MS Rollnes er et skip på 5.789 dwt og det er 102 meter langt. Skipet hadde et mannskap på 10 polakker pluss tre norske loser.
20. februar kl. 19.40 meldte MS Rollnes til Bergen Radio at de hadde brann i maskinrommet og drev mot land. Båten var i nød og trengte øyeblikkelig hjelp. C02-anlegget i maskinrommet ble utløst av skipets mannskaper, uten at brannen slokte. En av mannskapene hadde fått brannskader i ansikt og på hendene.
Slepebaten Mega Mammut fanget opp nødmeldingen og gikk mot havaristen. Samtidig ble Hovedredningssentralen (HRS) varslet av Bergen Radio og de iverksatte aksjon.
KI. 19.50 ankom Mega Mammut havaristen og satte om bord sleper og begynte å dra MS Rollnes utfra land. Slepebåten rigget opp brannslanger for å overføre disse til havaristen for å kjøle overbygget og bunkerstankene. Mega Mammut overtok ledelsen og ble On Sea Commandor etter anmodning fra HRS.
KI. 20.07 landet Norsk Luftambulanse om bord på MS Rollnes og hentet pasient med brannskader.
I løpet av kvelden og natten kom en rekke fartøyer tiI assistanse, blant annet to kystvaktskip, to lastebåter og to bilferger. Flere bisto med brannslukkingsutstyr og utvendig kjøling av havaristen.
Beslutter innsats
KI. 20.23 ringte HRS til 110-sentralen i Bergen og forespurte om Bergen brannvesen kunne sette om bord brannfolk for å slukke brannen om bord i MS Rollnes. Vakthavende sjef, brannsjef Helge Eidsnes ga beskjed om at det skulle klargjøres for utrykning med egen innsatsgruppe for skipsbranner med 6 mann pluss assistanse fra brannbåten Sjøsprøyte II.
Mannskapene i skipsbranngruppen ble kalt inn til hovedstasjon samtidig som 110sentralen og brannsjefen innhentet nærmere opplysninger fra HRS om brannen på MS Rollnes.
Skipsbranngruppen startet pakking av utstyr i kasser som skulle medbringes. Det ble sendt med rikelig med kommunikasjonsutstyr, mobiltelefoner og reserve radioer og batterier samt omfattende førstehjelpsutstyr. Det ble også sørget for ekstra sett med inner- og ytterbekledning, varm og kald drikke samt mat.
Etter nærmere informasjon fra HRS, besluttet brannsjefen at slukkeinnsats fra Bergen brannvesen skulle utføres så langt dette kunne gjøres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
KI. 21.00 ble brannbåten sendt fra Bergen med et mannskap på 5 brannmenn. Båten har betydelig slukkeutstyr om bord. Brannbåten hadde ca. 90 minutters gangtid til havaristen.
Innsatsgruppe 1 med 6 mann ble orientert av brannsjefen om situasjonen på MS Rollnes. Innsatsleder fikk beskjed om å være særskilt på vakt for brannfarlige gasser og batens stabilitet under slukkingen. Sikkerheten for innsatspersonellet og innsatsleders ansvar ble grundig gjennomgått. Brannvesenets innsats skulle ta hensyn til at det kun var materielle verdier som skulle reddes og at samtlige mennesker om bord var brakt i sikkerhet.
KI. 21.40 reiste innsatsgruppe 1 fra hovedbrannstasjonen til Krokeide fergekai hvor kystvaktskipet KNM Vigra skulle frakte dem ut.
Bergen brannvesen organiserte ytterligere tre innsatsgrupper og utstyr i tilfelle innsatsen på MS Rollnes ble langvarig. Ekstra mannskaper ble innkalt for å opprettholde beredskapen i Bergen.
KI. 22.45 ankom Bergen brannvesen havaristen. Innsatsgruppen lastet utstyret på dekket til en lastebåt mens innsatsleder Kenneth Baustad entret MS Rollnes for å orientere seg om situasjonen. Det var da kraftig brann i maskinrommet og hele overbygget var fylt med røyk. Varmeutviklingen var så kraftig at malingen på dekk og skuteside kokte. Baustad tok kontakt med skipets kaptein og maskinssjef og ba om å få safety-plan for skipet.
Brannbåten ankom ca. kl. 22.30 og startet med slangeutlegg til havaristen på babord side. Maskinist på brannbåten fikk beskjed av innsatsleder om å ta kontakt med skipets maskinist for å vite hvilke luker i maskinrommet som var åpne eller lukket og hvilke angrepsveier som kunne brukes mot brannen.
Voldsom brann- og røykutvikling
Resten av innsatsgruppen klargjorde seg for innsats og entret havaristen. Man hadde da fått opplysninger om ankomstveier til maskinrommet, men det ble bestemt å ikke ta seg inn i maskinrommet på grunn av varmen. Det ble så arbeidet med utlegg bakover på babord side.
Kapteinen ble spurt av innsatsleder om det var gass om bord, men svarte uklart på dette. Etter en kort stund fikk imidlertid innsatsleder beskjed om at det var gassflasker om bord. Disse ble funnet i en gassentral. De tre acetylenflaskene og fem oksygenflaskene var varme. Etter en vurdering, ble man enige om å kjøle disse intenst før man fjernet dem. Gassflaskene ble senere demontert og kastet på sjøen. Dette arbeidet skjedde under voldsom røykutvikling og varme fra brannen.
Brannen utviklet seg stadig og varmeutviklingen ble sa stor at innredningen på begge dekkene over maskinrommet antente.
Innsatsleder ba om at Bergen brannvesen klargjorde for innsatsgruppe 2 som skulle sendes ut til havaristen kl. 01.00.
Innsatsleder og fører av brannbåten ble enige om å bruke skum for å dempe brannen i maskinrommet. Et skumutlegg fra brannbåten ble lagt opp, og ned i ventil til maskinrommet med 65 mm utlegg og skumrør. Det ble i tillegg lagt ut eget utlegg med stralerør for kjøling.
Skumleggingen fra brannbaten viste seg å ha liten effekt og det ble derfor bestemt a bruke mellomblander fra grenrør på poppdekket. Skumkvaliteten ble bedre av dette, men varmen i dekket gjorde at skumkannene begynner å smelte. Det var også svært varmt for slangeutleggene på dekket. Mer kjøling ble iverksatt og et 35 mm utlegg ble ført ned i innsugningsventil til maskinrommet.
Vurderte å forlate skipet
Situasjonen begynte nå å bli kritisk. En forpuffing i babord dagtank gjorde at hetten til luftingen ble blåst av. Dette medførte at en del diesel sprutet ut over dekket. Brannmannskapene vurderte en stund å forlate havaristen, men valgte å fortsette da de fikk bedre oversikt.
Ytterligere kjøling og skumlegging ble iverksatt ned i maskinrommets nødutgang. I tillegg kjølte brannbåten og en slepebåt skutesidene. Effekten av disse tiltakene ble så bra at temperaturen ble senket og to røykdykkerlag kunne sendes inn i maskinrom. Imidlertid var varmen fortsatt så intens der at de måtte trekke seg tilbake. Etter hvert kunne man fortsette slokkeinnsatsen og brannen i maskinrommet var så godt som slukket da røykdykkerne igjen måtte trekke seg ut på grunn av brann i overbygningen.
Det var nå kraftig brann i lugarene på dekkene over maskinrommet. Røykdykkerne greide etter en intens innsats å slukke disse brannene. Deretter fortsatte kjøling og slokking i maskinrommet og brannen ble nå slått helt ned. Skottene var fremdeles rødglødende og under slokkingen sprakk et hydraulikkrør slik at en røykdykker fikk olje over seg. Røykdykkeren ble ikke skadet.
Under kjølingen freste og smalt det hele tiden i maskinrommet. Røykdykkerne trakk seg derfor tilbake på grunn av faren for reantenning.
KI. 02.30 meldte innsatsleder at brannen var slokket. Brannen hadde da vart i syv timer. Samtidig ankom innsatsgruppe 2 som tok over og foretok etterslokking, kjøling og utlufting.
Slepebåtene startet senere på natten slepet av MS Rollnes til kai i Bergen. Brannbåten og innsatsgruppe 2 fulgte skipet under slepet og hadde materiell klart i tilfelle brannen skulle blusse opp igjen.
Høy risiko og mange farer
– Dette var en innsats som hadde høy risiko og mange farer, skriver innsatsleder Kenneth Baustad i sin rapport. Hele tiden fokuserte vi på egensikkerheten slik at risikoen ikke ble for høy for innsatspersonellet. Jobben ble spesielt krevende ved at absolutt ingen ting fungerte om bord på den mørklagte havaristen. Uten brannbåten som base og utstyrsleverandør, samt kjøling av skroget, hadde det ikke vært mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig for oss å slokke brannen.
I sin evaluering etter brannen, peker Bergen brannvesen på en rekke forhold som må tas i betraktning ved en slik innsats.
Vakthavende brannsjef skal for beslutning om innsats foretas, gjøre vurderinger av en rekke forhold som fare for tap av menneskeliv og verdier, innhenting av informasjon om skipet og forhold knyttet ti l skipet, avstander og innsatstider, kommunikasjon og samband med havaristen, bistand fra andre båter i området, værforhold, muligheter for transport og retrettmuligheter, egne mannskapers kompetanse og utstyr og sikkerheten for egne og andres mannskaper. På grunnlag av dette skal det gjøres en gjennomgang med innsatspersonellet før avreise. Innsatsleders ansvar og myndighet skal spesielt presiseres. Under innsatsen var 17 mann direkte involvert samt støttepersonell på hovedbrannstasjonen og 110-sentral.
Bergen brannvesen brukte totalt 700 liter skumvæske i brannen. Brannmannskapene om bord i skipet brukte Nordkapp brann- og redningsdrakter. Disse ble eksponert for særdeles sterk varme og fungerte meget tilfredsstillende under hele innsatsen. Under aksjonen ble det lånt inn syv drakter fra sjøforsvaret.
I sine anbefalinger for innsats ved skipsbranner viser Bergen brannvesen bl.a. til følgende:
- innsatsgrupper bør økes fra seks ti l syv mann. Under innsatsen ble det benyttet to røykdykkerlag a to mann. De to resterende i innsatsstyrken var innsatsleder og røykdykkerleder. På grunn av skipets og brannens størrelse ble det gjennomført røykdykkerinnsatser fra flere hold. Ved skipsbranner i fremtiden må man kunne påregne skip på samme størrelse som MS Rollnes og for å opprettholde sikkerheten for røykdykkerne er det behov for et ekstra bindeledd (røykdykkerleder).
- det bør anskaffes flere Nordkappdrakter. Det presiseres at innerbekledning med ull er meget viktig. Radioene må draktene må skjermes mot vannsprut.
- pakkelistene må revideres. Listene bør kompletteres med slukkespyd, reservelykter, større hansker, ekstra radioer og batterier, VHF-radio, mobiltelefoner, ekstra inner- og ytterbekledning, drikke og mat.
- det bør anskaffes egen aluminiumskoffert med aktuelt utstyr til innsatsleder. Kofferten bør inneholde tiltakskort for innsats til sjøs, spørsmålsskjema på flere sprak til kaptein/maskinssjef om last, brannpumper, lensepumper, gass, slokkeutstyr m.m., gassmaler, telefonliste til HRS, AMK, sjøforsvaret m.fl., skriveutstyr og vannfast tegnebrett og liste over båter som kan forventes å assistere.
Brannsjef Helge Eidsnes sier til «Brannmannen» at dette var en risikofylt, men fullt forsvarlig innsats. Eidsnes berømmer mannskapene for en god jobb og innsatsleder Baustad for sikker og god ledelse.
– Situasjonen som møtte våre mannskaper på MS Rollnes, er det vi må forvente ved melding om brann i skip. Ute på et skip er det ingen retrettmuligheter og vi må være selvforsynt. Derfor tok vi oss god tid denne gangen fordi vi også visste at kun materielle verdier sto på spill. For alle brannmannskaper er en skipsbrann en annerledes situasjon enn det vi er vant tiI, derfor er det også viktig å ta seg god tid. Etter at beslutning om innsats var tatt, brukte vi tid på å innhente informasjoner og briefe mannskapene. Samtidig fikk innsatsleder fullmakt til å ta alle beslutninger, sier brannsjef Eidsnes.
– Et tankekors etter denne innsatsen er at den ikke ville vært gjennomførbar hvis ikke brannbåten hadde vært tilstede og fungert som retrettmulighet, sikkerhet og forsyningsskip. På MS Rollnes fungerte ingen ting og hadde mannskapene blitt transportert ut med helikopter i åpent hav til skipet, ville det ikke vært mulig å gjøre en sikkerhetsmessig forsvarlig innsats. Ved utrykninger til skipsbranner i fremtiden vil vi derfor prøve å få støttefartøy for vår egen sikkerhet.
Etter innsatsen har Bergen brannvesen sendt regning på kr. 126.000 til rederiet. Om kvelden 20. februar, etter at innsats var iverksatt, tok brannsjef Eidsnes kontakt med rederiet og ba om skriftlig garanti for at rederiet dekket brannvesenets kostnader. Garantiene kom straks fra rederiet.
– Vi ville uansett iverksatt innsats, men vi synes det er rimelig at rederiet dekker våre kostnader til ødelagt materiell på kr. 25.000, innkalling av mannskaper, skumvæske og til brannbåten, avslutter brannsjef Helge Eidsnes.
COMMENTS