Sist men ikke minst bar denne brannen også i seg et annet interessant element som kan være en tankevekker: Økonomi.
Takket være en kjempeinnsats som kostet masse penger, sparte forsikringsbransjen i denne brannen store summer.
Hadde man ikke dratt i gang en så gedigen innsats, ville fasiten blitt en tilnærmet 100 prosent skade isteden for at ca. 25 prosent av bygningen ble totalt brannskadet.
Brannobjektet
Lagerbygget er et av flere bygninger som utgjør Lørenskog næringspark.
Brannobjektet Skårersletta 45 er et lagerbygg med et areal på totalt 25.850 m2, og grunnflaten er på 23.078 m2. For å få et perspektiv på dette så er det en avstand på 1 km å gå rundt hele bygningen.
Skårersletta 45 er registrert som særskilt brannobjekt B2. Ved siste brannsyn, som ble utført 12. september 2000 fremgår det at bygget har 21 leietakere.
Den brannrammede delen bestod av et lager med maling- og lakkprodukter på ca 4000 m2. Taket på bygget besto av Ytong-elementer.
Meldingen
Den første meldingen om brannen tikket inn kl. 12.46 som en innvendig brannmelding.
Det utløste rutinemessig utvarsling av den nærmeste mannskapsbilen, som var plassert på Lørenskog brannstasjon. Allerede minuttet etter at 110-sentralen for Romerike hadde mottatt første melding, kom det inn flere telefonmeldinger om stor røykutvikling. Dette førte til en oppgradering av utrykningen: Mannskapsbilen fra Lillestrøm og tankbil ble sendt til stedet sammen med vakthavende overbefal, branninspektør Arild Baarlid.
Førsteinnsats
Ved fremkomst meldte utrykningsleder, brannmester Frank Jean at det sa ut som det hadde vært en eksplosjon. En vegg hadde blåst ut ca. 1,5 meter i nedkant. Mannskapene måtte bryte opp en dør for å få tilgang til bygget.
Ut i fra brannbildet ved fremkomst ble det foretatt en normal oppmarsj i sydenden av bygget. Det ble sendt inn to røykdykkerlag med underbrannmester Rune Engelberg som røykdykkerleder. Samtidig ba overordnet vakt 110-sentralen om så mye assistanse som mulig fra Oslo høydemateriell, slangevogn og dykker samt ringe inn egne mannskaper.
Sprinkelanlegget var utløst, og det var det som hadde gitt første melding t brannvesenet. Røykdykkere fant raskt ved innrykking hvor det brant. Det brant i reoler og det var svært varmt oppundr taket. Det viste seg at det fløt med brenrbar væske oppå sprinkelvannet. Denne væsken begynte å brenne rundt bena til røykdykkerne. De var derfor avhengig å sikkerhetsmessige årsaker å trekke seg ut i første omgang. Sammen med røykdykkere fra Oslo forsøkte man også å angripe brannen med skum, men brannen var nå blitt så stor at dette angrepet ikke førte frem.
Man fikk sikret og evakuert et lager med brannfarlig vare samt at man skumla fyrrommet hvor det var lagret 20.000 liter olje. Det viste seg i ettertid at dette rommet som var en branncelle A-60, ble reddet.
Strategivalg
KI. 14.15 endret man derfor strategien. Man tok hull i taket mot den branncelle begrensende veggen mot fryselagret Nor-Cargo og fylte loftet over selve fryselageret med skum. Dette samt brancellevegg på A-60 forhindret brannen i å spre seg til fryselageret. I tillegg ble mulig brannsmitte også holdt i sjakk av røykdykkere.
På dette tidspunkt sa man at man sto overfor en særdeles stor brann. Overordnet vakt sammen med sin utrykningsleder i samarbeid med brigadesjef og sjefsvakten i Oslo, bestemte seg for å sette alt inn på å stoppe brannen ved en brannvegg (A-120), som var ført opp til ytongtaket. Det ble også bestemt å benytte mer skum. 110-sentralen var behjelpelig med å kontakte nærliggende brannvesen og industri for å fremskaffe nok skum.
Beredskapsoppbygging
Overordnet vakt bestemte seg derfor å trekke inn ytterligere ressurser fra nabobrannvesen. Også andre brannvesen i området ble varslet og orientert om situasjonen, for om mulig å kunne dekke opp våre kommuner beredskapsmessig om det skulle skje andre hendelser i området.
Skadestedsledelsen var etablert på byggets østside. Ledelsesmessig hadde fagleder brann to fremskutte ledere, utrykningsleder Frank Jean som dekket byggets vestside hvor strategien var å stoppe brannen ved brannveggen, i tillegg ble brannmester Bent Finstad benyttet til å lede slokkearbeidet fra taket samt innsatsen i lysgården.
Det ble også etter hvert satt inn tre flyplassbrannbiler med skumkanoner. En bil fra Oslo Lufthavn Gardermoen og to fra Kjeller flyplass. Primært var tanken å benytte disse bilene for å dekke taket med skum. Men etter hvert ble bilene benyttet operativt for å slokke og begrense brannen på sin veg mot brannveggen. Vi kjenner ikke til at man har benyttet slike ressurser tidligere i dette landet mot større bygningsbranner.
Både for å mate vannforsyningen til snorkler og flyplassbrannbiler ble det etter hvert benyttet fem tankbiler.
Sivilforsvarets Fig-gruppe ble også benyttet til å etablere vannforsyning, som ble hentet ut fra tre forskjellige steder. Det ble lange utlegg for å fremskaffe tilstrekkelig vann, da vannforsyningen i næromradet var merket av at sprinkelanlegget «stjal» vann. Blant annet på grunn av brannens intensitet og uoversiktelighet tok det tid for man turde å stenge sprinkelanlegget.
De enkelte brannvesen som deltok fikk tildelt sine oppgaver både i forhold til slokkeinnsats og berging av utstyr fra en del lokaler.
KI. 19.37 var brannen under kontroll. Likevel opplevde man to ganger at brannen hoppet forbi brannveggen. Disse episodene ble raskt brakt under kontroll av røykdykkere i lysgården. For å gardere seg mot at brannen skulle passere brannveggen på byggets vestside, ble tilstøtende lokaler fylt med skum.
Ressurser
Oversikt over de ressurser som deltok i første fase av brannen: 35 biler og 88 mann fra 8 brannvesen og Sivilforsvarets FIG-gruppe hvor vi regnet med at 8 av 31 deltok på brannsiden. De øvrige deltok sammen med store ressurser fra politiet i en effektiv avsperring av skadestedet og næromradet. Ambulansetjenesten deltok med tre ambulanser og 13 mannskaper herunder fagleder sanitet samt legeteam fra Norsk Luftambulanse. Norsk Folkehjelp sørget for mat til innsatspersonellet med sin depotbil og mannskaper. 3800 liter skum ble benyttet. I tillegg ble det satt inn betydelige ressurser for å ivareta restverdiredning allerede på et tidlig stadium.
Evakuering
Mange var bekymret for den kraftige røykutviklingen. Skadestedsledelsen besluttet at det ikke skulle igangsettes noen evakuering på bakgrunn av råd fra fagleder brann og medisinsk ekspertise.
I og med brannen kom til å vare i mange timer, innhentet politiet meteorologiske data samt foretok de forberedelser som var nødvendig dersom en evakuering måtte igangsettes.
Økonomi
Nedre Romerike brann- og redningsvesen har på vel et år hatt to store aksjoner som har kostet dyrt. Propanbrannen som førte til ekstrautgifter på ca. 835.000 kroner, som det er søkt refusjon om med bakgrunn i forurensningsloven. Endelige tall for den siste lagerbrannen foreligger enda ikke eksakt, men vi regner med at den vil koste over 300.000 kroner.
Selv for et brannvesen på var størrelse fører slike ekstrakostnader til problemer. Først og fremst vil det bety at fremtidige investeringer må skyves lenger ut i tid.
Et mindre brannvesen kan rett og slett oppleve at slike dyre innsatser kan bety en total ruin. Man kan jo meget vel tenke seg at en slunken kommunekasse heller ikke vil ha det så lett med å kunne dekke ønske om en tilleggsbevilgning i et slikt tilfelle. I alle fall vil det ha konsekvenser for kommunens øvrige tjenestetilbud.
Burde det være et statlig ansvar å kunne dekke opp for de ekstreme situasjonene? Ellers kan man vel i verste fall tenke seg et scenario: Brannvesen begynner å tenke økonomi ved en storbrann. På den ene siden ser man behovet for å trekke inn de store ressursene, men velger å legge seg på en lavere ressursbruk – for at regningen i ettertid ikke skal «knekke» brannvesenet økonomisk. Dette vil være en farlig utvikling. En utvikling vi ikke ønsker!
COMMENTS