Beredskapsleder Trond Bekken i Drammensregionens Brannvesen (DRBV) sluttet seg til. Dermed var nærmere 40 skeptiske og kritiske menn på skjæreslokker- kurs på øvingsfeltet til DRBV syd for Drammen. Ikke nok med at de skulle lære å slokke nær alt med «høytrykkspyleren», de skulle også stifte 1 % bekjentskap med fluidumet X-fog. Og læremesterne var svenske. Noen av brannmannskapene så mørkt på det hele.
Sikrere, effektivere, miljøvennlig
To svensker, Richard Qvarfell og Torwald Snickars fra X-fire, kjørte på med svenskehistorier. Om all verbal juling svenske brannvesen har fått de siste årene: De drukner branner, er noen miljøsvin som forurenser grunnen eller ødelegger for mer enn de redder med slokkevann. Og i tillegg eksponeres røykdykkerne for et helseskadelig miljø, i konflikt med svensk arbeidsmiljølov. Svenskene har tatt innovasjon på alvor de siste årene. Kjemikalieforskriften i Norge vil tvinge fram nye løsninger også her.
Dette er Richard og Torwald’s oppskrift på framtidas brannslokking i dag:
1. OBBO: Med varmesøkende kamera lese brannbildet og temperatur. Hvor i bygget brenner det, – vital informasjon for å beslutte effektiv innsats fra utsiden.
2. Raskere i gang på skadested. Skjæreslokker med X-fog kan brukes til alle branner unntatt væskebranner. Sikrere innsats ved at slokkingen foregår fra utsiden av brannrommet, støttet av utrykningsleder som anviser retning og følger slokkeeffekten med kameraet. Målet er å slukke brannen, men også raskt kjøle branngassene for å sørge for bedre arbeidsmiljø. Rundt 100-150 grader for røykdykkeren, om slik innsats er påkrevd. Som når det står om liv, da vurderer og velger man den løsning som er best der og da. Enten tradisjonell røykdykking, eller i kombinasjon med utvendig skjæreslokker, mens normalutlegg gjøres klart til røykdykkerne. I tillegg vil bruk av vifter være svært viktig.
Påstand fra foreleserne: Bruk av skjæreslokker med X-fog ved livreddende innsats forbedrer miljøet for savnede raskere enn tradisjonell røykdykking. Stopper brannforløpet 76 % raskere, øker sikkerheten ved innsats med 43 %. Kun unntaksvis vil man trenge røykdykking.
3. Effektiv slukking av brann med mindre vann er avgjørende. Vannskader for millioner er en ting, men miljøet lider av dagens brannslukking. Miljøfagfolk hevder at det er til miljøets beste, når det ikke står om liv, å la hus brenne uten at det iverksettes slokking. Skal det slokkes må det slokkes effektivt og permanent. Ufullstendig forbrenning avgir store mengder gift. Og slukkevannet skal samles opp. Da er skjærslokkeren med 58 liter pr minutt bedre enn et normalt strålerør, hvor kun 10 % av vannet brukes effektivt.
Enmanns brannvesen
10 liter vann på ryggen og slokkegranat i lomma er enmanns brannvesen i liten rask bil, – første innsats person. Under kurset fikk vi prøve ryggsekken med vann og trykkluft. Både brann i paller og bildekk ble slukket med mindre enn totalt 10 liter vann tilsatt X-fog. Litt forbløffet kunne vi ta på objektene med bare hender sekunder etter at de sto i brann. Slokkegranaten ble ikke testet, men skal kastes inn i et brennende rom eller bygg, utløses manuelt eller automatisk ved 300 grader. Målet er å slå ned brann og hindre at den utvikler seg i responstiden til det normale vaktlaget med stor bil.
Glimt av framtida
To kursdeltagere konkluderer:
Jan Erik Fevang, brannmester DRBV:
– Vi har brukt skjæreslokkeren en god del siden 2007, og er beviste på å bruke den før vi går inn. Virkningen av X-fog imponerte meg, å se hvordan temperaturen falt fra 600 til 100 grader på to minutter i forsøkene. Å kunne slukke uten å gå inn, er glimrende for helsa vår.
Roar Marthinsen, brannmester VIB:
– Jeg var skeptisk, men ble overbevist. Mitt vaktlag prøver nå ut skjæreslokker ved nær sagt enhver mulighet. Vi kommer i gang raskere. Jeg gjør min OBBO, mens røykdykker 1 umiddelbart drar ut skjæreslukkeren. Og er klar til å «skyte» når og der jeg gir ordre, samtidig som jeg følger slukkingen med kamera. Dette pågår mens røykdykker 2 klargjør normalutlegg og sjåfør kler seg opp som røykdykkerleder. Vi har lært oss at skjærslukkeren må brukes lenge nok og med god presisjon for å ha overlegen slukkeeffekt. Vi har hatt vellykkede skarpe innsatser og flere gode øvelser, sier brannmesteren med 30 års erfaring.
– Jeg har sett glimt av framtida. Dette er skritt i riktig retning, viktig at vi blir oppdatert på det nye som kommer innen brannfaget, er skeptiker Marthinsens konklusjon.
Tid for prøving og endring
VIB vurderer forløpende erfaringene. Endrede prosedyrer, som tar hensyn til alle forhold i en innsats er på trappene. Slik at både arbeidsmiljølov, kjemikalieforskrift og effektiv innsats blir ivaretatt fullt ut
Drammens beredskapsleder Trond Bekken oppsummerte kursdagene slik;
– Vi må tørre å prøve og feile, jeg skal stå bak dere om det skulle gå galt, og støtte dere fullt ut. Slik skal vi bli bedre. De som ikke gjør noen ting, gjør ikke feil, er kloke ord fra Drammen.
COMMENTS