SLIK AVVERGET DE KATASTROFEN
I mars i år ble Indre Østfold brann og redning (IØBR) kontaktet av både representanter fra batterinæringen og naboer til et industriområde i Spydeberg, som uttrykte bekymring knyttet til lagring av brukte elbilbatterier.
Jørgen Lie,
Brann & Redning
Etter flere befaringer og grundige vurderinger konkluderte IØBR med at risikoen ved batterilagringen i Spydeberg var uakseptabel. Det handlet ikke lenger om hvis det ville oppstå en hendelse, men når. Med økende mengde brukte elbilbatterier på området, ble det tydelig for ledelsen at det måtte handles – risikoen for en eller flere batteribranner var reell, og nødvendige grep ble tatt.
FAGLIGE VURDERINGER AV BATTERILAGRINGEN
IØBR hentet inn fagpersoner med kompetanse på batterier for å vurdere situasjonen nærmere. De uttrykte stor bekymring for både lagringsmåten, batterienes tilstand og den generelle sikkerheten på området. Undersøkelser viste at det dreide seg om rundt 1800 kasserte elbilbatterier, hvor mange hadde stått ubeskyttet utendørs i trekasser over flere år. Forfallet økte risikoen for elektrisk kortslutning mellom celleveggene og selvantennelse mellom i batteriene inne i haugen.
I tillegg manglet området og lagringen såkalte «branngater», noe som ville gjort det svært vanskelig å begrense en eventuell brann. Skadepotensialet – både for helse og miljø – ble vurdert som betydelig.
KREVENDE, MEN LÆRERIK PROSESS
Brannsjef Petter Manger legger ikke skjul på at håndteringen av saken har vært krevende – både faglig og praktisk. Samtidig har prosessen vært lærerik på flere områder. Han peker blant annet på at dette er en type hendelse det finnes lite nasjonal erfaring med, og at det stadig dukket opp uforutsette problemstillinger som måtte håndteres underveis.
Det ble raskt kalt inn til møte mellom kommunen, eierne av området og brannvesenet. Her ble det gitt en orientering om situasjonen og informert om veien videre. Ansvarlig virksomhet fikk pålegg om å iverksette nødvendige tiltak, inkludert trygg fjerning av batteriene og fremleggelse av en konkret plan for dette arbeidet.
Eierne ble samtidig gjort oppmerksomme på at de vil bli økonomisk ansvarliggjort for merkostnader dette medfører for brannvesenet. Indre Østfold kommune satte krisestab, og både Statsforvalteren, DSB, IUA og andre beredskapsaktører ble orientert om situasjonen.
FAGLIG STØTTE OG BEREDSKAPSARBEID
For å sikre en trygg og forsvarlig håndtering av batteriene, hentet eier inn eksperter fra Hydrovolt – et selskap med spesialisert kompetanse på resirkulering og håndtering av elbilbatterier. I tillegg fikk IØBR god støtte fra både DSB og IUA i den innledende fasen, forteller Manger.
SIKKERHETSTILTAK OG BEREDSKAPSPLAN
IØBR etablerte minimumsstab og satte raskt i gang arbeidet med å utarbeide en ROS-analyse og beredskapsplan for å sikre området. Det ble i denne sammenheng gitt pålegg om sikring og vakthold, samt termisk overvåkning av batteriene.
- De påfølgende dagene ble brukt til å utvikle en egen organisering for å ivareta sikkerheten frem til batteriene var fjernet. ROS-analysen tok utgangspunkt i fem ulike scenarier, med hovedmål om å forhindre fullstendig brann i hele batterihaugen – noe som ville hatt katastrofale konsekvenser både nasjonalt og lokalt, understreker brannsjef Manger.
Lageret ligger med avrenning til Glomma og vannområdet Morsa som er drikkevannskilder i Indre Østfold og Moss, og det var viktig å vurdere hvordan en eventuell forurensning skulle håndteres – enten via luft eller vann. Planen inkluderte tiltak for å håndtere forurenset slukkevann, blant annet gjennom etablering av diker og oppsamlingsgrøfter. Det ble også avdekket at regnvann som rant av batteriene ved en eventuell brann, potensielt kunne være forurenset, noe som understreket behovet for disse tiltakene – selv uten bruk av slukkevann.
ETABLERING AV DØGNBEREDSKAP
IØBR forsto tidlig at dette ville bli en omfattende og krevende operasjon for å håndtere risikoene som var identifisert i ROS-analysen. Det ble derfor besluttet å kasernere et eget vaktlag på døgnbasis, med base på Spydeberg brannstasjon. Her ble §18 i brann- og redningsvesenets lovverk tatt i bruk, som gir brannvesenet plikt til å innføre høyere beredskap ved behov.
For å bemanne opp den midlertidige stasjonen, ble det satt opp en egen døgnturnus, og deltidsmannskaper ble kontaktet. Sammen med HR og stab klarte man å etablere en ny «brannstasjon» på rekordtid.
- Vi gikk fra seks til sju stasjoner på bare noen dager, og det var utrolig inspirerende å se den velviljen og innsatsen de ansatte la ned i denne perioden, sier brannsjefen.
Brannsjef Manger i Indre Østfold brann og redning IKS sier prosessen med å fjerne batterilageret har vært krevende men lærerik på flere områder. Han peker blant annet på at dette er en type hendelse det finnes lite nasjonal erfaring med, og at det stadig dukket opp uforutsette problemstillinger som måtte håndteres underveis.
OPERATIV BASE OG PRAKTISK GJENNOMFØRING
Spydeberg brannstasjon, som ligger bare 200–300 meter fra skadestedet, ble en naturlig base for det kasernerte vaktlaget. Stasjonen fikk noen praktiske oppgraderinger – som senger, skap og utvidet kjøkken – og vaktlagene kom raskt på plass. Før selve arbeidet med batteriene startet, gjennomgikk alle vaktlagene intern opplæring, som innebar E-læring, fysiske kurs og treninger på å håndtere batterier hvis det skulle oppstå en uønsket hendelse. Det ble gitt opplæring bl.a. i bruk av hjullastere, og IUA bidro både med å rigge saneringsposter for dekontaminering av mannskaper, og opplæring rundt dette.
- Samarbeidet med Hydrovolt fungerte svært godt, og også teknisk avdeling i kommunen bidro effektivt bl.a. med etablering av fangdammer og grøfting. Selve området ble bygget om til en slags mini-returstasjon, der hvert batteri ble tatt ut med truck og kjørt til et kontrolltelt for vurdering og eventuelle tiltak.
Siden batteriene var lagret samlet, startet man med å lage en åpning i midten av haugen – en «branngate» – for å redusere risikoen ved en eventuell brann. Deretter ble batteriene delt inn i mindre seksjoner. Området ble delt inn i «grønt» og «rødt»; rødt indikerte ustabile batterier som måtte dyp utlades og følges opp tett, mens grønt var batterier som kunne sendes videre til Hydrovolt sine lokaler i Fredrikstad for videre håndtering i henhold til gjeldende regelverk.
Et bredt samarbeid mellom flere aktører ble etablert for å sikre trygg håndtering av batteriene. En egen døgnberedskap ble satt i drift på kort tid og mannskapene fikk opplæring og trening (foto: IØBR)
GJENNOMFØRING OG LÆRINGSPUNKTER
Arbeidet med å fjerne batteriene startet i uke 20 og ble fullført i uke 25. Totalt ble 1742 batterier diagnostisert og fjernet, hvorav 30 ble vurdert som ustabile og måtte håndteres med ekstra varsomhet.
- Når vi nå vet at rundt 2 prosent av batteriene var ustabile og kunne selvantenne, er vi svært glade for at vi fikk løst dette før det oppsto en alvorlig hendelse med varmeutvikling inne i haugen, sier beredskapsleder Geert Olsen.
Han har parallelt jobbet tett med både bransjen og DSB, og peker på flere utfordringer knyttet til dagens regelverk for batterilagring.
- Vi ser blant annet at det er virksomhetene selv som definerer om batterier er et produkt eller avfall og som setter begrensningene for hvor mange batterier som kan lagres. Det kan fungere greit, men her bør myndighetene være tydeligere. Eksempelet fra Spydeberg bør brukes som læring, sier Olsen.
Han forklarer videre at lageret i utgangspunktet var ment som en midlertidig beskyttet mellomlagring av 200 batterier, definert som produkter – ikke avfall. Over tid eskalerte mengden, og det viste seg at mange av batteriene var feilprodusert, tatt ut av markedet og faktisk kassert på grunn av fare for selvantenning.
SAMARBEID OG EVALUERING
- Hydrovolt har vært en svært god samarbeidspartner gjennom hele aksjonen, og har bidratt med både fagkompetanse og riktig utstyr. IØBR har også hatt et godt samarbeid med nabobrannvesen, IUA og 110-sentralen. Kommunen stilte med drone med IR-funksjon, noe som var til stor nytte i den innledende fasen for å overvåke batterilageret, forteller beredskapsleder Geert Olsen.
Brannsjefen beskriver seg som både ydmyk og stolt etter gjennomført innsats. Den interne evalueringen har gitt mange nyttige læringspunkter, og viser også hva som fungerte godt.
- Noe jeg er spesielt fornøyd med, er omstillingsevnene og innsatsviljen til våre mannskaper, både de som er på beredskap, men også de som jobbet i stab, og hvordan vi klarte å bygge kultur og fellesskap underveis. Vaktlagene ble satt sammen av personell fra alle våre seks deltidsstasjoner, og det å jobbe på tvers og møte kolleger man vanligvis ikke ser, ga oss både styrke og trygghet i oppdraget, sier han.
Samtidig har det vært utfordrende å få gjennomslag og forståelse på politisk nivå.
- Selv med forskriften for brann- og redningsvesen og forurensningsloven i ryggen, har det vært krevende å bli tatt på alvor. Det har vært noen lokale utfordringer, men jeg håper vi finner gode løsninger og kommer til enighet rundt kravet om erstatning for merkostnader, avslutter brannsjefen Manger.