Det er to kjente ansikter i brann-Norge som har blitt ansatt som avdelingsdirektører for disse to fagavdelingene. Tidligere direktør i Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE), Tor Suhrke skal lede avdelingen Forebygging og elsikkerhet. Avdelingen vil være tredelt;
– enhet for forebyggende samfunnsoppgaver som ledes av Kari Jensen med bakgrunn fra DBE
– enhet for elektriske produkter som ledes av Geir Ottersen og
– enhet for elektriske anlegg som ledes av Ørjan B. Steen
I alt vil drøyt 70 personer arbeide i denne fagavdelingen, inklusiv de fem eksisterende regionskontorene for eltilsyn.
Tidligere avdelingsdirektør for enheten beredskap og kommunal forvaltning i DBE, Finn Mørch Andersen vil lede fagavdelingen Brann, redning og sivilforsvar. Denne avdelingen har også tre underseksjoner;
– enhet for kompetanse som ledes av Arnstein Pedersen med bakgrunn fra direktoratet for sivilt beredskap
– enhet for brann og redning som ledes av Hans Kristian Madsen med bakgrunn fra DBE
– enhet for sivilforsvar som ledes av Ragnar Bøe med bakgrunn fra direktoratet for sivilt beredskap.
I tillegg til disse enhetene vil Norges brannskole og de 20 sivilforsvarsdistriktene være underlagt fagavdelingen. I alt vil ca. 345 årsverk være tilknyttet avdelingen hvorav flesteparten vil jobbe i sivilforsvarsdistriktene og ved skolene. De tre sivilforsvarsskolene er for øvrig samordnet med distriktet hvor de ligger (Jæren, Starum og Trondheim).
Selv om den største kontaktflaten for brannvesen vil være opp mot disse to fagavdelingene, vil brannvesen også ha kontakt med andre avdelinger i det nye direktoratet. Fagavdelingen Næringsliv, produkter og farlige stoffer vil med sitt ansvar for blant annet fyrverkeri, transport av farlig gods og tilsyn med risikoobjekter være en viktig avdeling for brannvesen mens avdelingen for Informasjon og samfunnskontakt vil være ansvarlig for blant annet brannvernkampanjer.
Forebygging og elsikkerhet
Avdelingen for forebygging og elsikkerhet vil ha et helhetlig ansvar for alt av forebyggende arbeid innen generell samfunnssikkerhet, brann og elsikkerhet. Gjennom denne organiseringen har man videreført tankegangen som lå bak sammenslåingen av det daværende direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og elektrisitetstilsynet. Det faktum at branner og elsikkerhet er sterkt beslektede områder er bakgrunnen for ønsket om et sterkere fokus på et helhetlig forebyggende arbeid, noe som også er satsningsområder nedfelt i Stortingsmeldinger.
Enheten for forebyggende samfunnsoppgaver vil være sentral for forebyggende personell i brannvesen. Enheten vil ha ansvaret for forebyggende forskriftsverk og risiko- og sårbarhetsanalyser.
– Vi ønsker at brannvesenet skal bli mer synlig i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene. Risiko- og sårbarhetsanalysene skal ta for seg alle forhold innen en kommune slik som brann, miljø, flom, varme, strøm, vann m.m. Per i dag er ikke kravet til risikoanalyse for alle områdene lovhjemlet, men fire av fem kommuner har gjennomført slike analyser. Brannvesenet bør i denne sammenheng bli mer synlige fordi det er viktig at en så sentral organisasjon som brannvesenet er delaktige både i forebyggende sammenheng og i forhold til beredskapen.
Selv om disse to nevnte avdelinger rendyrkes i DSB er det jo et gjensidig avhengighetsforhold på lik linje med utrykningsavdelingene og forebyggende avdeling i brannvesenet, sier Tor Suhrke. Elsikkerhet knyttet til produksjon, distribusjon og bruk av elektrisk energi helt fra generatorene i fjellanleggene til energien forbrukes i næringsliv eller i de tusen hjem, er samlet i de to andre enhetene i avdelingen. Av naturlige grunner er det skilt mellom elektriske anlegg og elektriske produkter. Føringer for de lokale eltilsyn hos nettselskapene foregår også ut fra avdelingen for forebygging og elsikkerhet.
Brann, redning og sivilforsvar
Avdelingen for brann, redning og sivilforsvar er den mest mannsterke avdelingen og råder over mange tusen i beredskap. I tillegg til brannvesenets beredskapsstyrker vil sivilforsvarets 50.000 innrullerte mannskaper høre inn under denne avdelingen. Men til daglig prater man om ca. 17.500 sivilforsvarsmannskaper hvorav ca. 15.000 tilhører innsatsgrupper mens ca. 2500 tilhører de 118 fredsinnsatsgruppene som er lokalisert over hele landet.
– Vår utfordring er å få en best mulig lokal, regional og nasjonal beredskap for å kunne håndtere alle de typer ulykker og katastrofer som samfunnet vil stå ovenfor i fremtiden. Det viktige er å få beredskapsressursene til å spille best mulig sammen og finne frem til løsninger som gavner samfunnet.
– Vi vet at brannvesenet er gode ved at de er raske, tilgjengelige og profesjonelle, men brannvesenet har begrenset evne til langvarige aksjoner. Sivilforsvaret derimot er i stand til å mobilisere mange, holde ut lenge, de har mye materiellressurser og de er flinke på å bygge opp infrastruktur som varme, forpleining og kommunikasjoner raskt.
– Men det er viktig å påpeke at organisasjonene er og skal ikke være noen trussel for hverandre. Brannvesenet er den profesjonelle innsatsstyrken som alle kommuner skal ha, mens sivilforsvaret skal være en støttestyrke for alle nødetatene, sier Mørch Andersen.
To viktige satsingsområder for avdelingen vil være håndteringen av større ulykker samt beredskapen mot masseødeleggelsesmidler.
– Brannvesenet er gode på å håndtere de dagligdagse ulykkene, men vi må bli bedre på å håndtere de store ulykkene. De store ulykkene de senere år har vært innen transportsektoren, men det er åpenbart potensial mange andre steder. Vi må finne gode løsninger for hvordan vi kan håndtere alle slike hendelser. Brannvesenet er det eneste beredskapsapparat som finnes i alle kommuner og som raskt og kompetent kan yte innsats av noe omfang ved ulykker og andre utilsiktede hendelser. Uansett hvor i landet man befinner seg, har man minimum 16 mannskaper å spille på i en nødsituasjon. Beredskapen og kompetansen må tilpasses lokale og regionale forhold. Det er viktig at brannvesenet utvikles til å kunne håndtere alle de ulykker og hendelser man ikke har noe annet apparat for å ta seg av i en akuttfase.
– Når det gjelder beredskap mot masseødeleggelsesmidler, så vil det være aktuelt å se på en videreutvikling av den beredskap brannvesenene har i forbindelse med akutt forurensning. I sivilforsvaret finnes allerede renseenheter i form av dekontamineringscontainere, sier Mørch Andersen.
Skolene
Med en brannskole og tre sivilforsvarsskoler under samme ”hatt” er det naturlig nok spørsmål om hvilken effekt dette vil få for brannvesen i form av øvelsesfasiliteter og regionale kurs, men så langt er lite avklart.
– Skolene skal selvfølgelig utnyttes mer samordnet for å gi en mer lik kompetanse blant både brann- og sivilforsvarspersonell, men vi vil starte forsiktig med denne problematikken. Første skritt er at praksisuka til deltidsreformen vil bli avholdt på sivilforsvarsskoler. Men utover dette er ingenting avklart og inntil videre vil blant annet kurs med praktisk trening fortsatt kun bli avholdt i Tjeldsund fordi dette er et anlegg hvor alt er lagt til rette med alle øvelsesfasiliteter, materiell, utslippstillatelser etc., sier Mørch Andersen.
Utenlandsoppdrag
I romjulen dro en gruppe på syv mann fra Oslo brann- og redningsetat sammen med personell og hunder fra Norske redningshunder og Norsk Luftambulanse til jordskjelvområdet i Iran. Vil man fra DSB sin side jobbe med å lage slike innsatsgrupper som blant annet svenskene og finnene har hatt i mange år?
– Skal vi lage slike styrker, så må dette inn i et system med forankring politisk og per i dag er det for tidlig å si noe om dette, men det er ting det jobbes med.- Etter jordskjelvet i Iran, har vi også fått en henvendelse fra FN gjennom Utenriksdepartementet om vi kunne bistå med det vi kaller en infrastrukturpakke, det vil si telt, forpleining, kontor osv. for hjelpemannskapene. Dette har vi etterkommet, og sendt 20 tonn med utstyr og seks mannskaper nedover for å etablere og drifte dette, sier Mørch Andersen.
COMMENTS