Brannstudien i praksis

Fra åtte til ett brannvesen i Skottland

I 2013 gikk åtte brannvesen i Skottland sammen til ett brannvesen. Scotland Fire and Rescue Service dekker i dag en befolkning på vel 5 millioner mennesker med sine 8.200 ansatte fordelt på 356 brannstasjoner. Hvordan har prosessen vært med å slå sammen brannvesen og hvilke gevinster sitter man igjen med i dag? Brannmannen tok turen til Glasgow.

Bakgrunnen for sammenslåingen av åtte brannvesen til ett var begrunnet med flere forhold. Et overordnet mål var å spare penger på sikt i en tid med stort press på offentlig økonomi i Skottland. Dernest var det et ønske om en faglig styrking ved å slå sammen brannvesen. Og til slutt var det politisk begrunnet ved at skottene ønsket å sikre en god offentlig branntjeneste i tilfelle løsriving fra Storbritannia.
Samarbeidet mellom de åtte brannvesen hadde vært langvarig og godt, men det var likevel veldig forskjellige brannvesen som skulle gå sammen til ett, både i kultur, størrelse, budsjetter og geografi. Det minste var Highlands and Islands Fire and Rescue Service som dekket de nordligste delene av Skottland inkludert Shetland og Orknøyene. De hadde kun 1 stasjon med heltidsansatte, resten var frivillige eller deltidsmannskaper. Størst var Strathclyde Fire and Rescue Service som dekket 2,4 millioner mennesker i regionen rundt Skottlands største by Glasgow med sine 3.700 ansatte.
Med et stort areal er det funnet formålstjenlig å opprette tre regionale hovedkvarter. Under disse er SFRS organisert i 32 områder med eget brannbefal som styrer hvert område. Deres oppgave er å skape sterke relasjoner med kommunene og andre samfunnsaktører for å sikre best mulig lokale tjenester.

Øvelsesfeltet består av uendelig mange muligheter og objekter som alle gjenspeiler de utfordringene man kan møte i sitt daglig virke.

Effektivisering på flere områder

Direktør for forebygging og beskyttelse, Robert Scott tar oss imot og forteller om prosessen fram mot sammenslåingen i 2013 og tiden etter.
    •    De åtte brannvesen hadde ulikheter i lønn, godtgjørelser, utdanning og utstyr. Her er det fortsatt noe forskjeller, men vi jobber for å viske ut disse. Men det vanskeligste i prosessen var kulturforskjellene. Et ganske ulikt syn på mål og strategi har vi jobbet for å forene. Kulturforskjeller for øvrig må vi klare å leve med bare vi er enige om felles mål og policy, sier Scott.
Siden 2013 har antall ansatte blitt betydelig redusert. 
    •    Reduksjon av antall ansatte ble mulig fordi vi kunne effektivisere i støttefunksjoner som lønn, HR mm. Vi trengte heller ikke åtte lederteam eller åtte team med fagledere som rykket ut bare til egen region. I tillegg gjorde vi en beslutning om hvordan vi skulle bemanne spesialtjenester som USAR, tauredning, høydemateriell og lignende. I noen brannvesen hadde slike spesialtjenester vært bemannet 24/7 av egne mannskaper, mens andre steder ble disse tjenestene ivaretatt av brannmenn som til vanlig satt på en mannskapsbil. Vi standardiserte dette og nå besettes funksjonene av brannmenn som gjør to oppgaver til daglig.
Av de åtte brannvesen så hadde syv brannvesen et skiftsystem med fire lag, mens ett brannvesen hadde et skiftsystem med fem lag.
    •    Et skiftsystem med fem lag krever mindre bemanning fordi mannskapene arbeider utfra en årlig timekvote og det krever ingen ekstra bemanning for å dekke opp for sykdom, ferier m.m. Et eksempel på dette er bemanningen på en brannstasjon med 1 brannbil. I et fireskift system kreves det 7 mannskaper (totalt 28) for å kunne ha fem mann på bilen. De to andre må dekke opp fraværet til de andre. I et femskift system kreves bare 5 mannskaper per lag (totalt 25) fordi hele laget har fri samtidig og alt fravær dekkes opp av de timene som hver ansatt skylder systemet. En overgang neste år til et femskift system i hele Skottland vil gi ytterligere innsparinger, sier Scott.
Når Scott skal oppsummere gevinstene med sammenslåingen blir det dette:
    •    Lik policy i hele landet
    •    Mer effektiv drift
    •    Standardisert utstyr
    •    Lik utdanning og øvelser
    •    Ingen brannstasjoner er nedlagt og utrykningstyrken er lik

Tett samarbeid med helse om forebygging

Scott arbeider til daglig med forebygging og på dette feltet er skottene offensive. Antall branner og dødsbrannstatistikken har vist en klar nedgang de siste årene med rekordlave 33 branndøde i 2014. I 2015 omkom 41 mennesker i branner, men etterforskning har vist at hele 10 av disse brukte brann som et middel til å ta livet sitt. Hver branndød etterforskes nøye for å finne årsaken og hvordan dette kunne vært unngått.
SFRS arbeider tett med helse og sosialmyndigheter både sentralt og lokalt.
    •    Vi ser at det er samme gruppe mennesker som både rammes av brann og andre type ulykker. Derfor må vi samarbeide tett for å se hvilke forebyggende tiltak som vil ha effekt, sier Robert Scott.
SFRS har ansatt egne folk som arbeider forebyggende sammen med helsepersonell i det de kaller community work, hvor de jobber målrettet mot enkeltindivider som tilhører risikogrupper. I tillegg utfører utrykningsmannskapene hjemmebesøk. På hjemmesidene til SFRS kan alle bestille en kontroll av brannsikkerheten i eget hjem og brannvesenet monterer røykvarslere gratis.
  

Et av mange kontrollrom der man kan styre hendelsene ned til minste detalj

Reformen og brannkonstablene

På Falkirk brannstasjon jobber Jake Kitt som er watch manager eller brannmester på norsk. Han leder et kasernert vaktlag på 7 mann. De disponerer to mannskapsbiler, en tankbil og et høyderedskap og har brann- og redningsberedskap for 22.000 innbyggere og ikke minst Grangemouth raffineriet. Det er Skottlands eneste, og leverer petroleumsprodukter til hele nordre Storbritannia.
Kort oppsummert er dette brannmesterens opplevelse av reformen.
    •    Det har vært vanskelig å selge den til ”gutta”. Endringer er ikke det enkleste i brannvesenkulturen og de har ikke vært godt nok kommunisert ut til stasjonene.
    •    Vi kan sakte, men sikkert se det logiske i reformen.
    •    Det positive er at alle nå har samme utstyr og samme øvelser og opplæring.
    •    Det negative er at reformen har økt lønnsforskjellene.

Gevinster på sikt, men mye frustrasjon ennå
Vi tok kontakt med Stephen Thomson i Fire Brigades Union i Skottland, som organiserer brannfolkene med spørsmål om utfordringene rundt sammenslåingen og de gevinstene og ulempene han så.
    •    Å slå sammen 8 brannvesen til ett har vært og er en stor jobb. Jeg tror det vil bli gevinster i fremtiden, men det har ikke har vært de store gevinstene så langt.
Thomson mener gevinstene vil være bedre tilgang til spesialberedskap som elveredning og tauredning, samme nivå på øvelser i hele landet samt bedre karrieremuligheter fordi organisasjonen er mye større.
Men SFRS har så langt hatt liten fremgang med å harmonisere arbeids- og lønnsvilkår som de prøver å gjøre under et konstant press på økonomien, sier Thomson.
På bemanningssiden ser Thomson lysere tider.
    •    Det har vært en betydelig reduksjon i antall brannmenn siden sammenslåingen, men vi har akkurat klart å få gjennom en forpliktelse i brannvesenet til å ansette 200 nye brannfolk tidlig neste år. Dette vil bety at vi på sikt vil løse situasjonen som har vært enkelte steder i landet hvor det ikke har vært brannbiler i drift på grunn av manglende bemanning, sier Thomson.

To nasjonale øvelses og utdanningssenter

Det er et imponerende øvelsesanlegg som møter oss da vi ankommer hovedkvarteret for Scotland Fire and Rescue Service i Glasgow. Dette er det nasjonale øvelses- og utdanningssenteret med alle fasiliteter, i tillegg finnes to mindre øvelsesanlegg i nord og øst.
    •    Målet er å være verdens beste brannvesen, da må også utdanning og øvelsessenteret være i verdensklasse, sier Scott Smith som viser oss rundt.
Øvelsesfeltet inneholder det meste for en endeløs rekke av hendelser å øve på i praksis: boliger, høyhus, verksteder, jernbane, tunnel, motorvei, skip, petrokjemisk anlegg……
Det nasjonale registeret for øvelser og kompetanse inneholder rundt 700 øvelser totalt, med utspring i 200 hovedøvelser, prøver eller sertifiseringer. Her logges hver enkelt persons kompetanse. Årlig kjøres rundt 2.000 kurs i kjøreopplæring, varme røykdykk, farlig gods, førstehjelp, traumebehandling, hjertestartersertifisering, overflateredning, USAR osv.
En stab ved det nasjonale hovedkvarteret holder kontroll med at alle til enhver tid har gyldig sertifisering og blir innkalt til resertifisering.
    •    Målsetningen er at alle i beredskap til enhver tid skal ha nødvendig kompetanse, og den må holdes ved like. Dette var planen og vi leverer, sier Scott Smith på vår vandring rundt på området.