Hege Hammer har sittet i stillingen i ett år nå. Hun kom fra byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo, hvor hun som spesialrådgiver arbeidet opp mot de kommunaltekniske etatene med etatsstyring. Hammer er utdannet sivilingeniør i metallurgi og arbeidet 15 år i SFT med miljøforvaltning, herunder tilsyn og konsesjonsbehandling.
– Vår fremste oppgave er å redusere representasjon av utsatte grupper i dødsbrannstatistikken. I Oslo har vi hatt en nedgang fra gjennomsnittlig seks omkomne i året til så langt i år bare to omkomne (per 1. desember). Visjonen må være null omkomne og skal vi nå det må vi arbeide på mange felter samtidig. Vi har opprettet et eget prosjekt mot utsatte grupper, som vil arbeide målrettet blant annet opp mot boligeiere, men vi må samtidig jobbe opp mot beslutningstakerne. Vi må fortelle politikere og andre kommunale etater at brannsikkerhet må prioriteres når utsatte grupper skal tildeles boliger.
Må jobbe bredt
Tilsyn har vært den viktigste jobben av det forebyggende arbeidet i de siste 20 år, men Hammer mener ressursene må vris til andre områder.
– Tilsyn er viktig, men det løser ikke utfordringen med boligbrannene hvor folk omkommer i branner. Oslo har vi 2600 særskilte objekter og over 3000 bygårder. Tilsyn av disse vil kreve alt vi har av ressurser og det er feil bruk når vi vet hvor risikoene er. Vi må se bredt og bruke de ressursene vi har både på forebyggende og på beredskapsavdelingen. NOUèn Trygg Hjemme vil være en rettesnor for vårt arbeid og jeg håper at lovverket vil endres til å gi oss større mulighet til å vurdere hvor ressursene skal sette inn, slik det er foreslått.
Hammer har forventning om at DSB innen kort tid kommer opp med et rapporteringssystem, som vil gi de enkelte brann- og redningstjenester et godt statistikkgrunnlag.
– Vi har mye erfaring og kan si mye om hvor risikoene er, men godt tallmateriale mangler vi. Jeg håper at et rapporteringssystem, som kan samordnes med egne systemer, vil gi oss den informasjon vi trenger for å sette inn ressursene mest mulig riktig. Da kan vi finne gode måltall i forhold til effekt og kvalitet, sier Hammer.
Ønsker bred kompetanse
Mange brann- og redningstjenester sliter med å rekruttere personer med brannfaglig kompetanse til de forebyggende avdelinger. Oslo er en av dem.
– Kompetansekravene i dimensjoneringsforskriften er veldig klare, men vi trenger også annen kompetanse. Vi skal være et kunnskapssenter som skal vurdere branntekniske forhold, men også evne å se byutvikling og demografi og da trenger vi statistikere, personer som er gode på informasjon, brannmannen og folk med bygningsteknisk kompetanse.
Finne gode fellesprosjekter
Å bruke beredskapsstyrken mer i forebyggende arbeid er foreslått i NOU Trygg Hjemme. I Oslo har beredskapsstyrken i flere år gjennomført flere type tilsyn og deltatt i pilotprosjektet Branntrygt hjem.
– Beredskapsstyrken skal utføre seks årsverk forebyggende arbeid i Oslo, men jeg tror det er mer å hente her fordi de gjør en god jobb og de møter publikum på mange måter. Vi må her finne gode fellesprosjekter, som Branntrygt hjem og høyhusprosjektet, som i tillegg til forebyggende effekt også har en beredskapsmessig effekt. Ved god planlegging sammen kan vi gjennomføre prosjekter sammen uten at det går utover beredskapen eller øvelser.
Utfordringene er mange i Oslo, men Hammer er optimist og mener mye kan oppnås med målrettet arbeid.
– Jeg synes det er veldig morsomt og interessant å jobbe med brannforebyggende arbeid. Vi har en fantastisk fin gjeng her med masse god kompetanse, som vi må utnytte best mulig. Ved å jobbe helhetlig og sammen med andre kommunale etater, andre tilsynsetater og opp mot beslutningstakere skal vi greie å oppnå gode resultater. Klarer vi å prioritere innsatsen riktig vil vi se effektene og nå Oslo kommunes mål om en brannsikker by, avslutter Hammer.
COMMENTS