Frakta skadd kvinne i brannbil

Ulykken i Hammerfest inntraff rett i nærheten av brannstasjonen og mannskapene var raskt på stedet. Da det ble klart at det ikke var ambulanser tilgjengelig, bestemte utrykningsledere sammen med politiet, at de måtte frakte kvinnen som var kritisk skadd til sykehuset ca. to kilometer unna.
    –    Det var kaldt, pasienten måtte raskt inn til sykehuset, så vi la henne på et backboard i brannbilen. Her ble hun stabilisert av to brannmenn, mens de kjørte forsiktig inn til sykehuset. Utrykningslederen, som bestemte dette sammen med politiet, er selv ambulanseutdannet, så pasienten var i de beste hender. Det er selvfølgelig ikke ønskelig å transportere pasienter slik, men i fravær av en ambulanse var dette den beste løsningen. Dette sier Frank Ellingsen som er leder av beredskapen i Hammerfest brann og redning.
For noen år siden ble Hammerfest brann og redning utkalt til slagsmål for å bistå politiet. Saken skapte store overskrifter og etter det har ikke lignende episoder skjedd. Men de er godt vant til å bistå politi og ambulanse.
    –    Hammerfest brann og redning er for å være en liten by godt bemannet på grunn av risikoene her og som et redningsvesen mener vi at det er viktig å bistå der vi kan. Det betyr at vi også blir brukt til å bistå ambulansen, men ikke som første enhet på rene ambulanseoppdrag. Politioppgaver utfører vi også som trafikkdirigering etter trafikkuhell. Det er sjelden politiet kommer på trafikkuhell, hvis det ikke er personskade. Men brannvesenet skal selvfølgelig ikke være en erstatning for manglende ressurser i de andre nødetatene, det er vi bevisst på. Denne gangen var det en samtidighetskonflikt som vi løste til det beste, sier Ellingsen.
Saken har skapt debatt i Hammerfest om behovet for den tredje ambulansen i byen som ble fjernet for noen år siden.
 
Må tenke konsekvensene
Hvor går grensene for brann- og redningstjenestens godvilje til å hjelpe de andre nødetatene når de mangler ressurser. Brannmannen spør leder av Norsk Brannbefals Landsforbund, Nils Erik Haagenrud.
    –    Brann- og redningstjenesten er satt til å forvalte oppgaver som står i brannloven. Det betyr ikke at vi ikke kan bistå, men vi skal ikke erstatte for manglende ressurser hos de andre nødetatene. Å stadig måtte løse flere oppgaver for de andre nødetatene svekker fokus på vårt arbeids- og ansvarsområde. 
Brann- og redningstjenesten har en mengde oppgaver som vi skal trene og bli gode på. Det handler i tillegg om svekket kapasitet i forhold til hovedoppgavene og en merbelastning økonomisk for kommunene for å betale mannskapene for tidsbruk utover det kommunen har ansvar for. Og det handler ikke minst om HMS for mannskapene og tillit fra publikum. Brann- og redningstjenesten har en unik tillit hos befolkningen, men den kan fort bli svekket hvis brannmannen også skal være reservepoliti i bygda. Vi må også tenke på konsekvenser av det vi foretar oss. Vi kan både bli skadet selv eller bli stilt overfor erstatningskrav hvis vi gjør ting feil, sier Haagenrud.
Midt-Hedmark brann og redning, hvor Haagenrud er brannsjef, dekker Østerdalen og Solør og de er godt kjent med å løse politioppgaver i mangel av politiressurser. 
    –    Vi truet med å sende økonomisk krav til politiet for den merbelastning økonomisk vi ble tilført ved å måtte gjøre politioppgaver etter trafikkulykker. Det kom vi ingen vei med og vi fortsetter med å dirigere trafikk i mangel av politi. Jeg har heller ikke stor tro på at ting blir vesentlig bedre med krav til responstid i politiet. De skal uansett dekke store områder med fortsatt få patruljer. Det vi erfarer nå er sterk økning i ambulanseoppdrag. Vi rykker selvfølgelig ut med hjertestarter for å redde liv, men det er helsevesenet sin oppgave å ta seg av syke mennesker. De har utdannelsen og utstyret – ikke vi, sier Haagenrud.