så en dykker ut. Driv isen pakker seg godt rundt båten, 3 mann fra lokalt brannvesen jobber som helter for å holde isen borte fra akter enden av båten hvor det dykkes fra. Det er bare så vidt de greier å holde et hull oppe for dykkeren. Det blir gjennomført to dykk, men vi forstår raskt at vi driver mer en det virker som og beordrer dykkeren opp. På dette tidspunktet får vi beskjed om at Simrad Belco har lokalisert noe som ligger på bunnen bare 150 meter fra oss, som kan ligne på en fly kropp. Vi forespør da om å gå over i Simrad Belco med dykkere, slik at den kan ankre opp over havaristen, slik at vi kan dykke derfra. (Alle kommandoer gikk igjennom kapteinen på Vederøy, ikke igjennom utryknings leder. Vi vet ikke om denne forespørsel noen gang kom frem til skadesteds leder).

Omtrent på samme tidspunkt har Kystvakta kommet frem, og tar over som Chief In Comand. All organisering forgår på VHF og Kystvakta leder tydeligvis da operasjonen. Vi får orde om at vi skal foreta parallell søk med båten i drift over det punktet som Simrad Belco har pekt ut. Kommandoen kommer fra Kystvakta via Kaptein på Vederøy. Det blir foretatt et søk til fra oss. I det dykkeren går ut forsvinner han raskt under båten, linemann får en dårlig følelse og ber dykkeren komme opp igjen etter bare et par minutter. 
Vi forespør da om hvor mye vi hadde drevet på de 7 minuttene siden propellene ble stanset. Dette viste seg og være hele 150 meter. Vi anså at videre dykking var uforsvarlig uten at båten var ankret opp.

Vi får så en ny orde om at vi skal fortsette parallellsøk, på dette tidspunktet har kystvakten også satt ut en lettbåt med dykkere og en ROV. De ønsker at vi skal gå i vannet med to dykkere og at de skal være standby dykkere for oss. Dette var for oss helt uaktuelt, vi tok da kontakt med kystvakta direkte pr tlf. Kapteinen på kystvakta ønsket at vi skulle fortsette med samme type søk som vi hadde begynt med, men vi ga beskjed om at vi ikke ville foreta annen dykking en fra båt som hadde ankret opp. Dette pga sikkerhet for egne mannskaper, samt at erfaring tilsier at dette ville være et bedre søk. Kapteinen sier seg enig i våre anbefalinger og Kystvakta legger seg så på anker ved den posisjon som Simrad Belco hadde oppgitt. Dykkere fra Oslo var nå på vei ut og ble fraktet om bord i Kystvakta.

Vederøy kjørte så til land for å sette av en del lokale mannskaper. Vi hadde nå 3 nye dykkere på vei ned, og forspurte om vi kunne dimittere noen av mannskapene som hadde vært i aksjon. Vi fikk da beskjed fra kystvakta om at de ville ha alle våre mannskaper tilgjengelige. På vei ut igjen fikk vi melding om at Simrad Belco hadde skannet hele området uten flere funn av objekter på bunn. Vi forsto da at vi kun ville være standby og at Oslo ville foreta søk. Ca kl 23, etter at det var konstatert at alle 4 forulykkede var funnet, ble vi dimittert.


Oppsummering

Helikopter ulykken i Horten ble en langvarig og stor aksjon med masse resurser tilgjengelig.  Det var over 13 redningsdykkere, 2 skipsdykkere, 4 arbeidsdykkere(enda flere på land), mange overflatereddere, brannmannskaper fra Holmestrand, Horten, Tønsberg , Nøtterøy, Drammen, Fredrikstad og Oslo.  2 private dykkerfirma, samt en mengde ferger og andre båter hvor Kystvakten etter hver blir LRS.

Redningsdykkere fra Drammen og Oslo ble sterkt involvert i søket og jobben med å ta opp de omkommene. Redningsdykkere fra Fredrikstad ble også sendt, de kom aldri i vannet, men var på skadestedet fra kl 1700 – 2100.
På slike store skadesteder med mange etater og private aktører er ordre linjer og samband alltid en utfordring. Når de forulykkede befinner seg på et ukjent sted under vann og drivis i sterk strøm, har dykkeroperasjonen hoved fokus. Dykkeropperasjoner som skal utføre ved slike redningsaksjoner bør ledes av personell fra brannvesen meg redningsdykkere. De har størst forutsetninger for å kunne planlegge en effektiv og sikker innstats på skadestedet under vann. Det bør derfor være av stor prioritet at KO hele tiden har tett kontakt med dykkerleder eller overordnet leder fra Brannvesenet. Hvis privat arbeidsdykkere skal brukes bør det skje etter ønske fra Brannvesenets ledelse.  Det er ikke forsvarlig med flere innsatts ledere på dykkeroperasjoner. Redningsdykkere fra brannvesenet er plukket ut etter skikket het og har erfaring og trening på å håndtere skadested med omkommende under vann. I tillegg har de et godt støtteapparat for håndtering av personell etter aksjonen.

COMMENTS