Brukerbetaling i nødnett

I St.prp. nr. 30, kapittel 9, er brukerbetalingsordningen omtalt. Proposisjonen finner dere på www.dinkom.no / sentrale dokumenter / politiske dokumenter. Jeg anbefaler alle som er opptatt av nødnett til å lese hele St.prp. nr. 30.

En arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet, KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), Norsk brannbefals Landsforbund og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har kommet med innspill til prinsippene rundt brukerbetalingen. 
Arbeidsgruppen har lagt vekt på at abonnementsordningen skal være logisk, enkel å forstå og oppfattes som rettferdig. Brukerne deles inn i seks kategorier etter hvor mye den enkelte funksjon antas å belaste nettet ved bruk.

Hva skal brukerbetalingen dekke?
Brukerbetalingen skal dekke driftskostnadene av nettet, det vil si leie av datalinjer, leie av plass til antenner, teknisk vedlikehold og fornyelser/oppdateringer i nettverket og overvåkning. 
Staten betaler selve nødnettet, utbyggingen av nettverket, alt utstyr i 110-sentralene og utskiftning av alle bil- og håndholdte radioterminaler som dere har i dag 
Etaten må selv betale nyanskaffelser og rep/skifte av terminaler som blir ødelagt.

Priser

Etatene i fase 0 betaler en introduksjonspris etter følgende retningslinjer:
*  Brukerbetaling for det første utbyggingsområdet skal innføres med en introduksjonspris fra 2009. Eksakt tidspunkt for innføringen vil avhenge av fremdriften i utbyggingen og idriftsettelsen av nødnettet. Det betales ikke abonnementsavgift i et område mens utbygging pågår, og betaling for fase 0 starter etter at en prøvedriftsperiode på 6 måneder er gjennomført. I henhold til gjeldende planer vil betaling for brukere i trinn 1 starte i mai 2009.
** Årsavgiften for abonnenter fra nødetatene skal være på 30 % i 6 måneder, og prisen skal deretter økes til 100 % i første trinn.
*** Maksimalprisen er beregnet ut i fra at driftskostnadene for nødnettet betales av nødetatene alene. I henhold til St.prp.nr.30 (2006-2007) skal inntekter fra abonnenter utover kjernebrukerne gå til å redusere betalingsnivået for alle brukerne. Det kan dermed forventes at prisen vil bli lavere når også andre brukergrupper tar nødnettet i bruk

Priser på sikt
Stortinget har vedtatt at inntektene fra tilleggsbrukerne kan anvendes til å dekke driftskostnadene for nettet. I St.prp. nr. 30, kap 9, står det: ”Inntekter fra tilleggsbrukere benyttes til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader.”  
Dette vil si at tilleggsbrukere som benytter nettet i fremtiden vil være med på å betale den totale brukerbetalingen. Inntektene fra tilleggs¬brukerne innfases slik at abonnementsavgiften synker gradvis ettersom flere tilleggsbrukere knyttes til nettet.

Inndeling av brukerkategorier
Brannvesen har sine radioterminaler i kategori middels, lav og meget lav med unntak av 110-sentraler som har alle sine operatørplasser i kategori høy. 

 
Det vil i tillegg komme en regning på linjeleie fra 110-sentralen. Linjeleien er kostnaden for å koble 110-sentralen opp til nødnettet med en fast forbindelse. Leien fordeles på alle eierkommunene til 110-sentralen.

 
Detaljert beskrivelse av hvert nummer i tabellen:
Middels:
1. Overbefalsvakt heltid: Overbefalsvakten har ansvar for mannskaper i kasernert vakt.
2. Brannmann (heltid): Radioterminal som brukes av kasernerte mannskaper mens de er på vakt. 
3. Brannmann (røykdykkerradioterminal heltid): Røykdykker radioterminal for kasernerte mannskaper. Radioterminalen vil stå i brannbilen med tilkoblet ptt knapp.
4. Brannbefal / utrykningsleder heltid: Radioterminalen brukes av brannbefal/utrykningsleder på vakt.
5. Kjøretøy: Alle biler med fastmontert radioterminal, hel- og deltidskorps, NBSK og Sivilforsvarets utdannings- og kompetansesenter.
6. Håndholdte radioterminaler: Alle radioterminaler som står til bruk for ansatte. Ekstra radioterminaler til bruk i annen type oppdrag, f. eks vannpumping, tilsyn osv.
Lav
7. Overbefalsvakt med bare deltid. Overbefalsvakten har kun ansvar for deltidsmannskaper.
8. Røykdykker radioterminal deltid: Røykdykker radioterminal som blir brukt av deltids brannvesen. Radioterminalen vil stå i brannbilen med tilkoblet ptt knapp.
9. Brannbefal og mannskap med dreiende vakt og dag kasernering: Alle som har møteplikt når de har vakt skal i ”lav”, radioterminalene vil ha utalarmering i tillegg til mulighet for bruk i flere grupper. 
Noen eksempler:
• Deltidskorps med 16 ansatte befal og konstabler, satt opp i 4 lag med 4 mann i hvert lag hvor alle har møteplikt når de har vakt: alle radioterminaler skal inn i gruppen ”lav”
• Deltidskorps med 16 ansatte befal og konstabler satt opp i 4 lag med 2 mann i hvert lag (befal og sjåfør) som har møteplikt når de har vakt: 8 terminaler i ”lav” og 8 terminaler ”meget lav” (de som ikke har møteplikt).
• Deltidskorps med 16 ansatte hvor det er 4 lag med 1 mann i hvert lag (befal) som har møteplikt: 4 radioterminaler i ”lav” og 12 radioterminaler i ”meget lav”
 

10. Norges brannskole: Alle håndholdte radioterminaler.
11. Sivilforsvarets utdannings- og kompetansesenter: Alle håndholdte radioterminaler.
Meget lav:
12. Utalarmeringsradioterminaler for brannmannskap: Radioterminalene vil i hovedsak bli brukt til utalarmering av kasernert mannskap på frivakt og deltidsmannskaper som ikke har møteplikt. Radioterminalene vil ha begrenset samtalebruk i egen gruppe.
Beredskapsradioer:
13. Støttestyrker: Radioterminalen er normalt ikke pålogget, kun klargjort til bruk og ligger på lager. Radioterminalen vil bare brukes ved utkalling av støttestyrker som brukes av nødetatene ved store hendelser. Kun håndholdte radioterminaler.
14. IUA: Samme som pkt 13, radioterminalene vil bare brukes ved store, akutte forurensinger. Kun håndholdte radioterminaler.

Informasjon om brukerbetalingen kan hentes på DNKs hjemmesider: http://www.dinkom.no/ . 
Artikkelen heter: Priser for bruk av nødnettet er fastsatt

Spørsmål om brukerbetalingen kan rettes til Odd Ellingsen på mail: odd.ellingsen@dsb.no  
eller på tlf 907 77 013.