Hele 28 norske brannvesen (som Tidsskriftet Brannmannen har oversikt over) har nå en fremskutt enhet i vognhallen, men det er store forskjeller på hvordan de ulike brannvesen organiserer driften.
CTIF-seminar
Fremskutte enheter var et hovedtema under et CTIF-seminar 14. og 15. mai i år. CTIF har målsetning om å arrangere minst tre seminarer årlig med aktuelle temaer. Denne gangen ønsket de å sette fokus på konseptet Fremskutte enheter og de valgte å arrangere seminaret hos en av leverandørene, Egenes Brannteknikk i Flekkefjord.
CTIF sin norske leder, Ole Hansen er svært positiv til fremskutte enheter og er sikker på at konseptet er en del av framtiden.
– To mann kan utrette mye i startfasen av en brann, trafikkulykke eller i andre hendelser, sier Hansen. Samtidig er det en forutsetning at man følger regelverket og ikke iverksetter røykdykking før tilstrekkelig ressurser er til stede.
– Poenget må være at vi har de nødstedte i fokus og tar de avgjørelsene som de er best tjent med samtidig som vi tenker på egen HMS.
Hva er en fremskutt enhet?
Det er flere som spør seg om hva som definerer en fremskutt enhet og hva som er hensikten. Tjenesten bør tilpasses hvert enkelt brannvesen, men på generell basis kan man si et dette er en mindre enhet som raskt skal kunne ta seg til et skadested for å gjøre en skadebegrensende innsats og tilrettelegge for videre innsats av påfølgende styrker.
Den typiske fremskutte enheten er lokalisert i et deltidsbrannvesen, der de to første mannskapene som ankommer stasjonen, rykker ut med enheten.
Svært ulik organisering av tjenesten
Hvordan de ulike brannvesen organiserer innsatsen med fremskutt enhet og hva slags utstyr enheten er satt opp med varierer fra kommune til kommune. Det som måtte passe for det ene brannvesenet er utelukket for et annet.
I følge Stein Egenes gjenspeiler dette seg når en kunde setter opp en spesifikasjon for sin nye fremskutte enhet.
– Man kan si at jeg inntar rollen som «skredder» for hver gang vi skal utvikle et konsept for kunden, sier Egenes.
Kun 15 av de 28 brannvesen som har fremskutt enhet har organisert tjenesten på det man kan kalle en «tradisjonell» måte. I disse tilfellene fungerer enheten som en spydspiss som i de fleste tilfeller rykker først ut til skadestedet med fortrinnsvis to mann.
De resterende brannvesen kan velge å ta med seg denne lette enheten fordi den er utstyrt med et spesielt slokkeanlegg, fordi framkommeligheten er dårlig eller fordi den er oppsatt med nødvendig utstyr.
Også kasernerte brannvesen
I all hovedsak er det deltidsbrannvesen eller kasernert brannvesen som også innebefatter deltidsstyrker som har satset på konseptet. Drammensregionens brannvesen IKS og Ålesund brannvesen KF er begge kasernerte brannvesen som har valgt å bruke konseptet også i bykjernen.
I Drammen rykker det to mann ut med en fullverdig mannskapsbil til bilbranner og mindre hendelser. Den rykker også ut på automatiske meldinger til bedrifter der man har forhåndsdefinert kunden som et sted med lav personrisiko. Hver eneste kunde som er tilknyttet brannvesenet med automatisk melder er forhåndsdefinert og kvalitetssikret. Enheten er ikke beregnet til å rykke ut i forkant og klargjøre for en hovedstyrke. Slike hendelser kan oppstå, men dette er unntaket. Drammen er fornøyd med konseptet fordi de ikke binder opp ressurser på mindre hendelser, noe som fører til at de totalt har en høyere beredskap enn før de gjorde endringen.
I Ålesund kjører de med en mindre enhet (Sprinter). I tillegg til å kjøre alene på automatiske brannalarmer, benyttes bilen på alle brannmeldinger. Hvis det konstateres at det er brann når den fremskutte enheten kommer frem alene, skal de to mannskapene innhente informasjon, gjøre en OBBO og klargjøre for innsats.
Videre har Bergen brannvesen over en toårs periode fått erfaringer med sin Iveco Daily med navn ”Smiteren”. Framkommelighet i byens trange trehusområde og smau var stikkord for bruken av denne enheten.
Bergen har erfart at enheten ikke kunne brukes slik den opprinnelig var tiltenkt. De opplevde som svært negativt at man splittet utrykningslaget. Bergen opplevde å komme fram med to mann til en fullt utviklet husbrann, noe som de to mannskapene mente var langt fra optimalt. Allikevel er Bergen i det store og hele fornøyd med enheten med hensyn til framkommelighet og uttaler at enheten er vellykket, men at de måtte senke ambisjonene noe med hensyn til bruken.
Kompetanse
Det er mange ulike aspekter med hensyn til kompetanse rundt problematikken. De fleste som har fremskutt enhet er opptatt av at en av de to som rykker ut må være en utrykningsleder eller en med tilsvarende kompetanse. Videre er det ønskelig at de begge har god teknisk kompetanse på det utstyret de medbringer.
Et annet aspekt er manglende kompetanse, og da i forbindelse med sertifikat og røykdykkerkompetanse. Mange mener at en slik enhet passer godt på en stasjon der få mannskaper har førerkort klasse C og i tillegg mangler røykdykkerkompetanse.
Ulikt utstyrt
På samme måte som at organiseringen er ulik er det også store variasjoner med hensyn til hva slags utstyr man mener er hensiktsmessig å ha med på en fremskutt enhet.
- 9 av de 28 enhetene har hjertestarter og førstehjelpsutstyr,
- 16 har skjærslokker
- 7 har CAFS
- 8 har en mindre høytrykkspumpe som kan levere vann og skum
- 13 har frigjøringsverktøy
Av annet utstyr man kan finne på fremskutte enheter i Norge er røykdykkersett, utstyr til overflateredning, teleskopstiger, lyskastere, vinsj, slanger til et normalutlegg, tåkespiker, vannsuger, løfteputesett, vifte, bærbare pumper, backboard, IR-kamera, motorsag og oksygen.
De største fordelene
Alle som har en fremskutt enhet er enige om at bilens framkommelighet er en av de største fordelene, enten det dreier seg om dårlige veier i landlige hyttefelt, vektbegrensninger på bruer eller i smale bygater med tett trehusbebyggelse.
Svært mange ser også en stor fordel med at mannskapene på enheten kan igangsette slokke/redningsarbeidet, innhente informasjon og tilrettelegge for innsatsen til hovedstyrken.
Erfaringer
De fleste har svært gode erfaringer med sin organisering og bruk av den fremskutte enheten og mener dette er et skritt i riktig retning.
Fire av de spurte brannvesen betrakter seg som avventende. Årsaken til dette kan være at de enten ikke har fått prøvd konseptet i skarpe hendelser eller at de ikke har funnet ut hvordan de skal tilpasse enheten til egen organisering.
To av de spurte brannvesen mener at fremskutt enhet ikke er et hensiktsmessig verktøy slik de er organisert.
Svært få av de spurte kan nevne hendelser der bruken av en fremskutt enhet har medført at mannskapene har hatt negative opplevelser.
Videreutvikler
Det virker helt klart at konseptet må tilpasses hvert enkelt brannvesen og det var flere av de spurte som reviderer bruken både med hensyn til organisering og utstyr. Det er en klar tendens at man ønsker å ha med stadig mer utstyr på enheten og erfaringer fra for eksempel Danmark er at disse enhetene blir større og større. I Ålesund ser de nå på konseptet med nye øyne, nettopp fordi enheten ble for tung. De ønsker fremdeles en mindre fremskutt enhet, med hensyn til framkommelighet i trange bygater, parkeringshus og tunneler, men sier at de må sette noen begrensninger med hensyn til hva slags utstyr de først og fremt trenger.
Negative sider?
Selvfølgelig finnes det negative sider av konseptet der, kanskje to brannmannskaper alene kommer fram til en husbrann med et minimum av utstyr. Det verst tenkelige scenariet vil være at det ved framkomst vil være behov for en livreddende røykdykker innsats. Presset på de to vil være umenneskelig fra både publikum og ikke minst på grunn av personlige forventninger.
En annen negativ side er at man splitter vaktlaget. Uavhengig om utrykningslederen sitter på den fremskutte enheten, eller på den påfølgende mannskapsbilen er han forhindret til å gjøre sine forberedelser i sammen med vaktlaget før framkomst.
Der man har organisert tjenesten slik at det er de to første som ankommer stasjonen som rykker ut med en fremskutt enhet kan dette også bety en forsinkelse av utrykningstiden til mannskapsbilen.
Samtidig med seminaret i Flekkefjord ga «Nordiske Brannmenns Studiedager» ut en felles uttalelse om fremtidens beredskap. (Nordiske Brannmenns Studiedager er en interessesammenslutning for heltidsansatt brannpersonell som er organisert i de respektive lands kommunearbeiderforbund) I denne uttalelsen advarer de på det sterkeste mot innføringen av to-manns betjente enheter. Samtidig er Fagforbundet i en rapport av 14. februar i år positive til bruk av fremskutt enhet, men at denne ikke skal vurderes etter minimumskravet i dimensjoneringsforskriften.
Ikke en sovepute
Flere av de spurte brannvesen fremhever viktigheten av at konseptet er et hjelpemiddel for den allerede eksisterende beredskapen og ikke en erstatning. Politikerne må ikke villredes til å tro at en slik enhet kan erstatte en fullbemannet mannskapsbil med røykdykkere.
CTIF er en internasjonal organisasjon som har som sin primære oppgave å fremme internasjonalt samarbeid innen områdene brannberedskap, redning og forebyggende brannvern.
I dag er 39 land medlem i CTIF – blant disse også Norge. I tillegg er mange firmaer assosierte medlemmer.
COMMENTS