Frem til 1975 var organiseringen av Brønnøy brannvesen nærmest å betrakte som tilfeldig og fungerte ved hjelp av «klokkemannskap». Høsten 1975 ble Torfinn Buarøy ansatt som brannmester og etter dette ble brannvesenet gradvis organisert frem til fast vaktordning på midten av 80-tallet i en kombinasjon med mannskaper på lufthavna og deltidsmannskaper. Tilgang på ressurser økte gradvis og æren for oppbyggingen til det som i dag er Brønnøy brannvesen må tilskrives Torfinn Buarøy som gikk av som brannsjef etter oppnådd pensjonsalder i 1999.
Ellers var det i 80-årene en stor grad av selvoppfordrende innsats og engasjement hos de frivillige mannskaper. På denne tiden var det også stor aktivitet for etablering av et opplæringssenter i brannvern. Prosjektet var godt etablert og hadde politisk aksept på sentralt hold, men strandet etter hvert av flere årsaker.
Brønnøy er en betydelig landbrukskommune i norsk sammenheng, med melk og kjøtt som de viktigste produkter, men skogbruket er også viktig for næringen. Nord-Norges Salgslag har avdeling i Brønnøysund, mens Tine Nord Norge har Nord-Norges største avdeling i nabokommunen Sømna med en produksjon på rundt 45 mill. liter melk eller ca. 30 % av all melk i Nord Norge. Etter hvert har servicenæringen fått større betydning. Brønnøysund-registrene har bidratt til denne utviklingen. Registrene er den største arbeidsplassen i kommunen med ca. 350 ansatte etter kommunen med sine ca. 650 ansatte.
Nå kommer ringvirkningene av oljeutvinningen i tillegg. Helikopter- og forsyningsbase er etablert i Brønnøysund som betjener blant annet Nornefeltet. Store kalkforekomster er påvist i kommunen og disse ressurser gir stadig flere arbeidsplasser. En av de største kalkgruvene i landet ligger i Velfjord. Laksegiganten Fjord Seafood ASA har sitt hovedsete på Toft ca. 10 km fra sentrum. Mekanisk industri er også i ferd med å vokse fram. Brønnøy er en middelsstor fiskerikommune.
Entusiasme
Det alltid moro å treffe entusiastiske kolleger rundt om i landet. Spesielt moro er det når entusiastene er brannsjefer. Brønnøy brannvesen (BBV) er slik «Brannmannen»s utsendte oppfatter det, et eksempel på hvordan en kan gjøre det beste ut av de muligheter som ligger foran en. Det gjelder å engasjere seg, ta ansvar og se mulighetene. Brønnøy kommune er godt forbredt på det som måtte komme.
Forebyggende avdeling
Ved avdelingen skal det utføres minst 74% utøvende oppgaver. Kommunen har 24 A-objekter, 6 B-objekter, 1 C-objekter og 1 D-objekter. Siden avdelingen startet opp sitt arbeid høsten 2000, har alle de viktigste objektene fått utført sitt brannsyn. Vel så viktig som brannsynet, er oppfølgingen i etterhånd til «aksept på tilbakemelding» kan sendes objekteier. Det drives aktivt med brannvernopplæring i bedrifter, lag og foreninger. I våres kjøpte man inn en brukt øvelseshenger fra If Forsikring som skal benyttes ved øvelser tilrettelagt mot viktige brannobjekter rundt om på Sør-Helgeland.
Brannvesenet har et fast opplegg for besøkende fra barnehager og skoler fra hele Sør-Helgeland. Mye dreier seg selvsagt om å få kjøre brannbil, men det blir også å prate litt rundt om hva som bør finnes i hjemmet av slokkemidler og røykvarslere. De får også prøve å sprute vann fra brannbilene. Det hele går mye ut på å «avmystifisere» brannmannen og få barna oppmerksom på viktige ting som finnes hjemme i hverdagen.
I mai i år gjennomførte BBV et tre dagers kurs for brannvernledere. Kurset ble kjøpt fra Norges Brannvernforening og ble gjennomført gjennom et samarbeid. Kurset var engasjerende for deltakere og holdt et høyt faglig innehold. På denne måten fikk BBV gjennomført et viktig kurs for 28 brannvernledere i regionen. BBV anbefaler andre å benytte seg av samme mulighet hos Norges Brannvernforening.
Planen er at forebyggende avdeling skal bli styrket med en branninspektørstilling som skal gjennomføre forebyggende oppgaver i alle Sør-Helgelands kommunene. Men først må en avtale på plass for de aktuelle kommuner. Fra neste år vil det bli startet opp med tilsyn i boliger og behovsprøvd feiing etter ny feieforskrift. Det gjenstår at saken blir gitt politisk behandling for ordningen trer i kraft.
Beredskapen
Brannvesenet ledes av brannsjef Geir Johan Hanssen i full stilling. Avdelingen er økonomisk og administrativt underlagt teknisk sektor. Brannvesenet eller avd. brannvern er delt opp i en beredskapsavdeling som ledes av brannmester Knut Maasø og forebyggende avdeling som ledes daglig av brannsjefen selv. Feiing hører inn under forebyggende avdeling. Det er to stasjoner med hovedstasjonen ved Brønnøy Lufthavn og bistasjon i Hommelstø. Overbefalsvaktordningen kjøres i 4-skifts ordning hvor to avdelingsingeniører på teknisk sektor deltar. Siden 1999 har det manglet personell i disse stillingene, noe som har medført flere vakter på de faste.
Med vaktledere/utrykningsledere som avløsere, har man klart å komme seg gjennom perioden. Fra januar/februar neste år vil forhåpentlig den siste brikken i ordningen være på plass. Alle som går i ordningen har brannsjefskurs.
Kommunen har gjensidig samarbeidsavtale med Luftfartsverket Nordland om brann- og redningstjenesten. Avtalen er en videreføring av kommunens beredskapsordning som flyplasseier fram til 1998 da Luftfartsverket overtok Brønnøy Lufthavn. Den gang som nå, var lufthavnbetjentene også kommunens brannmannskaper. Vaktordningen går på 3-skiftsordning med, «dagkasernert» vakt i lufthavnas åpningstid fra 05.30 til 23.30. De som har ettermiddags/kveldskift har fast hjemmevakt til om morgenen. Vaktlaget er på tre mann og ledes av vaktleder som også er utrykningsleder.
Brannstasjonen ligger ca. 80 meter fra terminalbygget hvor lufthavnebetjentene holder til. Ved alarm kjøres det «full alarm» slik at de øvrige 11 lufthavnbetjentene på frivillig hjemmevakt og 11 mann på deltid på frivillig hjemmevakt, får varsel over personsøker. På denne måten stilles det alltid med store ressurser tidlig i utrykningen. Selv om vaktlaget er kun på tre personer, har det aldri hendt at førsteutrykningen har hatt mindre enn fire mann. Som regel stiller 12 til 15 mann på alle utrykninger. Lufthavna blir bemannet med de første lufthavnbetjentene som kommer på brannstasjonen etter at førsteutrykningen har kjørt. På denne maten er lufthavna umiddelbart operativ igjen. Det hele tar kun minutter.
Skulle et fly tilfeldigvis være på tur inn, tar det bare en ekstra runde for det lander. Så vidt vi kan huske har dette kun hendt et par ganger at utrykning har kollidert med take-off eller landing, sier brannsjef Hanssen.
Motsatt vei rettet mot lufthavnas behov, kjenner mannskapene hverandre godt og alle er godt kjent på lufthavna og områdene rundt. Dette medfører en sterk beredskap for lufthavna. Brønnøy Lufthavn er en av de mest trafikkerte kortbane flyplasser i landet og blant annet har Statens Luftambulanse med Lufttransport A/S som operatør, både fly og helikopter stasjonert her. I tillegg kommer Helikopterservice med flyvninger til Nornefeltet.
Ved brannstasjon Hommelstø er det en brannformann og 11 brannkonstabler på deltid. Disse tas ut ved utrykning i området Velfjord, i tillegg til utrykning fra hovedbrannstasjonen.
BBV er innsatsgruppe i 4 beredskapsplaner: Brannvesenets egen beredskapsplan, Havariplan for Brønnøysund lufthavn, beredskapsplan for akutt forurensning for Sør-Helgeland IUA og beredskapsplan for Tosentunnelen. I tillegg har de samarbeid med FIG-gruppe på 25 mann.
Regionale samarbeid
BBV er bistandsstyrke ved trafikkulykker i nabokommunene Vega, Vevelstad, Somna og Bindal. BBV har et tett samarbeid med luftambulansen stasjonert på Brønnøysund lufthavn. Ved trafikkulykker som krever frigjøringsverktøy vil det i tillegg til ordinær bemanning på helikopteret, være med to brannkonstabler med nødvendig utstyr. Lege Asle T. Johansen mener det er viktig for den behandling han som lege utfører, at pasienten frigjøres så fort som mulig fra vraket. Lange avstander gjør at frigjøringsverktøy ofte blir den begrensende faktor for å få pasientene til sykehus. Denne ordningen «kjøper» redningspersonale og pasienten tid, og tid er i mange tilfeller avgjørende for utfallet for pasienten. Derfor er Johansen sv’rt glad for de mulighetene som dette samarbeidet gir.
– Vi får de viktigste ressurser på plass fort, og kan starte stabilisering og behandling av pasienten. I tillegg kommer ressurser fra de «lokale brannvesen», sier han.
Samarbeidet med lufthavnen Gjeldende samarbeidsavtale ble inngått like etter statlig overtakelse av lufthavna. I vinter ble en ny avtale fremforhandlet som går fra 2002 og ut 2005. Avtalens økonomiske omfang er kr. 600.000 pr. år fra neste år. Dette skal dekke de merutgifter Luftfartsverket har ved at det er tre mann på helkontinuerlig vakt. Kravet for kategori 4 flyplasser er to mann. Avtalen er beredskapsmessig viktig for begge parter. I tillegg kommer et samfunnsmessig økonomisk aspekt som er viktig. Det ville vært vanvittig å ha to brannvesen i en kommune på 7500 mennesker. Det er tross alt det som kommer inn i skatter og avgifter som skal være med på å dekke disse utgiftene for begge parter, sier brannsjefen.
Gjennom avtalen utforer LHT daglig åpning og kontroll av materiell på brannstasjonen. De utfører også rengjøring av biler og stasjonen etter behov, utleie av redningsvester, fylling av pressluft for publikum og pulverapparat til øvelser i regi av brannvesenet samt mindre reparasjoner etter behov. Lufthavnbetjentene benytter kommunens utrykningsklær ved tjeneste på lufthavna og ved behov den gamle havaribilen som brannvesenet overtok i 1998.
Den samlede kompetansen disse personene står inne for er høy, siden de alltid har vært vant til å utføre branntjeneste for flyplassen og kommunen.
Vi avslutter besøk på vanlig måte med noen spørsmål til brannsjefen.
Er dere fornøyd med Norges brannskole?
– I år har vi hatt to mann på grunnkurs og to mann på befalskurs 1. Vi er godt fornøyd med tilbudet fra skolen og det faglige nivået som holdes. En tilbakemelding fra våre mannskaper er at befalskurs 1 er mye repitisjon fra grunnkurs og det kunne vært kuttet ned til kanskje tre uker. Ellers har vi et ønske om at utdanningen fremover for Luftfartsverket og Norges brannskole blir mer lik i fagkrav. Fra Helgeland er Harstad et vanskelig reisemål. En reise som kunne vært unnagjort på et par timer blir ofte til 12-14 timer ved helgehjemreiser. Kommunikasjonen mellom Harstad og Bodø må bli bedre!
Hva med internkontroll og instrukser?
– Arbeidet med intern kontrollsystem i brann- og feievesenet som skal sikre at alle krav til helse, miljø og sikkerhet etterleves, er påbegynt og ventes ferdig utarbeidet med det første. Dette medfører systematiske tiltak for å ta vare på alle sider ved mannskapenens sikkerhet, årlige legeundersøkelser, at vi som brann- og feiervesen ikke påfører annen personskade og at brannvesenet innsats ikke medfører utilsiktet miljømessige skadevirkninger. Ledere og mannskaper er underlagt instrukser/stillingsbeskrivelser som sikrer at brann- og feiervesenets plikter etter brannvernlovgivningen, blir betryggende ivaretatt.
Som fysisk test har vi en tredemølletest etter svensk mønster som ble startet opp i år. Resultatet var varierende. Til neste år vil lista bli lagt noe høyere og ut fra årets test må det en del trening til.
Hva med opplæring og kompetanse?
– Vi gjennomfører brevkurs med egen praksisopplæring tilsvarende 5-dagers kurset og etter 2-4 ar blir disse sendt på grunnkurs hos Norges brannskole. Fra neste år vil det også bli sendt deltakere på røykdykkerkurs. Av de 25 mann her i Brønnøy, har ca. halvparten grunnkurs hos Norges brannskole og alle lufthavnbetjentene har i tillegg Luftfartsverkets grunnkurs. Brannsjefen og brannmester har begge forebyggende kurs og brannsjefskurs. Brannmester har lang tjenestevei mens brannsjef har ingeniørutdannelse bak seg. Kompetanse hos mannskapene regnes som høy. Bare vi ikke får nedskjæringer på budsjettet, så skal fire til seks mann i vei i 2002. Vi håper også å få etablert et lenge etterlengtet øvelsesområde til neste år. Nytt øvelsesområde vil også bli lagt til rette for Luftfartsverket slik at de kan få øvet etter sine normer.
Vi har to timers øvelse hver 14 dag, eller ca. 20 ganger pr. år. Av disse er det to katastrofeøvelser på lufthavna og to øvrige uvarslede øvelser sammen med politi og ambulanse. I de største øvelsene er også FIG-gruppen med, samt Røde Kors. Vi søker å lage øvelser som skal være tilrettelagt med øvelsesmål, disposisjoner for instruktør osv. Årlig øvelsestall for hver leder og hvert mannskap inkludert årsamlinger med brannsjefen og fellesøvelser, skal være minst 12 for mannskaper tilsluttet Brønnøysund brannstasjon og seks for mannskaper tilsluttet Holmestø brannstasjon. Protokoller for deltagelse føres inn i internkontroll systemet
Hvordan er utstyr/materiellsituasjonen?
– Vi er godt utstyrt men vi er avhengige av å bruke to biler på trafikkulykker i dag. Den ene er for redning og den andre for brann. Vi ser fram til å få en ny førsteutrykningsbil som må bli en kombinert rednings-og brannbil med minst280 hk motor. Den vi bruker i dag har alt for liten motor og er ikke egnet for utrykninger til utkanten av kommunen. Målet er å få avhendet (merk: ikke solgt) den gamle International havaribilen som står i Hommelstø og flyttet en Mercedes 814 dit, når vi en gang får ny bil. Tidligst kan dette bli i 2003. Vi mangler en fullstendig kjemikaliepakke, noe som vi håper kommer på plass gjennom det nye Helgeland IUA.
Hva anser du om kvinner i brannyrket?
– I dag har vi en kvinne som jobber som deltidsbrannkonstabel. Hun er ingeniør ved planavdelingen og vil når brannsjefskurset er gjennomført, gå inn i befalsvaktordningen. Kvinner som får nødvendig opplæring og blir gitt tillit, har like gode forutsetninger i å lykkes som brannmannskap som menn. Til vinteren skal vi trolig ha inn et par nye på deltid her i Brønnøysund og melder det seg kvinner, vil de bli valgt ut på lik linje som menn.
Sentrale mål for framtiden?
– Å legge forholdene godt tilrette for at deltidsreformen kan gjennomføres for de lokale brannvesen på Sør-Helgeland her i Brønnøysund. Dernest er et mål å opprette et samarbeid mellom Sør-Helgelandskommunene om det forebyggende arbeidet og få gjennomført 100 % brannsyn med 100% oppfølging. Vi har også et mål om å kunne gi et helhetlig brannforebyggende tilbud til bedrifter med viktige brannobjekt, avslutter brannsjef Geir Johan Hanssen.
Stein Yttereng, ”Brannmannen”
Brønnøy kommune
Tettsteder: Brønnøysund med ca. 5200 innbyggere og Holmestø med 350.
Innbyggertall totalt 7469 pr.1, januar 2001
Areal 1040 km2 Skog 185 km2 Antall piper 2650 Kostnad pr. innbygger kr. 369
COMMENTS