Finnes det en optimal turnus for brann- og redningsvesen? I nabolandet Sverige har et EU-direktiv satt spørsmål ved lengden på vakter. I Norge går man motsatt vei og tester ut nye varianter med lenger sammenhengende vakter, og i Canada har man forsket på hvilken type vakt som sikrer best restitusjon og prestasjon.
Emil Lerdahl,
Brann & Redning
Brann og Redning har de siste årene hatt med flere artikler om akkurat skiftplaner og ulike turnuser. Og det er ikke uten grunn. Dette engasjerer. Både fra arbeidsgiver og arbeidstakers side.
I Sverige har debatten rundt innføring av et EU-direktiv som påvirker arbeidstider virkelig blitt infisert og flere har sagt opp sin stilling. Mange mener at man har overfortolket regelverket og ikke sett på åpningen for at enkelte yrkesgrupper, som f.eks. brann -og redningspersonell, kan ha utvidet arbeidstid. Reglene ble gjeldende fra 1.februar i år og de som ikke klart å stille om sin organisasjon må søke dispens. Noe som både er tidskrevende og ikke holdbart i lengden.
FORSØK MED LANGE VAKTER
I Norge ser man i motsetning en trend i å prøve lengre vaktperioder. I siste utgave av bladet kunne man lese om Rogaland Brann og Redning IKS som nå prøver 72 timers vakt i helgen. I Trøndelag brann -og redningstjeneste IKS har man i noen år hatt en skiftplan med kun 48 timers og 72 timersvakter med 7 døgn fri mellom hver vaktperiode.
I utgangspunkt reguleres lengden på vakter av SFS 2404 men det er åpning for å prøve ut forsøksordninger som man har gjort i Rogaland og Trøndelag (Hovedavtalen Del A §4-6). Hensikten med slike forsøksordninger er å erfare om andre løsninger enn de som følger tariffavtaler fungerer eller ikke.
FORSKNING FRA CANADA
I Canada har man tatt frem en rapport som sammenligner 5 ulike skiftplaner for å finne ut hvilken av disse planene som gir best forutsetning for kognitiv effektivitet, altså hvor godt man klarer å fokusere og løse krevende oppgaver. Grensen i undersøkelsen for hva som anses akseptabelt ligger på 90-100 %. Alt under dette krever hvile eller søvn.
Oppsummert ble alle 5 skiftplanene testet ut med 2 ulike scenarioer. En der vakten ikke inneholdt noen alarmer, og en der det var én alarm kl. 02.00 på natten med retur tilbake på stasjon kl. 05.00 samme natt. Leggetid for alle vakter ble satt til 23.00.
De ulike skiftplanene var både med delte og hele døgn og med ulik lengde på friperiodene mellom vaktene.
Funn fra rapporten viser at alle skiftplaner der det ikke var noe alarm resulterte i omtrent samme reduksjon i kognitiv effektivitet til 84-88 % rett før leggetid kl. 23.00.
Med en alarm nattestid ble reduksjonen naturlig nok høyere og av de skiftplanene som ikke hadde nok tid for restitusjon mellom vaktene sank den til 68-72 % etter noen dager med påfølgende vakter.
Konklusjon er at den skiftplan som kom best ut var den som hadde minimum 48 timers friperiode mellom hver vakt, og da spesielt når det var alarm nattestid.
REGLER, PRAKSIS OG ERFARINGSDELING
Riktig nok tar denne rapporten isolert kun for seg den kognitive effektiviteten og påvirkning av forstyrret nattesøvn. Det er også andre ting som er med på å lage gode forutsetninger for en god skiftplan som mulighetene til trening, kompetanseheving, øving, informasjonsflyt, evalueringer, erfaringsdeling på tvers av vaktlag og organisasjonen, kontroll av utstyr og materiell, lokale tilpasninger og så videre. Og da er ikke forutsetningene for håndtering av hovedoppdraget: verne liv, helse, miljø og materielle verdier en gang nevnt.
Lover og regler som regulerer arbeidstider er en nødvendighet, men når reglene potensielt blir fordyrende og vanskeliggjør driften som man nå ser tendenser til i Sverige er inntrykket at de virker mot sin hensikt.
Det finnes nok ikke en fasit på hva som er den beste turnusen for brann- og redningsvesen, men grundige vurderinger , risikoanalyser og erfaringsdeling om hva som fungerer og ikke kommer frem etter ulike forsøksordninger, kan nok bidra til at man finner gode løsninger i fremtiden som også kan være med og balansere lovverket.
Hele rapporten fra Canada kan leses i sin helhet her: https://www.researchgate.net/publication/264877413_Consideration_of_5_Canadian_Forces_Fire_Fighter_Shift_Schedules
Diagram fra rapporten fra Canada. Skiftplan 1 med delte døgn, med alarm nattestid. Rød linje viser hvordan den kognitive effektiviteten daler mer og mer for hver nattvakt som går. I dette tilfelle er turnusen slik: 4 dagvakter (10 timer) – 6 dager fri – 4 nattvakter (14 timer) – 4 dager fri – 3 dagvakter (10 timer) – 3 nattvakter (14 timer) – 4 dager fri. Denne skiftplanen scoret dårligst i rapporten.
Diagram fra rapporten fra Canada. Skiftplan 4 med døgnvakter og alarm nattestid. Rød linje viser hvordan den kognitive effektiviteten minker etter alarm på natten og hvor lang tid det går for den er tilbake til akseptabelt nivå. I dette tilfelle skjer den restitusjonen i en friperiode slik at man stiller til ny vakt med god kognitiv effektivitet. I dette tilfelle er turnusen slik: 1 døgnvakt – 3 døgn fri. Denne skiftplanen hadde best resultat i rapporten.