Brannvesenet har i dag en rekke oppgaver de må håndtere. De fleste oppgavene kan vi trene og øve på, men så er det andre hendelser som ikke er like lette å forberede seg på. Selvmordsforsøk er en slik hendelse. I Sverige har man satset på å gjøre blålysetatene bedre rustet til å møte suicidale personer.
Emil Lerdahl,
Brannmannen
Foto: Storstockholms Brandforsvar
Hvert år er det rundt 1500 personer som begår selvmord i Sverige. Legger man sammen antall omkomne fra trafikkulykker, brann og drukning er det fortsatt mer enn tre ganger flere som dør i selvmord.
Menn står for en høyere del av selvmordene, mens kvinnene er overrepresentert i antall selvmordsforsøk. I følge svensk forskning kan man også se for seg følgende: for hver person som begår selvmord er det 10 personer som gjennomfør et selvmordsforsøk, 100 personer som planlegger et forsøk og 1000 personer som tenker på å begå selvmord. Det er altså et veldig stort folkehelseproblem.
Statistikk fra Norge viser samme mønster i forhold til innbyggerantall.
Utilstrekkelighet
Høsten 2008 var brannmester Conny Söderberg på Kungsholmen brannstasjon i Stockholm sammen med sitt vaktlag på et oppdrag med en person som truet med å hoppe fra en bru. Rutinen på dette tidspunkt ved slike hendelser var at brannvesenet rykket ut med sin båt med dykkere og satt og ventet på at personen skulle hoppe. Etter 15-20 minutt ble oppdraget avlyst. Noen hadde klart å få personen til å trekke seg tilbake. Conny og vaktlaget pakket sammen og kjørte tilbake til stasjon. Etter denne og mange lignende hendelser satt Conny igjen med en følelse av utilstrekkelighet. Han og mange andre følte at det måtte finnes en bedre arbeidsmåte. De ønsket å lære seg å møte og kommunisere med personer som er i ferd med å begå et selvmordsforsøk.
Samarbeid
Med bakgrunn i dette ble det i 2009 etablert et tverrfaglig prosjekt mellom blålysetatene, Karolinska instituttet og en rekke andre organisasjoner som fikk navnet SPIS (Suicidale personer i Stockholm). I Jönköping, Sverige hadde man allerede flere års erfaring med et slikt samarbeid og det var her man hentet inspirasjon i starten av prosjektet.
Prosjektet fikk stort omfang og innefattet alt fra å lokalisere plasser som ofte er mål for selvmordsforsøk, til å utdanne alle blålysetater som kan havne i situasjoner der de møter suicidale personer.
Det hulrom som brannmester Conny Söderberg og flere andre følte i sitt arbeid var i ferd med å fylles.
Berge liv
Alle blålysetater utdannet hovedinstruktører med fokus på forhandlingsteknikk med suicidale. Disse hovedinstruktører har deretter utdannet øvrige ansatte på sin stasjon eller arbeidsplass, og målsettingen er at de som er først på plass skal kunne møte og stoppe en person fra å utføre en suicidal handling.
Johan Personne fra Södertörn Brandförsvar, er hovedinstruktør innenfor SPIS:
• Slik jeg ser det er dette en naturlig del av oppgaven vår med å berge liv. En alarm om et selvmordsforsøk eller brann i bygning med savnede personer er i mitt hode det samme. Livreddende innsats!
Men selvmordsforsøk krever en del andre verktøy og taktikk enn å berge noen ut fra en brennende bygning. Noe Johan mener også brannvesenet nå har fått gjennom SPIS-prosjektet. Videre sier Johan at kunnskapen de har fått også er nyttig i andre tilfeller, ikke minst internt.
• Som ansatt i et brannvesen opplever vi tøffe saker, og med de verktøy vi nå har kan vi også hjelpe hverandre til å komme videre på en annen måte enn før.
Konseptet som startet i Stockholm har nå spredt seg til andre deler av Sverige og flere og flere begynner å ta det i bruk. Kanskje noe som også kan være aktuelt i Norge?
COMMENTS