Stigemannskapene på Gårda brannstasjon kjører som regel denne testen fra kurv, men han som sto for testen denne dagen hadde gjort det til en vane å kjøre fra kurv og bil annen hver gang. Tilfeldighetene gjorde at han denne dagen kjørte stigeverket fra bilen, forteller Sture Svensson , som er ansvarlig for bilparken til redningstjeneste-avdelingen. Stigen som er av årsmodell1987 og av merket Metz, ble så sent som i november 1999 besiktiget og godkjent av den årlige ”ÅF- kontrollen” (Ångpannaforeningen) uten anmerkning. Denne kontrollen består av en visuell besikting, prøvebelastning samt en test av kontaktpunkter.

Gøteborg har to andre stigebiler av samme merke som ulykkesbilen som samme år gikk igjennom ”ÅF Kontrollen” uten at det ble avdekket noen feil.
Da det i ettertid naturlig nok ble foretatt en mer grundig kontroll av disse stigene, ble det avdekket sprekkdannelse på den ene.
I følge det svenske tidsskriftet ”Brandmannen” hadde Bo Anderson, som er seksjonssjef for personløfter- avdelingen i Ångpannaforeningen, aldri hørt om et lignende tilfelle noe annet sted i verden og var heller ikke villig til å innrømme at det var mangler i deres kontrollrutiner.

Fartsdumper

Mannskapene i Gøteborg er ikke i tvil om at det er fartsdumper som er den indirekte årsaken til havariet. I den siste tiden har fartsdumper grodd opp som paddehatter i Gøteborg- regionen og stadig flere er i vente. Det faktum at den havarerte stigebilen kjørte over en fartsdump i relativt høy hastighet noen dager før uhellet, er med på å styrke denne teorien. Sture Svensson minner ”Brannmannen” om at det ofte kan være vanskelig å oppdage fartsdumpene i høy hastighet og dårlig sikt. Vi stilte Sture Svensson følgende spørsmål:

Er ”ÅF- kontrollen” god nok?

I lyset av det som har skjedd, synes jeg ikke de gjør en god nok jobb med stige- materiellet, men de gjør en god jobb ut fra de kontrollrutinene som eksisterer.
Er det aktuelt å bygge om fartsdumpene slik at større kjøretøy kan passere?
Det blir nok ikke aktuelt i vår kommune, og det er varslet enda flere fartsdumper i tiden som kommer.

Har mannskapene tillit til høydemateriellet i dag?
Dessverre og naturlig nok, er ikke mannskapene 100 prosent sikre på stigene etter det som har skjedd.

Hva kan vi gjøre for å forebygge slike uhell i fremtiden?
Det som er alfa og omega er en bedre utdanning og trening slik at vi blir mer teknisk kyndige. Det ville være en stor fordel om vi hadde faste stigesjåfører med en utvidet teknisk utdannelse. Jeg tror at vi i nær fremtid vil få bedre kunnskaper om slike ting. Et slikt havari åpner utvilsomt øynene på alle og medfører at materiellet blir ekstra godt sjekket for å forhindre at slike ting skjer i fremtiden..

”Brannmannen stilte Ulf Grauers fra METZ følgende spørsmål:

Har dere opplevd noe lignende noen annen sted i verden?
Det finnes i dag over 700 stiger i drift som er av samme konstruksjon som fire av Gøteborgs METZ- stiger, og så vidt vi vet har det aldri hendt et lignende uhell.

Jeg forstår at det også ble funnet sprekkdannelser på en av de andre stigene i Gøteborg. Avdekket dette en svakhet som dere var kjent med?
Med anledning av den store oppmerksomheten denne hendelsen har fått via spredning på internett, så har vi gjennomført et kontrollprogram med overbelastningstest på samtlige berørte stiger i Norge, Finland og Sverige. Ingen av disse testene har påvist noen forandringer som kan påvirke stigenes sikkerhet. Skaden vi fant på den eldste av Gøteborg-stigene var mikroskopisk og kan like gjerne ha oppstått i forbindelse med sveising under konstruksjonen av stigen

Er du enig i at passering av fatsdumper i høy hastighet kan være en årsak?
Vi opplever det som at de mest kostbare skadene på høydemateriell skyldes transportskader, altså skader som oppstår under kjøring. Naturligvis kan måten kjøretøyet behandles på i trafikken og veiens beskaffenhet øke risikoen for skader. Derimot opplever vi at de fleste driftsstopp skyldes at for mange personer med varierende kunnskap og dyktighet behandler høyderedskapen. Hvis alle på vaktlaget skal kunne behandle all stasjonens kjøretøy, så må kunnskapen on hvert kjøretøy bli bedre for å unngå uhell som kan skyldes personlige feil.

Hvordan forebygge?
For på beste måten å kunne forhindre liknende ulykker eller driftstopp, skal alltid det tilsynsprogrammet med overbelastningstest (gjelder stigebiler DIN 14 701del 1 – 3 ) som stigefabrikaten foreskriver, utføres av en utdannet teknikker minst en gang i året, beroende på hvor mange driftstimer høyderedskapen benyttes hvert år. De personene som bruker høyderedskapen til daglig, skal alltid etter innsats eller øvelser foreta en visuell besiktigelse av høyderedskapen for å avdekke eventuelle skader. Mannskapene må forsikre seg om at for eksempel stigeverket ligger godt plassert i ”vogga” med det trykket som skal til for å forhindre at stigeverket beveger seg under kjøring, noe som påvirker stigehydraulikken dramatisk.