Lyng- og skogbrannene på Sotra startet på ettermiddagen fredag 8. mai. I løpet av noen dager hadde brannene herjet over et areal på ca 20 km2. Det meste av dette var lyngbranner i et veldig kupert terreng som var vanskelig tilgjengelig.
Sotra brannvern, eid av kommunene Fjell og Sund, stilte raskt med alle tilgjengelige mannskaper, 31 mann. I tillegg fikk de under uka som innsatsen varte varierende assistanse fra alle nabobrannvesen; Øygarden, Askøy, Bergen, Os, Voss, Austrheim, Voss og Lindås og Meland. Sivilforsvaret hadde de første dagene et snitt på 50 mann ute og Heimevernet hadde over 100 mann i snitt ute. Også tankbiler fra Avinor (Flesland flyplass), Haakonsvern og Kollsnes var inne i aksjonen. På det meste var 250 mann i aksjon samtidig. DSBs skogbrannhelikopter og to innleide helikopter (innleigd av Fjell kommune) spilte også en vesentlig rolle i slokkingen.
Kappløp mot flammene
Rundt nesten hele det brannherjede området var det bebyggelse og det ble naturlig nok den største utfordringen å berge hus. Brannfrontene spredte seg raskt mot bebyggelsen på Morland før bebyggelse spesielt på Knappskog, Fjæreide, Møvik og Skålevik ble truet. Ressurser ble brukt fortløpende til å begrense brannene der. Imens måtte man la brannene fortsette mens man sikret bebyggelsen.
Varabrannsjef og leder av beredskapen i Sotra brannvern, Nils Anders Mæland var vakthavende brannsjef da alarmen gikk og ledet innsatsen.
– Det ble et svare kappløp mot flammene hele tida for å sikre bebyggelsen. Den første dagen trodde vi alle at vi hadde nok ressurser. Skogbrannhelikopteret ankom raskt og sammen med store egne styrker så det ut til at vi hadde kontroll. Restbrannen skulle tas på natta. Men plutselig snudde vinden og vi måtte omprioritere. Vi kunne kanskje satt inn mannskap ute i terrenget, men det var vanskelig å gjøre dette så lenge vi ikke kunne sikre retretten deres. Vi hadde en dialog med DSB om nødvendigheten av bakkemannskaper for å gjøre etterarbeid etter helikopters slokking, men vi mente det var sikkerhetsmessig uansvarlig å sette disse inn.
Slokkeinnsats med helikopter ble raskt nødvendig for å sikre bebyggelse, men kun skogbrannhelikopteret var ikke nok. Derfor ble det lørdag 9. mai rekvirert to private helikopter som Fjell kommune garanterte for. I ettertid har det fremkommet opplysninger om at Forsvaret hadde tilbudt seg assistanse gjennom Hovedredningssentralen, men disse opplysningene kom ikke frem til ledelsen i Sotra brannvern eller eierkommunen Fjell.
– Jo lengre tid som brannene tok, jo mindre ressurser var tilgjengelige. Folk hadde arbeidet kontinuerlig i to døgn og var i ferd med å gå tomme på grunn av utmattelse. Vi hadde allerede tøyd grensene langt. På den ene siden skulle vi beskytte innbyggerne mens vi på den annen side skulle ivareta egen sikkerhet. Nabobrannvesen måtte også ivareta egen beredskap. Derfor måtte vi ha mer helikopterstøtte.
– Helikopterstøtten vil koste Fjell kommune 600.000 kroner av en totalutgift på 3 millioner kroner. Det har vært sagt og skrevet mye om helikoptrene i ettertid. Det meste av dette dreier seg om økonomi, men hva med resultatet? En sjettedel av Fjell kommunes areal ble svidd av, men kun en svidd garasje og en forstuet fot ble skadene. Hadde to bolighus gått med i brannene, så ville kostnadene oversteget de 3 millioner kronene. Mitt poeng er at helikopterstøtte der og da var en nødvendighet for å berge liv og materielle verdier. Så kan vi diskutere i ettertid om vi ikke var klare nok i våre meldinger til HRS eller om HRS og DSB på eget initiativ burde tilbudt mer helikopterstøtte, sier Mæland.
Alt tilgjengelig materiell opptatt
I løpet av mandag 8. mai hadde man fått overtak på brannene, men oppblusninger skjedde stadig og først fredag 12. mai kunne man avslutte innsatsen.
Samarbeidet med alle involverte fungerte hele tiden meget bra. Det samme gjaldt i ledelsesapparatet og med hensyn til sambandet.
– Vi har ikke hatt tradisjon for store lyng- og skogbranner som foregår over mange dager. Derfor ble dette en stor utfordring for oss. Etter tre dager var alt tilgjengelig materiell i regionen opptatt og vi kunne ikke ha takla en husbrann med utslitte brannmannskaper eller frigjort biler til trafikkulykker. Dette er det største tankekorset i ettertid.
– Nå skal vi ta kontakt med alle involverte for å få deres tilbakemeldinger, men vi ser allerede nå at det er ett stort behov for å etablere et beredskapsforum hvor vi kan diskutere den type problemstillinger med hensyn til personell og utstyr som dukket opp ved disse brannene. Hvordan vi skal organisere aksjonsledelsen er også et spørsmål. Vi hadde kun to vakthavende brannsjefer tilgjengelige fra eget brannvesen og vi jobbet kontinuerlig i to døgn og var involvert i hele uka innsatsen varte. Kanskje vi bør tenke organisering lik IUA-systemet hvor vi har et apparat for å eskalere innsatsen fra lokal til regional rolle. Samtidig må vi bygge kompetanse for å få inn tilstrekkelig med personell og utstyr raskt ved større og langvarige innsatser, avslutter varabrannsjef Mæland.
COMMENTS