Brann- og redningsstyrken i Paris er lagt under Forsvarets ingeniørenhet med fri disponering fra politiet som igjen er underlagt Forsvarets ”Gendarmerie”, for enkelhets skyld kalt Sivilforsvaret. Organiseringen gjør at sentrale beredskapsaktører er samlet under en og samme fane, noe som forenkler samvirkeoperasjoner sett i forhold til enhetlig ledelsessystemer, men også i forhold til felles planprosesser og situasjonsforståelse.
Paris brann- og redningsstyrke består av 77 brannstasjoner, hvorav hver brannstasjon dekker et område på 10 km2, med en responstid på maksimum 10 minutter. Det totale distriktet består av et område på ca. 800 km2, med en befolkning på rundt 7 millioner mennesker. Brann- og redningsstyrken er den største i Europa og den tredje største i verden med sine 8.550 ansatte.
Terroraksjonen – en massiv PLIVO-aksjon
Terroraksjonen var en koordinert aksjon som skjedde 6 ulike steder i Paris og i forstaden Saint Denis. 130 mennesker ble drept.
Om selve hendelsen kan man lese i flere nyhetsoppslag, og den er søkbar på nett. Denne artikkelen retter seg mer mot innsatsen fra brannvesenet under selve aksjonen.
Håndtering av hendelsen
Ifølge brannsjef Boutinaud kom første innringer på tråden kl. 21.19. Dette resulterte i at det ble satt krisestab i operasjonssentralen allerede kl. 21.22. Dette aktiverte den første av til sammen 4 krisehåndteringsfaser, nemlig fase 1 – reaksjonsfasen. Det ble gitt klar ordre om at ingen aktivitet fra brann- og redningsstyrken skulle iverksettes ved skuddutveksling uten at politiet var tilstede. Samtidig gikk det av to eksplosjoner, og krisehåndteringen ble med ett langt mer kompleks fra brannvesenets side.
Brannsjef Boutinaud gjorde et poeng ut av forskjellen på å avklare skadeomfang ved brann, samtidig som man tok hensyn til skuddutveksling og hentet ut forulykkede og skadde personer. Det er også stor forskjell på behandling av brannskader og skuddskader, noe som gjør at triagering blir komplisert. I tillegg var det vanskelig for innsatsmannskapene å gjenkjenne gjerningsmennene, noe som gjorde at det var økt behov for politiressurser som skulle avklare hvorvidt mennesker i området var pleietrengende eller en potensiell trussel. Alle disse faktorene førte til fase 2 – gjenopprettelsesinitiativet, hvor man blant annet iverksatte plan rød fra krisestab og man ba om forsterkning av antall mannskaper og plasserte ut midlertidige helsestasjoner rundt omkring i byen.
Det var et omfattende kartleggingsarbeid som måtte gjøres under gjenopprettelsesfasen. Pasienter skulle merkes med triage, men det ble også iverksatt provisoriske løsninger som merket de kriserammede med navn og skadetype på grunn av det store skadeomfanget.
Fase 3 ble iverksatt kl. 23:30 og ble kalt ”kartlegging av behov og utplassering av konsentrerte ressurser”. Her begynte man å få en litt bedre situasjonsforståelse, og man iverksatte tiltak basert på behov. Likevel ble dette langt mer utfordrende etter hvert som hendelsen var dynamisk. Skadestedet forflyttet seg, skadene varierte i utførelse og omfang og det knyttet seg usikkerhet til hvor mange som var involvert i terroraksjonen og hvor neste angrep ville skje.
Fase 4 ble iverksatt kl. 04.21 og ble kalt ”tilbake til normaltilstand”. Her var det verste beredskapsarbeidet utført, og man begynte å rydde opp etter hendelsen.
PLIVO-øvelser viktig
Den forferdelige hendelsen som inntraff i Paris for halvannet år siden kan være med på å gi et bilde av hvor kompleks og forvirrende en større terroraksjon med PLIVO-innhold kan ha. Samtidig gir håndteringen fra brannvesenet i Paris et tegn på hvor viktig det er med godt samvirke mellom beredskapsaktørene. I Paris er man i en særstilling i forhold til organiseringen som foregår mellom politiet og brannvesenet. Men vi kan hente læring ut av de erfaringene som er gjort og ta med oss fokuset på hvor vanskelig det er å bekjempe branner under pågående skuddutveksling hvor skadeomfanget er enormt og vanskelig å tyde.
Viktigheten av å fortsette med PLIVO-øvelser tydeliggjøres og det er svært viktig at innsatspersonell setter seg inn i de felles rammene som nå er satt for PLIVO-aksjonene i Norge. Dette for å kunne handle sammen med både politi og ambulanse ut fra en felles forståelse og plattform.
Publisert: 27-04-2017
COMMENTS