På bakgrunn av arbeidsgruppas forslag ble deltidsreformen født. Norges Brannskole har utarbeidet læreplaner og godkjent øvelsesområder for gjennomføring av den praktiske delen av reformen.
Kravet om kompetanse for deltidsbrann- og redningspersonell ble også med i den nye dimensjoneringsforskriften, men med en paragraf 8-5 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Der blir de gamle kravene fra 1995 videreført inntil videre.
Hvor er vi nå?
Kompetansekravet for deltidsbrann- og redningspersonell er det samme som det var for ti år siden. Det er blitt opp til den enkelte kommune om de gjennomfører reformen eller ikke, krav om gjennomføring venter vi fortsatt på.
Norges Brannskole viser til at det ble gjennomført kurs for 342 personer i 2003-2004 og for 302 personer i 2004-2005. Til sammen 644 personer ved ca. 47 kurs. Det er planlagt ca. 13 kurs i 2005-2006 mot 25 i 2004-2005. Målet med reformen var ca. 700 personer årlig.
Hvem har ansvaret?
Fagforbundet har i møter med direktorat og departement prøvd å få fjernet overgangsbestemmelsen i paragraf 8-5. Departementet viser liten vilje til å gjøre noe med forskriftene sine, og de henviser til Arbeidstilsynet og internkontrollforskriftene i sin egen dimensjoneringsforskrift. Det mener jeg er en ren ansvarsfraskrivelse. Hvis man i 1996 mente at kompetansen var for dårlig må man forvente at departementet etter ti år tar ansvar og fjerner overgangsbestemmelsene og gir kommunene økonomi til å gjennomføre reformen.
Det er deltidsbrann- og redningspersonellet som lider under dette. Det å føle at du mangler kompetanse til å utføre de jobbene du blir satt til å gjøre, er frustrerende. Alle gjør så godt de kan, men i ettertid kan man føle at man kunne gjort ting annerledes og da hadde kanskje utfallet blitt bedre. De brannene deltidsbrann- og redningspersonellet slukker og de ulykkene de jobber med, krever den samme kompetansen som en brann eller ulykke for et heltidsbrannvesen.
Deltidsbrann- og redningspersonell er underlagt de samme kravene til kompetansebevis for utrykningskjøring, og de samme helsekravene til røykdykking som for heltidsbrannvesen. Alt dette er bra, det eneste vi ikke har krav om er kompetanse til å utføre jobben som brann- og redningsmann på en sikker og forsvarlig måte.
Innbyggerne i hele Norge må kunne kreve at om de blir sittende fast i en bil eller blir rammet av en brann, vil de få hjelp av et brann- og redningsvesen som har kompetanse og utstyr til å hjelpe dem uansett hvor i landet det skjer. Det må ikke bli slik at det er kun i byer og tettsteder med heltidsbrannvesen at man kan forvente kompetent hjelp.
I dag har deltidsbrann- og redningspersonellet ikke en gang mulighet til å få gjennomført den utdanninga som kreves for å være utrykningsleder i deltidskorps, fordi praksisuka i forbindelse med brevkurset er fjernet fra kurskatalogen til Norges Brannskole. Dette er det eneste forskriftskravet som departementet setter til deltids brann- og redningspersonell.
Det er heller ikke utarbeidet noen form for opplæringsbok for opplæring i eget korps, departementet henviser kun til Arbeidstilsynet og internkontrollforskriftene!
Hva bør gjøres?
Departementet må vise ansvar og fjerne overgangsbestemmelsene og gi økonomisk tilskudd til Norges Brannskole så de kan gjennomføre reformen uten for store kostnader for den enkelte kommune. De kommunene som har vist ansvar og gitt mannskapene kompetanseheving ved å gjennomføre deltidsreformen, må også få tilskudd for det antall personer de har kjørt kurs for. Det må ikke bli slik at de kommunene som ikke har latt mannskapene få kurs, tjener på dette.
Vi vil at alle deltidsansatt brann- og redningspersonell skal ha den trygghet en minimumskompetanse gir, og at innbyggerne i hele landet skal være sikker på at de får hjelp av utdannet brann- og redningspersonell, uansett hvor i landet ulykken rammer.
Det kan departementet gi dem ved å ta ansvar. Det er ansvarsfraskrivelse å henvise til Arbeidstilsynet og internkontrollforskriftene.
COMMENTS