Falsk trygghet

HomeDiverse

Falsk trygghet

Brannalarmen, tilknyttet vaktselskap, går i en bolig, hva skjer så? Svaret avhenger av hvor du bor, hvilket vaktselskap du har og om selskapet har avtale med brannvesenet. – Boligalarm kan være falsk trygghet, sier Per Olav Pettersen brannsjef i Vestfold interkommunale brannvesen(VIB).

Over lang tid har VIB kunnet dokumentere at vaktselskapene varsler sent eller aldri på reelle hendelser i Vestfold, mens markedsføringen av tjenestene til vaktselskap gir inntrykk av noe helt annet. Naboer, avisbud og taxisjåfører er de som oftest melder brann, svært ofte raskere og mer presist enn vaktselskapene. Vaktselskapene ringer oftest 110 for å informere om at de har mottatt et elektronisk signal fra en adresse. Å ta vurderingen om brannvesenet skal rykke ut overlates til 110-operatøren. Etter loven har brannvesenet kun plikt til å rykke ut til bekreftet brann.

Håp om avtale med vaktselskapene
Flere av brannsjefene i Telemark, Vestfold, Østfold samt deler av Buskerud og Akershus forsøker nå å komme til enighet om avtale med vaktselskapene til det beste for nesten 1,1 millioner mennesker og 39 brannvesen. I juni møttes representanter for brannvesen og «Deltakende boligalarmselskap i Standard for manuell varsling av utløste branndetektorer».

I et brev til boligalarmselskapene krever brannsjef Jack Hatlen i Mosseregionen Interkommunale brann- og feiervesen på vegne av en rekke brannvesen på Østlandet, at følgende forutsetninger må på plass før det inngås en avtale:

  • Nøkkelboks hos alle boligalarmselskapenes kunder
    Krav om sikker og enkel tilgangsmulighet for brannvesenet ses i sammenheng med mulighet til å forsikre seg om at forhold i boligen ikke krever innsats/aksjon.  
  • Boligalarmselskapene må ha alarmmottak i egen vaktsentral
    Som mottar og behandler alle henvendelser og alarmer fra kundene. Vaktsentralen plikter straks å varsle de som er utsatt for fare og ved behov varsle brannvesenets nødalarmeringssentral. Det samme gjelder ved overhengende fare for slik hendelse.
     
  • Boligalarmselskapet må ha en vektertjeneste
    Som alarmeres/varsles samtidig med brannvesenet og kunne overta ansvaret for sikring av bolig når brannvesenet forlater boligen etter kontroll.
     
  • Bolig må ha helårsadkomst for brannvesenets utrykningskjøretøy
     
  • Brannvesenets godtgjøring skal være ulik for utrykning foretatt av henholdsvis heltidsstyrke og deltidsstyrke. 
    Utrykning fra deltidsstyrke skal i størrelse være 2-3 ganger høyere enn godtgjøringen for utrykning fra heltidsstyrke.
     

Gruppen skal møtes igjen i september for å diskutere kravene brannvesenet har satt.
Fakta vaktselskapene:

Vaktselskapene har alarmer i 343.699 av landets drøyt 2 millioner boliger. NHO- beregninger viser at Norge antagelig har verdens høyeste andel boligalarmer i forhold til antall husstander. Omsetningen er på rundt en milliard kroner. I bransjens egen årsverksstatistikk har de ingen vektere i boligalarmsegmentet, men 84 årsverk knyttet til gruppen annet personell og 514 årsverk til administrasjon av boligalarmene.
Kilde: NHO

Fakta hendelser i Vestfold Interkommunale Brannvesens område i 2012

Boligbrann Nøtterøy
Boligbrann Vestliveien på Nøtterøy i oktober 2012, boligen er tilknyttet vaktselskap. Under følger avskrift av lydloggen ved 110-sentralen etter at Vestfold Politidistrikt har varslet 110-sentralen om brann kl. 04:47:19. 
Vaktselskapet ringer kl. 04:52:47:
110-operatøren: Brannvesenet
Vaktselskapet: Hei det er ”vaktselskapet” som ringer deg
110-operatøren: Hei
Vaktselskapet: Hei, jeg ringer angående en kunde i Vestliveien 26 
110-operatøren: Ja
Vaktselskapet: Der har vi en brannalarm og en vekter er på vei ut, og vil informere om det.
110-operatøren: Vil du ha brannvesenet?
Vaktselskapet: Det har ikke jeg lov til å si, og vil bare informere..
110-operatøren: Der kan jeg bekrefte at det brenner.
Vaktselskapet: Brenner det der?

Brann i barnehage
Regnbuen barnehage, Stjerneveien 24, Tolvsrød brenner i juni 2012. Røyken er godt synlig fra store deler av Tønsberg.  Barnehagen har alarm tilknyttet vaktselskap. 
Hendelsesforløpet etter 110-sentralens lydlogger:
Nabo ringer til 110 og melder om brann i Regnbuen barnehage kl. 19:37:11 (flere ringer og varsler 110 om brannen i samme tidsrom).
Vestfold Interkommunale Brannvesen rykker ut med alt disponibelt mannskap fra tre brannstasjoner. Brannvesenet påbegynner slokkingen kl.19:45:43.
Et drøyt kvarter etter at nabo av barnehagen har varslet om brann, ringer vaktselskapet til 110-sentralen kl.19:52:26 og opplyser ”at vekter er i området og ser røyk”. Barnehagen brant ned til grunnen.

Brann Borre, juni 2013
Flere rekkehus brenner. Jan Erik Andresen og Guri Langaas har alarm tilknyttet Securitas Direct i sin to år gamle bolig. Jan Erik er på jobben og får tekstmelding kl.11.08 om at brannalarmen har gått hjemme. Da er Vestfold interkommunale brannvesen allerede varslet av naboer som ser brann utvendig. 
– Det som bekymret meg aller mest var at vi hadde vår hund i bur på kjøkkenet. Jeg får flere tekstmeldinger når jeg har kastet meg i bilen på vei hjem for å sjekke hva som skjer og at flere alarmer er utløst. – Det eneste som sto i tankene mine var bikkja, Ludwik. Spesielt da jeg fikk en temperaturalarm fra kjøkkenet, som viste unormalt høy temperatur og skjønte at dette var ille, sier Jan Erik.
Man kan spørre seg om hvilken nytte en tekstmelding om temperatur har når boligeier sitter i bilen på vei hjem til et brennende hus, vel vitende om at hunden kan være i fare. Det endte godt for hunden Ludwik, naboene Liv Lyngvær og Kåre Knudsen knuste vinduet på kjøkkenet og reddet hunden. Huset ble totalskadd i brannen.

 


Tas opp i brannstudiet

Det er i dag installert ca. 350.000 boligalarmer og markedet er økende. En boligalarm kan bety rask varsling av brann, men også mange feilalarmer med tilhørende feil ressursbruk av brannvesenet som må rykke ut. 
I Stortingsmelding nr. 35 om Brannsikkerhet er temaet Vurdering av boligalarmanlegg og brannvesenets rolle som innsatsstyrke omtalt. I Meldingen heter det at Justisdepartementet vil gjennomgå gjeldende regelverk med henblikk på å vurdere behov for endringer med bakgrunn i det store antall feilalarmer som medfører at innsatsressurser bindes opp unødig.

Hvor står saken i dag? Brannmannen spør avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB:
–    Temaet boligalarmer og brannvesenets håndtering av disse vil bli et tema i brannstudiet på et prinsipielt plan. Det er mange sider rundt dette temaet og ulike oppfatninger i brannmiljøet hvordan boligalarmer skal håndteres. 
–    DSBs ståsted er ikke endret på dette om at en utløst alarm i bolig ikke automatisk er å anse som en verifisert brann og at derfor ikke utløser en ubetinget utrykningsplikt for brann- og redningsvesenet, sier Madsen.

COMMENTS