Er vi godt nok forberedt?
Hendelsen
22.mai kl.23.50 kom melding fra 110-sentralen om gasslekkasje i boligområde. Dette var i et
nyetablert boligfelt bestående av tre leilighetsblokker og flere to-etasjers leilighetskompleks. Det er totalt ca. 220 beboere på boligfeltet. Boenhetene har gass som oppvarmingskilde, og det er etablert to stk. nedgravde LPG-anlegg. Hvert anlegg består av to stk. nedgravde tanker a 6,4 m3 som er seriekoblet. Anlegget som hadde lekkasje, er nylig satt i drift.
Tilstand ved ankomst
Melder av lekkasjen møter brannvesenet ved hovedadkomst til området. Det lekker gass fra en ventil fra en av tankene. Sterk lukt kjennes ca. 100 meter fra tankene, og man kan tydelig høre lekkasjen. Det er overskyet oppholdsvær og ca. 12OC. Vindstyrken er på ca. 2 m/s og det blåser fra syd.
Brannvesenets innsats
Gasslekkasjen ble lokalisert av to røykdykkere, og det ble gjort forsøk på å stenge gasstilførselen. Da dette ble gjort økte lekkasjens omfang, og det ble besluttet å trekke røykdykkere ut. Det ble etablert ytre og indre avsperring, og et nytt forsøk på å stenge hovedventilen fra tanken ble gjort, men lekkasjen ville ikke avta. Det ble rekvirert bistand fra Oslo brann- og redningsetat (farlig gods-enheten), samt fra Statoil, som står som ansvarlig for anlegget. Det ble i samråd med politiet besluttet å evakuere beboere til Vestby rådhus som lå i gangavstand fra området. Politiet og brannvesenet sto for selve evakueringen, mens ambulansepersonellet førte logg over evakueringen.
Da mannskaper fra Statoil og Oslo brann- og redningsetat hadde ankommet, ble det iverksatt innsats med fire røykdykkere fra brannvesenet og en røykdykker fra Statoil. Disse gikk inn til tankanlegget og stoppet lekkasjen.
Aksjonen var avsluttet og beboere tilbake i hjemmene sine ca. kl. 02.00
Faktaopplysninger:
- Årsaken til lekkasjen har i ettertid vist seg å være en feil ved regulator på tanken.
- Brannvesenet har fått instruksjoner i stenging av separate tanker.
- Ved seriekobling av tanker, må det fysisk stenges fra begge tanker, som var tilfelle ved denne hendelsen.
- Det var overhodet ingen merking/skilting ved eller i nærheten av anleggene.
- Det var ingen avskjerming av anlegget.
Hvilke krav stilles til slike anlegg?
For anlegg av denne typen, går oppbevaringssøknad via lokalt brannvesen til DSB for godkjenning/oppbevaringstillatelse. Godkjenninger kommer i retur fra direktoratet med kopi til lokalt brannvesen for registrering og arkivering. Dersom anlegget ikke er lokalisert til et
§ 13-objekt, vil det si at brannvesenet ikke har noen befatning med anlegget før det, enten skjer noe med anlegget, eller det blir avregistrert/tatt ut av drift.
Lovverket, i dette tilfellet Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff, er langt fra oppklarende hvis vi prøver å finne et klart regelverk. Det går i den ikke ukjente kan og bør sjangeren.
§ 1 Formål, er betegnende for resten av forskriften: Sitat: Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig eller trykksatt stoff skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sitat slutt.
Når vi i tillegg av erfaring vet at vi (tilsynsmyndighetene) betrakter regelverkets krav som minimumsløsninger, vet vi også at eier/bruker i de fleste tilfeller betrakter det samme regelverket som maksimumsløsninger……….
Det er ingen tvil om at regelverket i sin nåværende form er lite tilfredsstillende når det gjelder å klarlegge krav til utforming og drift av boliggassanlegg.
Fra DSB opplyses det at det jobbes med nytt regelverk. Dette skal ut på høring til høsten, og skal forhåpentligvis gjøres gjeldende fra 1.1.2008.
Hva bør nytt regelverk inneholde?
For at vi i fremtiden skal bli komfortable med denne typen anlegg er det en del ting som må på plass. For å oppfylle dette må det stilles krav i regelverket både til leverandør, eier, samt brannvesenet.
Det nye regelverket må inneholde punkter som klart kan besvare spørsmål vi stiller oss i etterkant av hendelsen.
- Hvorfor er det ikke krav til lekkasjealarm på denne typen anlegg? Det viste seg i ettertid at lekkasjen hadde pågått i over et døgn før noen reagerte på den.
- Hvorfor er det ikke klarere krav til merking av slike anlegg? Det var overhodet ingen merking av dette anlegget. Hvis vi ser på § 7 i forskriften, er det krav til merking i første ledd, mens det er åpnet for vurderinger i 2. og 3. ledd.
- I forbindelse med dette anlegget hadde brannvesenet fått bilde av tanken og info om hvordan den skulle betjenes i forbindelse med oppbevaringstillatelsen. Det som møtte oss under hendelsen, var en annen type tank. Forklaringen var at vi hadde fått informasjon rundt enkle tanker, mens hendelsen besto i seriekoblede tanker. Da stemte ikke bildet og den infoen vi hadde fått tidligere. For seriekoblede tanker må hovedstengeventil fysisk stenges i alle tanker ved eventuell lekkasje av denne typen. Dette tilsier at den infoen brannvesenet får ved en nyetablering ikke nødvendigvis er korrekt, og da mener jeg brannvesenet faktisk må ut på anlegget og sjekke at kartet stemmer med terrenget, for å sikre at vi kjenner til typen anlegg, og kan håndtere det dersom en hendelse skulle oppstå.
- Anlegget var påmontert hengelåser hvor nøklene satt i. § 20 i forskriften stiller krav til eier og bruker. Hvor dette ansvaret skal plasseres er ikke helt enkelt. Det er en leverandør av anlegget, det er en montør av anlegget, det er et boligsameie/borettslag som benytter anlegget og til slutt enkeltpersoner som er tilknyttet anlegget. Forskriften sier en del om hva som kreves av eier og bruker, men ansvarsforholdet eier/bruker bør nok defineres noe bedre for de forskjellige faser.
Det er etter min mening mye som kan forbedres i forhold til å gjøre oss komfortable med hendelser vedrørende denne typen boliggass. Det må bli et klarere regelverk, leverandører må forsikre seg om at brannvesenet sitter på riktig informasjon om de forskjellige anleggene, og brannvesenet må forsikre seg om at de har fått korrekt informasjon om anlegg i sitt distrikt.
I forbindelse med den kommende høringen om det nye regelverket, har vi alle mulighet til å uttale oss for å gjøre regelverket best mulig.
COMMENTS