Brann i avfallsanlegg, renovasjonsbiler, miljøstasjoner og miljøpunkter skjer oftere enn før – og batterier peker seg ut som hovedårsaken. Samtidig er rådene til publikum i stor grad de samme som for 10–15 år siden. Har batteriutviklingen løpt fra anbefalingene?
Ove Frydenberg og René Depuis – Whtif AS, firmaet bak Batteriboksen.
ANBEFALINGER FRA EN ANNEN TID
I 2012 ble regelverket for håndtering av batterier strammet inn i Norge. Budskapet var tydelig: Batterier skulle ikke lenger kastes i restavfallet, men leveres separat til miljøpunkt eller miljøstasjon.
Bakgrunnen var først og fremst miljøhensyn. På dette tidspunktet var markedet dominert av alkaliske batterier med relativt lav energitetthet og begrenset brannpotensial. Litiumbatterier fantes, men var langt mindre utbredt. Brannrisiko var derfor i liten grad en del av kommunikasjonen til publikum.
ET NYTT RISIKOBILDE
I dag er situasjonen en annen. Brannstatistikk fra gjenvinningsbransjen viser at batterier er den dominerende årsaken til branntilløp og branner i avfallsanlegg. I hendelser der årsaken er kjent, knyttes rundt 85 prosent til batterier på avveie.
Bruken av litiumbatterier i småelektronikk har mer enn doblet seg de siste ti årene. Litiumbaserte celler har langt høyere energitetthet enn tidligere batterityper og er mer utsatt ved mekanisk skade, intern kortslutning eller overoppheting. De finnes nå i alt fra røykvarslere og verktøy til powerbanker, sensorer, vapes og annen småelektronikk.
Konsekvensene kan bli store. Brannen ved IVARs ettersorteringsanlegg på Forus viste hvilke verdier som kan stå på spill når batterier antenner i avfallsstrømmen. Kostnaden ble anslått til 650 millioner kroner.
FEILSORTERING OG MELLOMLAGRING
Til tross for råd om teiping og separat levering feilsorteres fortsatt store mengder batterier. I Oslo alene viser plukkanalyser at rundt 6000 batterier feilkastes hver dag. Overført til nasjonalt nivå kan det tilsvare rundt 17 millioner batterier årlig.
Bransjen peker på restavfall som den største enkeltkilden til batterirelaterte branner, men hendelser skjer også i hjemmet, i renovasjonsbiler og på returpunkter i butikk.
Dette reiser et viktig spørsmål:
Er det tilstrekkelig å fokusere på hva publikum skal gjøre med batteriene, eller må man også fokusere mer på hvordan de oppbevares og håndteres før levering?
ØKENDE ANTALL BRANNER
Antallet branner i norske avfallsanlegg har økt betydelig siden 2016, med en samlet vekst på over 50 prosent. Utviklingen har vært særlig markant etter 2019. Feilsorterte litiumbatterier pekes ut som hovedårsaken og er involvert i anslagsvis 85 prosent av brannene der årsaken er kjent.
Utviklingen har ført til økte forsikringskostnader, aktører som ingen ønsker å forsikre, strengere krav til brannsikring og tilsyn fra myndighetene.
TEIPING – ET RÅD FÅ FØLGER
Publikum får i dag beskjed om å teipe polene før levering. Tall fra våre plukkanalyser tyder imidlertid på at etterlevelsen er svært lav. I praksis leveres 93% uten polbeskyttelse. Batterikjemi ser ikke ut til å bety noe om sluttbruker teiper eller ikke.
Dette er et klassisk eksempel på et tiltak som er faglig riktig, men som i liten grad er implementert hos sluttbruker.
FLERE BATTERIER I OMLØP
Utviklingen går raskt. EUs batteriforordning går litt hånd i hånd med EU-direktivet om rett til reparasjon, som stiller krav om at flere batterier skal kunne byttes av forbruker fra 2027. Det er positivt for reparasjon og sirkularitet, men innebærer også at flere nye og løse batterier vil håndteres i hjemmene.
Samtidig øker volumet av småelektronikk med innebygde batterier: sensorer, IoT-enheter, vapes og sporingsutstyr. Mange oppfatter ikke disse produktene som batterier, noe som øker risikoen for feilhåndtering.
Også røykvarslere er i endring. Nye krav til batterilevetid i den kommende EN 14604 standarden gjør at stadig flere røykvarslere nå benytter litiumprimærceller.
ET UTYDELIG GRENSESNITT
For publikum er det ikke alltid tydelig hva som skal leveres hvor.
Skal batteriet tas ut av produktet og leveres separat – eller følge med som EE-avfall?
Er en powerbank et batteri eller elektronikk?
Og hva med store verktøybatterier eller vapes?
Regelverket gir overordnede føringer, men i praksis oppstår mange gråsoner som kan påvirke sikkerheten i hele verdikjeden.
MILJØGEBYRET OG INNSAMLING
I dag samles rundt 60–65 prosent av bærbare batterier inn i Norge. Samtidig betyr det at rundt en tredjedel aldri kommer inn i retursystemet.
Miljøgebyret dekker i hovedsak kostnadene for batteriene som faktisk samles inn. Batterier som havner på avveie inngår i liten grad i beregningsgrunnlaget. Det kan gi et utilsiktet utslag der lav innsamlingsgrad også gir lavere totale kostnader i systemet.
EUs nye batteriforordning vil skjerpe kravene til innsamling ytterligere, med mål om 73 prosent innsamlingsgrad allerede i 2030.
DSB: ANSVAR I HELE KJEDEN
DSB og Miljødirektoratet erkjenner at feilsorterte batterier er en vesentlig årsak til branner i avfallsanlegg. Samtidig understrekes det at hovedansvaret fortsatt ligger hos virksomhetene selv gjennom risikovurderinger, internkontroll og tekniske tiltak.
Myndighetene peker også på at ansvaret er fordelt gjennom hele verdikjeden:
- Kommunene skal informere innbyggerne
- Forhandlere skal ta imot brukte batterier
- Returselskapene skal sørge for innsamling og publikumsinformasjon
TID FOR Å OPPDATERE RÅDENE?
Dagens anbefalinger ser i stor grad ut til å være bygget på et batterimarked som ikke lenger eksisterer.
I dag håndterer husholdningene:
- flere batterier enn før
- batterier med høyere energitetthet
- et større mangfold av batterityper
Samtidig vet vi at:
- mange batterier leveres inn uten polbeskyttelse
- batterier er en hovedårsak til branner i avfallsanlegg
- hendelser i økende grad skjer før batteriene når mottak
Brannforebygging knyttet til batterier handler derfor ikke lenger bare om innsamling og gjenvinning, men også om trygg håndtering før levering.
Dette kan innebære:
- tydeligere råd om teiping av poler
- tryggere løsninger for oppbevaring hjemme
- bedre veiledning om ulike batterityper
- økt bevissthet rundt energimengde og risiko
MEN NOE HAR SKJEDD
I 2023 vant startupen Whtif AS Brannvernforeningens innovasjonspris med Batteriboksen – en løsning som gjør det enklere å teipe polene, oppbevare batterier trygt og levere dem til returpunkt. Og ikke minst en utdannende og opplærende effekt.
I læringsøyemed har Whtif AS også testet dagens anbefalte oppbevaringsmåter for brukte batterier for å se hva som skjer dersom et batteri går i termisk rusing.
Scan QR koden for å se filmen.
