Asylmottak – § 22 eller ikke?

HomeForebyggende

Asylmottak – § 22 eller ikke?

et var brannsjef Erik Kaupang i Hol brannvesen i Hallingdal som tipset oss om de ulike meningene som fantes etter at han hadde tatt opp saken med DBE. Kaupang selv mener at asylmottak må regnes som et overnattingssted og dermed er et § 22 objekt, men ifølge forskriftene er det å regne som en bolig.

Hol kommune har to asylmottak hvorav det ene har 120- 150 personer i et tidligere appartementshotell og det andre har ca. 30 personer. Totalt er åtte- ti nasjoner representert i mottakene. Appartementshotellet har fått en midlertidig bruksendring til bolig og reguleres dermed etter § 24 og 25 i brannloven. Ifølge myndighetene er et appartementshotell og et asylmottak likestilt ved at beboerne har egenhusholdning. Hol kommune har likevel valgt å håndtere asylmottaket etter § 22 og Kaupang mener det er grunn til å stille noen spørsmål når det gjelder brannsikkerheten i slike type boliger/overnattingssteder.
– hvem skal gå nattevakter på asylmottak?
– hvilken kompetanse skal disse ha?
– kan man kreve branninstrukser på flere språk?   
– hvilke krav av økonomisk art kan stilles?
Installering av alarmanlegg er greit fordi brannvesenet har satt krav om det selv om det ikke er §22 objekt.
Hol kommune hadde i mai et møte med Utlendingsdirektoratet (UDI) hvor Kaupang tok opp noen av disse spørsmålene og hans overraskelse var stor da UDIs representant svarte at ingen brannvesen i denne regionen med totalt 22 asylmottak hadde stilt noen krav til brannsikkerhet.


Branninspektør Svenn Haugen på forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat sier at de også har opplevd mange problemer med asylmottak.

– Det er et problem for oss at vi kommer for sent inn i sakene, sier Haugen. Et eksempel er et opprinnelig tysk lasarett for offiserer, eid av Statsbygg, som ble leid ut til et privat firma som drev utleie av hybler i bygningene. Firmaet avsluttet hybelutleien og startet asylmottak for Norsk Folkehjelp for mer enn 400 personer. Noen bruksendring var det ikke meldt fra om, og det var eieren Statsbygg, som tok kontakt med Oslo brann- og redningsetat da de ble kjent med forholdet.
– Vi tok en inspeksjon og forholdet var helt på grensen til stengning, blant annet på grunn av manglende brannskiller, dårlige dører, manglende markeringslys, og et varslingsanlegg som ikke var forskriftsmessig, sier Haugen. Bygningen var sprinklet, men det fantes ingen dokumentasjonen om anlegget.
– Vi kunne ikke kaste ut 400 flyktninger på gaten uten at de hadde noen sted å gjøre av seg, så vi ga et pålegg om strakstiltak ovenfor eieren Statsbygg. Vi så på dette som et § 22 objekt, men leietageren var uenig og mente at det fortsatt var å betrakte som hybler. Det var opprinnelig meningen at bygningene bare skulle fungere som asylmottak i et halvt år. 
– I perioden hvor det branntekniske skulle oppjusteres, ga vi pålegg om vakthold og instrukser, brannøvelser og rømningsveier måtte være i orden.
Statsbygg satte i gang arbeidene med å oppjustere bygningene umiddelbart, men samtidig var det en vanskelig balansegang å pålegge for store bygningsmessige arbeider mens folk bodde der.
Asylmottaket ble likevel ikke bare midlertidig, men det er i dag permanent og Oslo brann- og redningsetat vil kreve en full brannteknisk opprusting  til et § 22 objekt.
– Asylorganisasjonene er for lite flinke til å ta kontakt med brannmyndighetene, sier Haugen. En annen side av saken, er at det er store penger å tjene for de som står for utleien.
 
– Asylmottak er å betrakte som store risikoobjekter både i forhold til påsatte branner og til beboerne selv. På dette asylmottaket i Oslo har vi hatt flere påsatte branner. Hadde dette vært et hotell, hadde vi stengt det på dagen, avslutter Haugen som ønsker klarere retningslinjer fra myndighetene. 
 

Publisert: 05-05-2000

COMMENTS