Eid brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Eid brannvesen

Vi er i "Fjordingens rike", så det er ikke det spor rart at kommunen har et sterkt hestemiljø. Men bygda kan by på mye mer enn det. Herfra kommer også den gamle langrennskjempen Per Knut Åland, og etter påske skal bygda arrangere NM i skiskyting

Med to ferger, inn ei fjordarm og over fjellet så vips er vi i Eid kommune i Nordfjord. Et trafi¬kalt knutepunkt nord/syd på E36 mellom Mørebyene og Ber¬gen, og øst/vest på riksvei 15 mellom Måløy og Otta. Eid kommune er 467 km2 stort og har ca. 5800 innbyggere.

Eid kommune har et variert næringsliv med treforedlingsbedrifter, skipsverft, jordbruk og hotell. Andre utfordringer for det lokale brannvesenet er mange tunneler, sykehus og en stor andel av ulike typer tungtransport kjørende gjennom kommunen.

Fransk vri
Kommunen har en brannstasjon som ligger i kommunesenteret Nordfjordeid. Her blir «Brannmannens» utsendte mottatt av Dominique Levy, franskmann, som kom til Norge i 1982. Dominique startet sin brannmannskarriere i Førde i 1987, før han landet i Nordfjordeid i 1999 via Finnsnes i Troms. Hans franske opprinnelse dokumenteres med fektende hender og en sterk innlevelse i fakta som ramler ut med en gebrokken uttale. Her må «skrivaren» virkelig spisse ører.

Organiseringen
Dominique er branningeniør, utdannet på Gjøvik og hans arbeidsoppgaver er fordelt med 50 prosent som leder beredskap/brannmester og 50 prosent i forebyggende stilling. Leder av forebyggende avdeling innehar 50 prosent stilling og brannsjefstillinga utgjør 30 prosent av stillingen som teknisk sjef. I tillegg er det en heltidsansatt feier.
Korpset, som ikke har dreiende vaktordning, har 18 brannkonstabler. Korpset består av åtte røykdykkere. Avstanden til ytterkantene av kommunen er ca 30 minutter. I 2001 forteller statistikken om 31 utrykninger, derav 22 med full alarm.

Risikoer
I følge brannsjef Magne Hjelle, utgjør tettbebyggelsen av trehus i sentrum den største branntrusselen. En kraftig brann med ugunstig vind vil få store konsekvenser for sentrumsområdet.
Brannsjefen er også opptatt av de mange tunnelene som hittil ikke har fått nok oppmerksomhet fra brannvesenets side. Den lengste tunnelen er «bare» 2.8 km, men flere er kledd med ubeskyttet PE-skum. Brannvesenet er nå inne i en dialog med vegvesenet med tanke på å oppgradere brannsikkerheten, og mener at vegvesenet må bli bedre på sikkerhet i plan- og utbyggingsfasen.
Ellers er selvfølgelig både brannsjefen og Dominique opptatt av sykehuset, som heldigvis er fullsprinklet. Med tanke på at sykehuset har 68 senger, blir utfordringen for et såpass Lite korps, å få til en effektiv evakuering.

Samarbeid
Samarbeidet med det lokale sivilforsvaret er veldig bra. Her får kommunen litt «gratis».
Blant annet skal det nå avholdes en stor øvelse på sykehuset, hvor også sivilforsvaret er involvert. Likevel skurrer det litt.
Sivilforsvarstjenesten i Sogn og Fjordane fikk i høst tilleggsmidler som ble brukt til å kjøpe inn nye pumper. De gamle pumpene ble sendt ut av landet.
– Vi hadde hatt sårt bruk for ei av disse. Hvorfor får ikke de lokale brannvesenene spørsmål om å overta disse?, spør Dominique.
Brannsjefen ønsker seg et mer formalisert samarbeid med nabokommunene i fremtiden. Dette bør omfatte slokkeavtaler, forebyggende arbeid og opplæring. De geografiske forholdene er absolutt til stede. Det vil skape et sterkere fag miljø og en stabil tilsynstjeneste. Det vil også bli lettere å oppfylle DBE’s krav, mener han.

Standard og økonomi
Imidlertid sliter den lille kommunen med underskudd på ca. 22 millioner. Brannvernet har da også fått nedskjæringer i 2002-budsjettet og brannsjefen er redd det vil bli et dårlig utgangspunkt for å kunne oppfylle forpliktelsene i et eventuelt samarbeid.
Dominique legger til: «Vi må redusere på antall øvelser. Dette betyr at øvelsene som avholdes må ha høy kvalitet, men også øvelsesforholdene må bli bedre. Vi har kjøpt inn to containere til røykdykkeøvelser, men har ikke midler til å sluttføre arbeidet.
Dette bremser også utdanningen og kompetanseutviklingen. Eid kommune har ca. 30.000 kroner til å bruke på dette området. Totalt 21 personer skal dele dette beløpet.

– Foruten å få dekket opp utdanningsbehovet, må vi også snarest ha ei ny bærbar pumpe og det er et sterkt behov for ny bekledning. Vi må være i stand til å bekjempe brannen uten unødvendig sikkerhetsrisiko for mannskapene våre. Vi må inn, for å redde liv. Vi kan grave oss ned i HMS- og internkontrollarbeid, likevel får vi ikke i terrenget ute i «felten» til å stemme med landskapet. Vi skal nemlig tilfredsstille de samme krav til utført arbeid som yrkeskorpsene, sier brannmesteren litt frustrert.

Kompetansebevis for utrykningskjerring
Dominique trekker på skuldrene; «Kompetansebevis for utrykningskjøring er vel og bra, men igjen et økonomisk spørsmål. Vi får ikke innfridd min filosofi om at «alle i korpset skal kunne alt». Brannsjefen legger til at de nå må være løsningsorienterte og prøve å søke om kompetansebevis på erfaringsgrunnlaget.
Vi avslutter med å spørre brannsjef Hjelle om hvor utfordringene ligger fremover og får et kontant svar tilbake: «Det ligger i å få mest mulig effektivitet og et best mulig resultat ut de eksisterende ressursene. Samtidig må vi gjøre det så attraktivt at rekrutteringen fremover sikres.»

 

Kjoretoyoversikt:

Scania M82 – 83 mod. Pumpebil «Bertha»
Unimog – 76 mod. Redningsbil «Gnomen»
Mercedes -76 mod Tankbil «Gol iat»
VW Transporter – 84 mod Mannskapsbil 
Ford Courier – 93 mod. Vaktbil 
 

Newer Post
Older Post

COMMENTS