BEREDSKAP I TIDSKLEMMA Brannen i hytteområde på Hamn på Senja 9. oktober ga mannskapene store utfordringer med spredning mellom de tettliggende bygningene (foto: Eirik Jensen). 

BEREDSKAP I TIDSKLEMMA 

Stort sett ligger det en brannstasjon eller et branndepot relativt nært der det bor folk rundt om i Norge. Ingen av de andre nødetatene kan måle seg med samme lokale tilgjengelighet som det brann og redning har. Men en stasjon eller depot er ingenting uten ansatte som kan rykke ut fra den når ulykken skjer og minuttene teller. 

Emil Lerdahl, 
Brannmannen 

Av landets alle brannstasjoner er det cirka 20 prosent som har kontinuerlig personell ansatt enten hele døgnet eller på dagtid. Resterende 80 prosent besettes av deltidspersonell når alarmen går. At det er relativt mange brannstasjoner i Norge er en konsekvens av krav i forskrift, der begrep som tettsted, innbyggerantall, utrykningstid (tidligere benevnt som innsatstid men endres i ny brann -og redningvesenforskrift) samt lokal risiko og sårbarhet danner grunnlaget for hvor brannstasjonene skal plasseres.  

 

TIDEN ER KONSTANT – BEFOLKNINGEN VARIERER 

 

Det som kanskje veier tyngst når beredskapsgraden skal settes er antall innbyggere. Flere innbyggere, jo bedre beredskap. Så langt følger det en slags logikk med større sannsynlighet for samtidige hendelser med større befolkningstall og så videre. Utrykningstiden er dog konstant uavhengig av størrelse på tettsted og hvordan beredskapen er organisert. Det vil si at det haster like mye i en liten bygd som i en storby når uhellet først er ute.  

 

DOBBELT SÅ LANG TID 

 

På Norges nest største øy Senja blir beredskapen ofte satt på prøve i forhold til utrykningstider. Dette mener utrykningsleder og tillitsvalgt Christian Andreassen og brannkonstabel og verneombud Joakim Jensen. Begge er tilknyttet stasjonen på Finnsnes.  

 

  • Vi har flere eksempler og statistikk som viser at vi ikke klarer å opprettholde utrykningstidene, sier de. – Det er fortvilende for oss ansatte at vi ikke har muligheter til å levere de tjenester vi er satt til å løse innen rimelig tid, sier Christian.  

 

Det siste konkrete eksemplet der utrykningstiden ble brutt var fredag 5. november rundt kl. 09.30 da det oppsto et branntiløp i Elkjøp sine lokaler på Finnsnes. Bygget ligger i et industriområde og deler lokaler med et bilverksted, båtverksted, treningssenter og en møbelbutikk.  

Dette er et objekt som etter forskriften har krav om en utrykningstid på 10 minutter. Personell fra stasjon på Finnsnes var på stedet omtrent 20 minutter etter at alarmen hadde gått ut, det vil så dobbelt så lang tid som kravet.  

 

  • Det var ikke vår fortjeneste i brann og redning at det gikk bra denne gangen, sier Christian. – Ansatte fra en nabobedrift var snarrådige og knuste en rute og fikk dempet brannen med egne brannslukkingsapparat før vi ankom stedet. Uten den innsatsen kunne brannbildet ha sett helt annerledes ut når vi kom frem. 

Christian Andreassen er utrykningsleder og tillitsvalgt i Senja brann og redning. Han mener at en løsning med kasernerte mannskaper er den eneste muligheten for å skape en beredskap med god kvalitet i Finnsnes (foto: Stian Moldekleiv).

FLERE FOR Å VÆRE STERK NOK 

På formiddagen lørdag 9. oktober var det en stor brann i en hytta i Hamn der brannen spredte seg til ytterligere en hytta. Her var det personell fra deltidsstasjonene Gryllefjord, Skaland og Senjahopen som var de første ressursene på stedet.  

 

Personell fra Gryllefjord, Skaland og Senjahopen gjorde en formidabel innsats da det var stor spredningsfare og i verste tilfelle hadde flere hytter blitt skadet.  

Dette sier leder beredskap og også innsatsleder på hendelsen, Erik Jensen.  

 

  • Nå var Gryllefjord den nærmeste stasjonen, men med tanke på potensialet i denne brannen ble også Skaland og Senjahopen slått ut for å ha nok slagkraft. Et stykke ut i hendelsen hentet vi også inn personell fra Finnsnes. 
  • Vi har ti stasjoner og fire depoter spredt i øyriket. Det er klart at det ikke bare er på Finnsnes det av og til blir lange innsatstider, og det er ofte vi får hente personell fra ulike stasjoner for å ha nok folk til å håndtere hendelser. Det står aldri på viljen og innsatsen fra personellet, men tiden kan gå fra oss når det er lange kjøreavstand og lav respons på alarm, sier Erik.  

 

I UTAKT MED SAMFUNNET 

 

I veiledning til dagens dimensjoneringsforskrift står det, i forhold til beredskap som er basert på deltidspersonell, blant annet (§ 5-3): 

 

Hele styrken bor eller arbeider innenfor en oppmøtetid til brannstasjonen på 4 minutter på dagtid og 6 minutter om natten.  

 

  • En stor del av våre utfordringer er å komme oss til stasjonen innenfor en rimelig tid, sier Christian og Joakim. – By- og trafikkbilde på Finnsnes har endret seg de siste årene. Mer trafikk og lavere fartsgrenser, samt nyetablert trafikklys, må nok ta sin del av skylden. Så må hovedarbeidsgiver være med på laget her og det kan selvsagt være utfordrende å finne arbeidsoppgaver som gjør at man kan slippe alt og forlate mer eller mindre umiddelbart. Skal man klare å komme seg til stasjon på fire minutter på dagtid er det nesten det som skal til sier de samlet.  

 

Christian og Joakim tror at beredskapssituasjonen de har på Finnsnes og Senja ikke er unik i Norge uten at det er mange andre kommuner som kjenner seg igjen i denne tidsklemmen.  

 

  • Vi mener at føringene i forskriften er i utakt med hvordan samfunnet ser ut i dag, og da spesielt kanskje i de noe mindre kommunene. Det skal noe til å ha deltidsansatte som har rett kompetanse, jobber nært nok, kan forlate sin hovedjobb og bor nært nok.  

 

ANALYSERE SEG TIL NOE BEDRE? 

 

I mars neste år blir dimensjoneringsforskriften erstattet med den nye brann -og redningsvesenforskriften. Minimumskravene til beredskap i forhold til innbyggerantall og størrelse på tettsted samt utrykningstidene er videreført. Det som er nytt er det skal utarbeides en beredskapsanalyse som skal si noe om beredskapens evne til å håndtere den kartlagte risikoen og sårbarheten.  

 

  • Det er vel og bra at man skal kunne analysere seg frem til en bedre beredskap enn minimumskravene sier Christian og Joakim. – Spørsmålet er vel om man har kompetanse og kapasitet til å utarbeide disse analysene. For mindre brann- og redningsvesen kan det nok bli utfordrende å få dette til uten å søke eksternt om bistand som er kostbart. 

 

Christian og Joakim spør seg hvor mye en slik analyse som brann og redning har laget for egen virksomhet er verdt når pengene skal fordeles i kommunen kontra minimumskravene som fremkommer direkte i forskriften.  

 

  • Dette vil vise seg, men vi håper jo at statistikken på avvik i forhold til innsatstider vil tale sitt tydelige språk for å heve beredskapen over minimumskravene.  

 

BEREDSKAP MED KVALITET 

 

  • Vi er veldig klare på at en mer kasernert løsning er den eneste måten å skape en beredskap med bedre kvalitet på, sier Christian og Joakim. – Vi mener at det har en samfunnsøkonomisk verdi å nå frem i tid med profesjonelle ansatte som veier opp for merkostnaden på drift som det medfører å ha kasernert personell. 

 

Faktum er at det i 2019 ble vedtatt at det skulle innføres dagkasernering på Finnsnes stasjon Men så langt er det ikke blitt tildelt noen midler for å kunne iverksette dette. I stedet ble vaktlagene redusert med en person i 2021 fra 5 til 4 slik at de nå mangler sjåfør til tankbil eller lift i førsteutrykningen.  

 

  • Vi har en helt ny stasjon på Finnsnes med garderober til begge kjønn med ren -og skitten sone, som kan tilrettelegges kasernert personell. Rammene er på plass for å øke kvaliteten på beredskapen betraktelig. Nå mangler vi bare tiden for å gjøre det på, avslutter Joakim og Christian engasjert. 

 

 

 

 

COMMENTS