– Det blir ikke så mye dialog i møter med kommunaldirektøren; det blir til at han dikterer, sa Heieraas. Han siktet til sin foresatte i rådhuset, kommunaldirektør Håkon Grimstad. I en e-post-melding sendt ut til de 160 ansatte i Trondheim Brann- og redningstjeneste (TBRT), skrev brannsjefen at han hadde sagt opp stillingen sin og hvorfor han hadde gjort det:
«Årsaken til dette er kun knyttet til rådmannens (kommunaldirektørens) styring av TBRT. Jeg oppfatter at det ikke tas nok faglig hensyn når beslutninger tas og at fagekspertisen ikke blir lyttet til. Videre opplever jeg at det er lite rom for dialog og at det mer er en diktattilnærming i ulike saker. Jeg har derfor ikke tillit til at kommunaldirektøren evner å gi oss de riktige føringer og overordnede mål. Videre har han ikke, etter min oppfatning, den nødvendige helhetsforståelse for hva det innebærer å drive en større og sammensatt operativ redningsvirksomhet», skrev Bjørn-Olav Heieraas.
– Uenig om en rekke saker
Heieraas ble ansatt som brannsjef høsten 2003, etter den forrige brannsjefen i TBRT, Gunnar Aadne Solbakken, som sluttet etter en årelang indre konflikt.
Heieraas understreket overfor Adresseavisen at oppsigelsen for hans vedkommende ikke var så veldig dramatisk.
– Kommunaldirektøren og jeg er ganske uenig om en rekke saker. Jeg følte at jeg var kommet i en situasjon der jeg hadde valget mellom å gjøre det han sier, eller å slutte, uttalte Heieraas til Adresseavisa.
Den avtroppende brannsjef sier at detaljstyringen fra rådhuset blant annet går på ansettelser, bemanningssituasjon og materiellanskaffelser.
– Har din oppsigelse å gjøre med den nye brannstasjonstrukturen eller sammenslåingen av brann- og redningsetatene i Trondheim, Klæbu og Malvik?
– Nei, tvert imot. Jeg har vært sentral i arbeidet med de to viktige sakene. Jeg har også bidratt til omstilling ved TBRT i de fire årene jeg har vært her, sa Heieraas.
Rådmannen avviste
Kommunaldirektør Håkon Grimstad ønsket dagen etter Heieraas sin oppsigelse ikke å kommentere angrepene mot ham fra avtroppende brannsjef Bjørn-Olav Heieraas.
– Jeg reagerer på at han hevder at det ikke tas faglige hensyn, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Vi har så til de grader tatt brannfaglige hensyn i begge de to store sakene for brann- og redningstjenesten de siste årene, nemlig brannstasjonstrukturen og det interkommunale samarbeidet, uttalte rådmann Inge Nordeide. Rådmannen er Grimstads overordnede.
– I det interkommunale samarbeidet har det eneste hensynet vært hvordan vi skal sikre en best mulig brann- og redningstjeneste, sa Nordeide.
Rådmannen tok oppsigelsen til etterretning. Nordeide ønsket ikke å kommentere brannsjefens utsagn om mangel på tillit og påstandene om detaljstyring fra Grimstad og rådhuset
”Brannmannen” har gjentatte ganger prøvd å komme i kontakt med Heieraas for å få ytterligere kommentarer og svar på spørsmål. Dette har ikke vært mulig.
– Kjenner oss ikke igjen
– Vi kjenner oss ikke igjen i Heieraas sin kritikk av kommunaldirektøren for manglende brannfaglig forståelse. Det er et paradoks at Heieraas trakk seg samme dag som kommunen presenterte en pakke hvor fire nye brannstasjoner skal bygges i Trondheim. Og noen dager senere la kommunen frem et budsjettforslag hvor brannvesenet plusses på 10- 12 millioner kroner, øremerket til beredskap og forebyggende arbeid. Denne budsjettøkningen er resultat av rådmannens forslag og har ikke kommet fra Heieraas. Derfor blir det hele ganske urimelig, sier hovedtillitsvalgt Roy Welle i Trondheim Brannkorpsforening.
Heieraas gjorde noen organisatoriske grep ved å ta vekk stillingen som leder beredskap og varabrannsjef. I tillegg opprettet han ett kompetansesenter. Hvor vellykket var disse grepene?
– Kompetansesenteret var positivt i seg selv ved at det skulle samle all kompetanseutvikling på tvers av avdelingene. Dessverre manglet senteret det klare mandatet som skulle gjøre at det viste resultater. Opprettelsen av kompetansesenteret kostet også mye blant annet i form av fire stillinger fra beredskapsstyrken. Totalt sett har derfor ikke gevinsten av senteret vært det man håpet på.
– Når det gjelder stillingen som leder beredskap, så har den vært delt på brigadelederne. Det har vist seg at dette ikke er heldig fordi man mister samordningseffekten og man får ”fire brannvesen” under ett tak, sier Welle.
Trondheim brann- og redningstjeneste har vært gjennom flere turbulente år med interne stridigheter og skifte av brannsjefer. Hvordan skal man skaffe ro og kompetente ledere til brannvesenet i Trondheim?
– Vi utfører nå en arbeidsmiljøundersøkelse hvor fokuset i første fase er på ledelse og lederskap. Dernest vil undersøkelsen ta for seg medarbeidere og samarbeid. Vi håper at undersøkelsen kan føre oss noen skritt videre, men vi har helt klart mange utfordringer. Per i dag har vi blant annet ingen fast ansatte ledere. Dette har noe sammenheng med at Trondheim
fra 1. januar neste år skal inngå i et interkommunalt brannvernsamarbeid med Klæbu og Malvik, men det er ikke heldig at situasjonen er slik. Vi er klar over at det ikke er det beste utgangspunktet for å skaffe nye ledere. Likevel håper vi at personer kan tenke seg å jobbe i en organisasjon som har masse dyktige og engasjerte medarbeidere, sier Welle.
COMMENTS