Journalistens spørsmål ble liggende i bakhodet lenge, uten at jeg greide å finne noen god forklaring. Jeg prøvde å tenke tilbake. Om høsten noen år tidligere hadde vi arrangert en stor interkommunal brannutstilling på varemessa på Sjølyst. Vi organiserte et brannpostløp der flere hundre barn deltok. Vi var ganske fornøyde med oss selv, og fikk skryt av brannsjefen. Men så kom desember og ødela hele idyllen. Det var en deprimerende måned, det brant hver dag. Man behøvde ikke å bla opp i avisa for finne ut hvor det hadde brent, det sto på forsiden. Jeg skjønte at brannverninformasjonen vi hadde drevet med, ikke nådde fram. Statistikken talte sitt tydelige språk. Det holdt ikke å dele ut noen brosjyrer, og tro at det skulle gi utslag på brannstatistikken, eller arrangere brannpostløp for noen hundre barn. Jeg hadde følelsen av at jeg gjorde en dårlig jobb.
Lettlest budskap
Vi måtte nå ut til enda flere. Alle i hele kommunen, eller i alle fall hver enkelt husstand. Budskapet måtte være klart og tydelig. De fleste er jo motivert for å unngå brann, de trenger bare en påminnelse. Motivasjon og tilrettelegging er det som skal til for riktige handlinger. Det måtte være et lettlest brannvernbudskap, som kunne spres lettvint og enkelt. Kampanjen måtte begrenses i tid, nærmest et skippertak, rett før advent, i flest mulige kanaler.
Løsningen ble et A4-ark med tekst på begge sider, som lett kunne mangfoldiggjøres på en rimelig måte, uten for mye farger. Arket ble fordelt til de fleste tjenestestedene i kommunen, med ukeoversikten, og med faks. Noen skoler fikk kopiert arket ferdig. Dette var før det var vanlig med e-post. Noen oppslag i avisene fikk vi også. Den første kampanjen var i desember 1997.
10 prosent nedgang
Kunne dette være svaret på at antall bygningsbranner hadde gått ned med 10 prosent syv måneder senere? Jeg brukte over et halvår å tenke på om det kunne være en sammenheng? Samtidig fulgte jeg med på antall bygningsbranner. Etter ca. 18 måneder begynt tendensen å snu. I desember 1999 var jeg klar for en ny kampanje. Jeg forklarte litt forsiktig til Dagsavisen at det så ut som det begynte å brenne mer nå. De brukte krigstyper: Nå brenner Norge igjen. Vi fikk bra oppmerksomhet, arket ble oversatt til mange språk, og spredd på nytt i kommunen. En lignende effekt ble resultatet: en rask og markert nedgang straks etter kampanjen. Effekten varte omtrent like lenge som et vanlig røykvarslerbatteri, et og et halvt år.
Ut til 110.000
I 2008 var jeg tilbake på brannforebyggende avdeling som vanlig tilsynsmann. Da hadde jeg lyst til å prøve teorien en gang til. I slutten av november fikk vi til et tre siders oppslag i boligdelen av Aftenposten. Denne gikk til alle husstandene i Oslo. Samtidig sendte vi ut brannsjekken til alle som hadde e-post i kommunen. Og alle grunnskolene ble fulgt opp med en telefon om å mangfoldiggjøre brannsjekken og dele den ut til alle elever og lærere. Enten på papir eller elektronisk. Med denne e-postkampanjen nådde vi ut til 110.000 mennesker. Det ble en nedgang, men statistikkodene ble justert så det er vanskelig å si hvor stor nedgangen var.
I 2011 sendte vi også ut brannsjekken med en e-post til alle ansatte i Oslo kommune, med ny oppfordring om å spre brannsjekken til venner og kjente.
Noen vil kanskje si at 10 prosent variasjon er innen for normalvariasjonen, man må regne med at det går opp og ned, men jeg synes at det er vanskelig å godta at denne normalvariasjon tilfeldigvis inntrådte rett etter de to første informasjonskampanjene. Første gang etter kampanjen i desember 1997 og andre gang etter kampanjen i desember 1999. Det ble en rask nedgang i antall bygningsbranner Etter ett og et halvt år, var vi på vei tilbake til samme nivå som før kampanjen.
Korte og effektive kampanjer
Det har nå blitt mer og mer vanlig med flere forskjellige kampanjer i november/desember. Jeg mener at vi i hele brann-Norge bør konsentrere oss om en kort, offensiv og effektiv kampanje som maksimalt varer en uke. Vi bør bruke flest mulige kanaler til å nå alle Norges innbyggere på forskjellige måter. Kampanjen bør være ferdig når vi tenner det første lyset på adventsstaken. Det burde utarbeides en ett arks nasjonal brannsjekk, som er lett tilgjengelig på nettet. Det bør også utarbeides en gratis brann app som kan lastes ned på smarttelefonene, slik at man kan ta brannsjekken hjemme på telefonen. Vi må bruke alle aktuelle elektroniske kanaler. Det å legge ned noen kroner i dette mener jeg absolutt er god samfunnsøkonomi.
Målet vårt må jo være å redusere antall bygningsbranner og forsikringsutbetalinger. En nedgang i disse tallene i løpet av noen måneder, etter en intens informasjonskampanje, vil indikere at vi kanskje har gjort noe riktig?
COMMENTS