Studien har til hensikt å vise hvilke tilgjengelige slokkemetoder som eksisterer på dagens marked og beskrive deres evne til utvendig slokking med fokus på miljø- og arbeidsmiljø.
Sverige har siden 2007 hatt en forskrift om røyk- og kjemikaliedykking hvor det uttrykkelig står at innvendig slokking gjennom røykdykking bør unngås så langt det er mulig. Utvendig
brannbekjempning bør vurderes som første alternativ. Forskriften er lagd for å skape et sikkert arbeidsmiljø for brannpersonell. I mange tilfeller fungerer alternative slokkemetoder bedre
utenifra enn konvensjonelle metoder, noe som omtales i rapporten.
Rapporten gir mange grunner til å gjennomføre en slokkeinnsats fra utsiden. Blant annet unngås eksponeringen av kreftfremkallende stoffer. I hensikt å spre kunnskap og erfaringer beskrives reelle innsatser der alternative slokkesystemer har blitt benyttet på framgangsrike og innovative måter. Fordi flere av de beskrevne slokkesystemene har betydelig mindre vannføring enn konvensjonelle slokkesystemer så reduseres mengden slokkevann ved en innsats og dermed reduseres også spredning av farlige reststoffer fra slokkearbeidet.
Ved bruk av skumvæsker for å øke slokkeevnen, bør påvirkning på miljøet alltid tas til vurdering før innsatsen startes. Ansvarlig leder må vurdere fordeler og ulemper ved bruk av skumvæsker opp mot enhver situasjon. Her kan risiko for spredning til miljøet veie tungt. I visse situasjoner kan det av miljøhensyn faktisk være bedre å la objektet brenne opp enn å påføre store mengder slokkevæske, heter det i studien.
I studien har man vurdert følgende slokkesystemer:
– Konvensjonelle lavtrykksanlegg. Systemer med pumpetrykk på 10 -12 bar.
– Forhøyet lavtrykkssystem. Systemer med pumpetrykk på 40 – 60 bar.
– Vanntåke. Slokkesystemer som produserer en vanntåke som visuelt svever fritt i luften med pumpetrykk på 100-300 bar. Her inngår skjærslokker, Rosenbauer UHPS, flere varianter av Oertzen HDL samt Fireexpress som har et arbeidstrykk på 35 -40 bar. Vannføring for systemene ligger mellom 21 og 58 liter i minuttet.
– Slokkespiker.
– Vann med tilsetningsmiddel. I denne gruppen finnes A- og B-skum, CAFS-systemer fra One-Seven og Rosenbauer, AFT og miljøslokkemiddelet X-Fog som kan benyttes ved ulike arbeidstrykk.
– Pulver
– Slokkegranater (aerosoler)
– CO²
Nytenkende i Sverige
I Sverige har nye slokkemidler og metoder fått langt større gjennomslagskraft enn i Norge. Skjærslokkeren, som er svenskutviklet, har etter hvert fått stor utbredelse og 600 systemer er levert i 30 land. I Sverige har man gjort mange gode erfaringer med bruk av skjærslokker, ikke bare som et verktøy, men først og fremst brukt taktisk for å redusere temperatur og begrense en brann.
En gammel oppfinnelse, slokkegranaten, finnes i dag i mange svenske brann- og redningstjenester hvor disse brukes primært av Første Innsatsperson som et tiltak for å begrense en brann. Her er også mange gode eksempler.
Slokkesystemer med tilsetningsmidler som CAFS og X-Fog har fått stor utbredelse og blant annet har Stor-Stockholm Brandforsvar utstyrt åtte mannskapsbiler med One Seven-anlegg.
Svenske brann- og redningstjenester benytter også vanlige slokkemidler som pulver aktivt i førsteinnsatser. Brann- og redningstjenesten i Stor-Gøteborg har som rutine ved leilighetsbrann at en mann tar et 12 kg pulverapparat og tømmer dette inn i leiligheten, mens røykdykkere gjør klar utlegg. Dette er et strakstiltak for å bremse brannforløpet og få ned temperaturen.
Fordeler og ulemper ved systemene
I analysen har man sett på hvilke effekter de ulike slokkesystemene har på forskjellige typer branner. Analysen viser at systemer med vanntåke er meget bra i for eksempel situasjoner der det brenner i lukkede rom mens skumsystemer er overlegne ved væskebranner.
Det vises også til hvilke negative effekter slokkesystemer kan ha i form av risiko for vannskader, miljøfare på grunn av forurenset slokkevann og eventuelt skumvæske samt begrensninger i systemene.
| Slokkemetoder | Romsbrann | Brann i 1. etg. bygning | Loftsbrann |
| Konvensjonelt lavtrykk | Høy effekt. Risiko for vannskader. |
Høy effekt. Risiko for vannskader. |
Middels effekt. Stor risiko for vannskader. |
| Forhøyet lavtrykk | Høy effekt. | Lav effekt | Middels effekt. Stor risiko for vannskader |
| Tåkespiker | Høy effekt. | Middels effekt. | Middels effekt. |
| Slokkesystem med vanntåke | Høy effekt. | Middels effekt. | Ingen informasjon |
| Skjærslokker | Høy effekt. | Høy effekt. | Høy effekt |
| CAFS | Høy effekt. | Middels effekt. | Ingen informasjon |
| Pulver, håndslokker | Middels effekt. | Lav effekt. | Ingen informasjon |
| Aerosoler, slokkegranater | Høy effekt. | Lav effekt. | Ingen informasjon |
| Slokkemetoder | Skjulte branner i konstruksjoner | Forhindre spredning til andre hus | Væskebrann ute | Bilbrann | Brann i driftsrom |
| Konvensjonelt lavtrykk | Lav effekt. Krever hulltagning med fare for lufttilførsel | Middels effekt | Høy effekt. Bruk av skumvæske er nødvendig | Høy effekt | Anbefales ikke |
| Forhøyet lavtrykk | Lav effekt. Krever hulltagning med fare for lufttilførsel | Middels effekt | Høy effekt. Bruk av skumvæske er nødvendig | Høy effekt | Anbefales ikke |
| Tåkespiker | Høy effekt | Ingen informasjon | Ingen informasjon | Middels effekt | Anbefales ikke |
| Slokkesystem med vanntåke | Middels effekt | Lav effekt | Middels effekt | Middels effekt | Anbefales ikke |
| Skjærslokker | Høy effekt | Lav effekt | Middels effekt | Middels effekt | Anbefales ikke |
| CAFS | Middels effekt | Høy effekt | Høy effekt | Høy effekt | Anbefales ikke |
| Pulver, håndslokker | Ikke anvendbar | Ikke anvendbar | Høy effekt | Middels effekt | Middels effekt |
| Aerosoler, slokkegranater | Ikke anvendbar | Ikke anvendbar | Ikke anvendbar | Ikke anvendbar | Høy effekt |
Miljøfaren
Bruken av skumvæsker har en negativ påvirkning på miljøet. Miljøpåvirkningen kan være ulik avhengig av hvilke stoffer som finnes i skumvæsken og i hvilket miljø som utslippet skjer. For å få en filmdannende effekt tilsettes en form av fluorkjemikalier. Historisk sett har produsenter ofte tilsatt PFOS. PFOS har vist seg å ha negativ effekt på mennesker og miljø fordi den er bioakkumulerende, persistent og giftig. PFOS er derfor forbudt å benytte siden 2011. Andre skumvæsker sies å være ”miljøvennlige” fordi de har en kort nedbrytningstid. Men en rask nedbrytning innebærer at oksygen forbrukes for eksempel i vassdrag, noe som får negative miljøeffekter. Hvilke stoffer som dannes når en skumvæske brytes ned er ikke alltid helt utredet. Stoffer som erstattet PFOS vet man har en negativ innvirkning på miljøet og mennesker og er derfor under utredning for ett eventuelt forbud.
Det er alarmerende at bruken av skumvæsker øker innen redningstjenesten i Sverige da
forskning og vitenskapelige studier påviser skummets negative effekter på mennesker og miljø, skriver man avslutningsvis i rapporten.
COMMENTS