De to entusiastiske studentene som gjennomfører oppgaven er 3.-års studentene Arnstein Fedøy og Max Baretto. 1.-års studenten Stein Kyrre er medhjelper. De faglige veilederne er Arjen Kraaijeveld og Leiv Arnfin Drange, begge ansatt ved Høgskolen.
Formålet med testene er en sammenlikning mellom vanntåkeanlegg, boligsprinkling og sprinkleranlegg. Idèen er sprunget ut fra tanken om å bidra til ytterligere å redusere tap av menneskeliv i brann. Ca. 60 mennesker omkommer hvert år i brann – for det meste i boligbranner – i Norge. Det er 60 for mange. Hadde det ikke vært for påbudet fra 1991 om røykvarslere og håndslokkeutstyr i hus og hytter ville utvilsomt tallet vært enda høyere. I 1991 ble sprinkleranlegg påbudt som et tiltak i større bygg med godt resultat. Legges forholdene til rette teknisk (enkelt og pålitelig utstyr) og økonomisk (rimelige installasjoner og bedret generell økonomi) kan vanntåke/sprinkleranlegg bli et tema i bolighus. Det er derfor vel verd å yte en innsats på dette området.
Oppsettet
Det er et betydelig tilretteleggingsarbeid som må gjennomføres for en test som denne. Forsøket ble utført i en sentralt beliggende, men likevel relativt frittliggende eldre enebolig i Haugesund sentrum. Bygget består av kjeller, 1 ½ etasje og er bygget i tre. Bygningen skal brennes ned av Haugesund brannvesen, som velvillig hadde stilt den til disposisjon for forsøket og også lagt ut slanger fra kum både til sikring og til vanntilførsel til forsøket. Utstyr som ellers var brukt var blitt lånt ut fra Sivilforsvaret, RESQ og Høgskolen Stord/Haugesund. WME (Water Mist Engineering) stilte med dyser og dekket utgifter. Teknisk Byrå stod for prosjektering og installasjon av sprinkler.
Testen ble fortatt i et rom i 1. etasje, ca. 4,5 x 7,5 m og med dysen plassert sentrisk i taket og i ca. 2,5 m avtand fra den gavlveggen der brannen ble anlagt. Rommet var møblert. Arnestedet var i en krok og var noe avskjermet for at brannen ikke lett skulle slokkes. I veggen og i døren inn til rommet var det satt inn glassruter slik at man kunne følge med i brannforløpet.
Dysen til vanntåken var av type WME (800K20) og utstyrt med en glassampulle som løser ut på + 57o C. Ved utløsning skyves dysen noe ned slik at vannet får bedre spredning.
For temperaturmåling var det installert i alt 8 termoelementer, hvorav 3 i taket og resten i forskjellig høyde i rommet under dysen for vanntåke. Temperaturforløpet ble for alle termoelementene registrert på data med kontinuerlig logg.
Til opptenning, som skjedde i et hjørne, ble det brukt furuklosser, 40x40x300 mm, lagt åpent i 5 lag med 4 klosser i hvert lag. Til opptenningen ble det brukt en skål med 2 dl. diesel, som igjen ble antent med bensin.
Ved det første forsøket ble glassampullen utløst, ved de påfølgende forsøkene ble vannet sluppet manuelt på ved + 101o C i taket. Vannforbruket var lavt, ca. 4 l/min.
Undertegnede var til stede ved forsøkene med vanntåke torsdag 10.mars, der også presse og fjernsyn var til stede. Test av sprinkleranleggene ville finne sted de påfølgende dagene, 11. og 12. mars 2005.
Det vil bli utarbeidet en avhandling om forsøkene. Den vil bli gjort offentlig tilgjengelig 6. mai og vi håper å komme tilbake med et resymè av denne. Resultatene vil også bli lagt ut på www.boligsprinkling.info. Dette er studentenes egen hjemmeside.
COMMENTS