Kriminalteknisk avsnitt ved Oslo Politidistrikt etterforsker årlig mellom 120 og 150 branner i Oslo og kan vise til en meget høy oppklaringsprosent når det gjelder brannårsak, sier politiførstebetjent Leif Riise som er NK (nestkommanderende) ved avsnittet. Avsnittet består av 13 etterforskere som i tillegg til brann også etterforsker drap, ran, voldtekt og større innbrudd, kort sagt de største sakene.
Etterforskerne er gjennom en opplæring på ett og et halvt år før de får hand om saker selv og man regner med tre år for de er fullt utlært.
«Brannmannen» tok turen til Kriminalteknisk avsnitt for å høre hva politiet anser at brannvesenet kan hjelpe de med. – Enkelt sagt, så ønsker vi at brannvesenet slokker tidligst mulig og rører minst mulig for at brannstedet skal være mest mulig intakt når vi skal finne årsaken, sier Leif Riise.
Her i Oslo er vi sa heldige at brannvesenet i de fleste tilfeller greier å slokke brannen på et tidlig stadium og ved bruk av lite vann, og det gjør var jobb enklere. Vi ser helt klart at brannvesenet er blitt flinkere til å slokke de ti siste årene.
– Mange branner er påsatte, og branner kan skjule andre forbrytelser. Derfor er det viktig at brannvesenet ikke fjerner spor eller flytter på ting unødvendig. Selvsagt må brannvesenet gjøre de tiltak som er nødvendige for å slokke, men gjør bare det som er nødvendig og ikke mer, sier Riise. Husk at all som dere kaster ut fra et rom, må vi kanskje bære inn igjen for å rekonstruere brannstedet.
Åstedsdisiplin
– I politiet bruker vi ordet åstedsdisiplin om opptreden på et åsted og i ordet ligger det for brannvesenet at man kun gjør det som er nødvendig og i riktig rekkefølge. Fra politiets side forventer vi at en brannmann skal vite mer enn en legmann og det betyr at vi forventer at brannmannskaper bør være bevisste på spesielle ting på et brannsted og bidra med opplysninger om brannstedet.
– Hvor brant det og hvor brant det ikke og hvilke dører og vinduer var åpne?, er spørsmal som vi forventer at brannmannskapene kan svare på. De første røykdykkernes observasjoner er også viktige for å kunne prøve å fastslå hvor startbrannen var. I tillegg kan det være nyttig med observasjoner gjort av brannmannskaper fra flere sider av bygningen eller objektet.Ved dødsbranner er det viktig at brannvesenet lar de omkomne ligge urørt såfremt man er sikker på at de er døde. Den omkomnes posisjon på et brannsted kan fortelle politiet viktige ting, spesielt hvis det ligger noe kriminelt bak. Det er også en etikkside som man bør ha i bakhodet når man er på et brannsted.
– Husk at dere befinner dere i andres hjem og det betyr at dere ikke har rett til å røre eller rote i eiendeler, sier Riise. Vær også forsiktige med uttalelser om brannårsak eller uttalelser om personer eller boligen, som kan overhøres av andre. Flåsete uttalelser kan virke sårende på folk som er rammet av en tragedie, som en brann kan være. Dessuten kan uttalelser om brannårsak fra brannmannskaper virke feil og de kan være direkte feil. Det er politiet som skal uttale seg om brannårsak offentlig, men dette er vanligvis ikke noe stort problem.
Ingen begrensning på hjelp Kriminalteknisk avsnitt starter arbeidet når brannstedet er «kaldt» og hvis risikoen tillater del. En risikovurdering foretas for etterforskning starter og blir risikoen vurdert som for høy, blir ikke den tekniske etterforskningen på brannstedet utført.
Det kan være tilfelle hvor det har vært store sammenrasninger av bygningen.
Brannetterforskning kan være veldig tidkrevende og ta all fra en dag til flere måneder uavhengig av størrelse. Det meste løser kriminalteknisk avsnitt selv, men noe materiale går til KRIPOS for bistand til analyse av for eksempel brennbare væsker. Det er ingen begrensninger på bruk av ekstern hjelp.
– Vi har i Oslo utviklet et godt samarbeid med brannvesenet og ikke minst Viken Energi, sier Riise. Viken Energi er med oss på alle åstedsundersøkelser og de har stor kompetanse på el-sikkerhet. Gjennom undersøkelser bade på brannsted og på laboratorium, greier de å finne brannårsak i veldig mange tilfeller når brannårsaken er elektrisk materiell eller bruk av dette.
– Vi håper at vi i fremtiden kan utvikle samarbeidet med brannvesenet både når det gjelder den tekniske og taktiske etterforskningen av branner, avslutter Leif Riise.
I neste utgave av «Brannmannen» vil vi intervjue politiførstebetjent Sigmund Holt ved Oslo politidistrikt for å høre hvordan brannvesenet kan bistå i den taktiske etterforskningen av branner.
Publisert: 05-12-2001
COMMENTS