Resultater fra dette prosjektet skal kunne gi et grunnlag for at kommunene skal kunne bestemme hvilke fysiske arbeidskrav/kravnivå som er ideelle i forhold til kommunens risikobilde/risikoanalyse. Prosjektet er delt inn i flere steg og den første delen beskriver de typer innsatser brannmenn utfører.
Svensk system ikke godt nok?
Grunnkrav i lovteksten AFS 1995:1 beskriver og regulerer røyk- og kjemdykking for alle brannmenn i vårt naboland. Loven stiller krav til minimum arbeidskapasitet og helsekontroll for røyk- og kjemikaliedykkertjenesten. Utover de grunnkrav loven beskriver, kan kommunene stille spesielle krav. I bakgrunnsbeskrivelsen for del 1 av rapporten beskriver man fysiske opptakskrav som et problem for rekrutteringen til yrket. Spesielt i de store byene blir det lagt for stor vekt på de fysiske opptakskrav. Personlige egenskaper, kompetanse og arbeidsplassens behov av mennesker med ulik bakgrunn, har kommet i bakgrunn i utvelgelsesprosessen og ikke blitt rangert høyt nok, ifølge forfatterne av rapporten. Forfatterne viser til at andre undersøkelser, og rekruttering av kvinnelige brannmenn, har påvist behovet for en vitenskaplig vurdering av rekrutteringstester.
Målet med prosjektet ”Brannmannens fysiska formåga” er å beskrive forbindelsen mellom den fysiske arbeidskapasiteten og mulighetene av å klare brannmannsyrket. Prosjektets resultat skal kunne utgjøre et underlag for kommunene til bestemme hvilket fysisk kravnivå som er passende i forhold til egen risikoanalyse.
Prosjektet er delt inn i flere deler. Den delen som nå har kommet ut i rapportsform beskriver innsatstyper med arbeidsmoment som stiller de største fysiske krav til brannmannen.
Videre rapporter vil beskrive; arbeidsanalyse, fysiologiske malinger på personell, sammenheng mellom fysisk arbeidskapasitet og mulighetene til yrkesutførelse, utarbeiding av standardiserte tester og forslag til fysiske rekrutteringstester og testing av personell.
Rapportens innhold
Rapporten beskriver den første delen av et prosjekt, som har som målsetning å utarbeide vitenskapelige underlag for hvilke fysiske krav som stilles til arbeidet som brannmann. Resultatet kommer til å utgjøre grunnlaget for tester av både nyansatte og ansatt personal. Den første delen av prosjektet hadde som mål å ta fram og beskrive de type innsatser som inneholder grensesettende arbeidsmomenter.
Statistikken i rapporten er hentet fra innsatsrapporter, spørreundersøkelser, både blant heltid og deltid og kvinner og menn. Spørsmålene i undersøkelsen gjaldt forekomst av et stort antall arbeidsmomenter og hvor anstrengende arbeidsmomentene var kondisjonsmessig og muskulært.
Innsatsstatistikk, og svarene fra brannpersonalet ligger til grunn for valg av innsatstyper. De viktigste kriteriene for utvalget av type innsatser, var at de innholdt de mest fysisk krevende arbeidsmomenter og var de hyppigste forkommende innsatstypene. Rapporten beskriver ni innsatstyper:
- Røykdykking med livredning i 1-2 etasjes hus
- Røykdykking med livredning i 4 etasjes leilighetshus
- Røykdykking med livredning i 8 etasjes leilighetshus
- Røykdykking med innvendig slokking i kjellerlokale i leilighetshus.
- Branngassventilasjon ved hulltaking på tak
- Slokking av skogsbrann
- Bæring i terrenget
- Overflateredning på vann
- Frigjøring fra personbil
i trafikkulykker.
Det er disse typer innsatser som skal legges til grunn for de tester som skal utvikles for å utarbeide og anbefale testformer ved nyansettelser og test av ansatt personale. Denne del av prosjektet videreføres med målinger og analyse av arbeidets fysiske krav i del 2 av hovedprosjektet.
Hvor er vi Norge?
Her hjemme famler vi nok litt i blinde ennå. Mange kommuner har adoptert det svenske testmonster og har kommet langt i kvalitetssikring og oppfølging av redningspersonalets helse og sikkerhet. Sentralt har det derimot gått litt saktere. I arbeidstilsynets lovverk kan man finne krav til arbeidsgiver om å følge opp dette og dokumentere helsekontroll. Hovedproblemet er at det ikke finnes ekspertise til å kontrollere at kontrollsystemene i bedrifter og kommuner holder den standard de er ment å holde. Det foregår i dag et arbeid med å få dette konkretisert i en forskrift. Man kan vel si at vi er på veg mot noe. DBE og Arbeidstilsynet er på talefot og i ferd med å etablere seg for å komme i gang med konstruktivt arbeid.
Vi fikk en innføring i hvor arbeidet sto under fagseminaret ”Brann 2001” i høst, men vi fikk vel ikke presentert annet enn konturene av at man vil bygge opp en forskrift som vil dekke røykdykkervirksomheten.
Gjennom det arbeid og prosjekter som er gjennomført i rundt om i Norge de siste år har vi skaffet oss en viss erfaring på testing og kontroll av helse. Det er likevel få som har oversikt over hva som forgår av prosjekter rundt omkring i landet. Vi har heller ingen institusjon som har denne oversikten og som kan styre i en retning.
Hva skjer rundt omkring?
Det er en del prosjekter rundt omkring i landet. Vi har ikke oversikt over alle, men vi vet at Høyskolen på Levanger gjør et prosjekt på arbeidsbelastninger på innsatser. Målet med denne undersøkingen er for det første å se nærmere på de arbeidskrav som stilles til brannmenn og røykdykkere under forskjellig innsats-, rednings- og slokkingsarbeid og a sammenlikne disse kravene med den fysiske arbeidsevnen til mannskapet.
Levanger brannvesen er i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og hensikten med samarbeidet er å komme fram til fysiske tester som gjenspeiler de fysiske arbeidskrav kommunens brannmenn blir stilt overfor. I dag er det forskjellige tester eller mangel på tester rundt omkring i landet. I prosjektet vil man prøve å komme fram til et testbatteri for utholdenhet og styrke som kan bli en del av sikkerhetsklareringen av brannmenn og røykdykkere i Levanger.
Prosjektet har som målsetning å dokumentere krav til god nok arbeidskapasitet og oppfølging gjennom fysisk trening. Det er mye likt det som ble presentert gjennom det svenske prosjektet.
I Namsos holder Pyrosec på med et prosjekt som har noe av de samme problemstillinger. Dette prosjektet går derimot mye lengre. Fokus er i dette prosjektet på røykdykkernes forutsetninger til å kunne gjøre en effektiv og sikker innsats. I tillegg til individuell status, legger de vekt på de strategiske forutsetningene, slikt som utstyr, intern-kontroll og de øvrige mannskapenes oppgave som støtteressurs for røykdykkerne. Prosjektets hensikt er å utvikle et nytt opplæringsprogram for røykdykkere, som er spesielt tilpasset forutsetningene til deltidsbrannvesen. To vilkår er da lagt til grunn: Programmet må gjennomfores lokalt og samtlige røykdykkere må delta. Ideen er sammenlignbar med Nils Arne Eggens fotballfilosofi om samhandling og kollektiv kompetanse. Dette innebærer tilgang på et mobilt test- og øvelsesanlegg i likhet med det de har utviklet de siste par årene. En del av prosjektet består i å finne en testmetode som sier noe mer om røykdykkernes prestasjonsnivå enn bare fysisk kapasitet. I testene deres prover de å finne malbare variabler på det de kaller totalt mestringsnivå som er definert til fire egenskaper: –
Fysisk kapasitet, arbeids
teknikk, pustekontroll og stressmestring.
Testen skal primært brukes som et pedagogisk redskap for a kartlegge treningsbehovet og forbedringspotensialet bade individuelt og kollektivt for korpset. Målet er å finne det de har definert som det optimale innsatsnivået, som sagt på en annen måte er den ideelle balansen mellom røykdykkernes fysiske og mentale yteevne på det individuelle planet og evnen til samhandling på det kollektive planet.
Ved Høyskolen Stord/Haugesund skal det også være flere prosjekter på gang. For de som er engasjert i dette håper vi at det nye året kan bli spennende med forslag til lovtekst.
Vi har også fatt tradisjon på seminarer som omhandler emnet. I vår hadde vi seminaret: Helse, Trening og Trivsel i Drammen. 7. og 8. mars vil seminaret bli avholdt i Trondheim. I Trondheim har DBE og arbeidstilsynet lovet å komme med mer rundt forskriften og vi håper dette seminaret kan bli en form for referansegruppe for en ny forskrift. Dette og mer vil vi komme tilbaketil i bladet framover.
Publisert: 05-12-2001
COMMENTS