Innrapportering av brannårsak fra politiet til DSB er historisk lav. Med en innrapporteringsprosent for boligbranner på ca. 30 prosent, er det ikke lett å bruke statistikken til noe som helst. Men nå ser det ut til å bli andre tider. Både DSB og POD har innført viktige rutiner for å bedre forholdene.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen, KOMBRA AS
Det er DSB som fører statistikken over brannårsaker som alle i det brannforebyggende og branntekniske miljøet er avhengig av. DSB er imidlertid avhengig av at politiet rapporter inn brannårsaken etter at etterforskningen er avsluttet. KOMBRA har tidligere dokumentert at brannårsaksstatistikken ligger på et historisk lavt nivå. I februar i år var innrapportering av brannårsaker fra politiet til DSB på ca. 30 prosent. Dette er en så lav innrapportering at mange synes det er vanskelig å bruke statistikken til forebyggende arbeid og til forskningsformål. Da avdelingsdirektør Johan Marius Ly ble konfrontert med dette uttalte han følgende:
- God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid. Det er alltid rom for forbedringer, og vi jobber langsiktig med dette.
I oktober måned fulgte KOMBRA opp med flere artikler der seksjonssjef i Politidirektoratet, John Magnus Løkenflaen og avdelingsdirektør Johan Marius Ly fra DSB måtte svare for seg. Det viste seg at ingen av de to etatene hadde gjort noen nevneverdig innsats på mange år for å bedre innrapportering av brannårsaker.
Følgene av en lav innrapportering er ikke bare en mangelfull statistikk over brannårsaker. Det kanskje mest alvorlige er at man ikke vet hvor mange branner som blir etterforsket og hvor mange branner som ikke blir etterforsket. I jakten på relevante data ønsket KOMBRA å vite hvor mange brannetterforskninger DLE var involverte i. Det viste seg at DSB ikke hadde noen oversikt over dette.
Etter at KOMBRA på nytt satte fokus på saken, skjer det imidlertid mange veldig positive ting. Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB opplyser i en e-post at de nå krever at DLE rapporterer til DSB om sin aktivitet når det gjelder brannetterforskning. Da kan man etter hvert få ut interessante årsrapporter. Samarbeidet om brannetterforskning som mange mener er svært viktig, kan kvantifiseres. Hvor mange branner samarbeider man egentlig om?
Som et ledd i oppfølgingen av saken, har seksjonssjef i Politidirektoratet, John Magnus Løkenflaen på e-post formidlet en svært positiv melding. I arbeidet med å forbedre politiets dataløsninger er det kommet inn forslag på ca. 3 000 forbedringer. Forbedring av innrapportering av brannårsaker nådde helt frem i prioriteringene. Han uttaler følgende:
- Helt nytt er det at vi fra 1. desember har gjort registrering og rapportering av brannårsak til DSB obligatorisk i vårt datasystem. Det er en rutineendring som vil ha effekt.
Dette betyr i praksis at politiet ikke kan legge inn og avslutte en sak om brann i sitt datasystem uten å sende melding til DSB om brannårsak. Dette er vel kanskje det mest kraftfulle virkemidlet og det bør gi umiddelbare resultater. KOMBRA vil som nevnt i tidligere artikler følge saken tett og presenterer en ny statistikk i februar måned.
I samme e-post har seksjonssjef i Politidirektoratet, John Magnus Løkenflaen nok en positiv nyhet. Han uttaler følgende:
- Politidirektoratet er i ferd med å kontakte alle politidistrikter blant annet for å vise til positive erfaringer med å organisere brannetterforskningen i branngrupper. Dette er en organisering som har gitt gode resultater flere steder hvor det er prøvd. Vi pålegger de ikke slik organiseringen, men viser til andres positive erfaringer slik at de kan ha dette med i vurderingen.
Det ser med andre ord lyst ut når det gjelder brannårsaks statistikken. Det blir spennende å se hvilke brannårsaker som dominerer. Det blir også spennende å se hvor mange branner som faktisk blir etterforsket målt opp mot hvor mange branner brannvesenet rykker ut på. Ikke minst blir det spennende å se hvor høy prosentandelen kommer opp i når det gjelder «ukjent brannårsak». Den bør være så lav som mulig.
COMMENTS