–   Først med fullstendig barriere mellom skitten og ren sone

   –  Ålesund brannvesen hadde lenge hatt håp om ny hovedbrannstasjon og det var budsjettert med dette. Men bevilgningene både til ny stasjon og til ombygging ble strøket. Da hovedverneombudet truet med  stenge deler av brannstasjonen måtte noe gjøres. Resultatet er ny mannskapsdel og en fullstendig barriere mellom ren og skitten sone.
    –    
    –    Brannstasjonen i Ålesund ble bygd i 1978. Med økt bemanning og slitasje over mange tiår var det behov for en ny hovedbrannstasjon. I budsjettet for 2013 var bevilgning lagt inn, men politikerne strøk dette.  På budsjettet for 2014 var det lagt inn penger til ombygging av lokalene, som inneholdt asbest og som ikke kunne tilfredsstille kravene til ren og skitten sone. Da dette også ble strøket gikk hovedverneombudet inn og stengte deler av stasjonen. Etter påtrykk mot politikerne fra ledelsen og tillitsvalgte i Ålesund brannvesen og mange presseoppslag kom bevilgning til ombygging på plass i juni 2014. 
    –    Vi kontraherte arkitektfirmaet Stein Halvorsen som er gode på brannstasjoner. Vi hadde noen skisser på hvordan vi tenkte det skulle bli, men arkitekten startet med skapstørrelsen fordi dette er utslagsgivende for plassen for øvrig. Det viser hvor godt de kjenner våre behov, sier brigadesjef Vidar Bakke som var byggeleder.
    –    Tanken var å bygge om mannskapsdelen og verksteder, men et besøk fra Arbeidstilsynet ble avgjørende. De ga pålegg om asbestsanering og dette ville bli så kostnadskrevende at det var liten differanse mellom å pusse opp og bygge nytt. 
    –    Resultatet var at vi bygget på 350 kvadratmeter så vi har nå fått 7 nye mannskapsrom, som har hotellstandard pluss en fullstendig barriere mellom skitten og ren sone. Ventilasjonen er også skiftet ut i store deler av stasjonen og er adskilt for ren og skitten sone. Den fullstendige barrieren er vi først ute i verden, sier en fornøyd leder beredskap, Arne Sigurd Hansen.
    –    
    –    Raskt klare
    –    Den fullstendige barrieren er bygd opp slik at man har montert inn flaskevaskemaskin og vaskemaskin til tøy i vegg hvor mannskapene må gjennom vask før de entrer ren sone og kan hente ut utstyret på andre siden av veggen. 
    –    Vi startet med å se på ulike løsninger for vaskemaskiner, men her kom Miele med en helt ferdig løsning til oss. Flaskevaskemaskinen er den første av på brannstasjoner i Norge, men dette er maskiner som brukes til rengjøring av utstyr på blant annet sykehus. Maskinene fjerndiagnostiseres, sier Arne Sigurd Hansen. 
    –    De nye maskinene gjør at hele vaktlaget på 5 mann i løpet av 2 timer har fått vasket alt personlig utstyr og flaskesett. Vaskemaskinen tar 5 utrykningssett per vask som tar 1 time. Men feierne er nok de som har merket størst forskjell. Tidligere fikk de 9 feierne bare vasket 1 kjeledress daglig. Nå kan de vaske 10 kjeledresser samtidig og sparer mye tid. 
    –    
    –    Gode holdninger
    –    Men gode maskiner og fasiliteter er ikke nok i seg sjøl til å få bedre arbeidsmiljø. Gode holdninger og rutiner må være på plass. 
    –    Mannskapene har vist veldig gode holdninger og vært veldig delaktige i å finne praktiske løsninger. Uten dem hadde det vært umulig å få dette gode resultatet. Rutinene er bygd opp etter Skellefteå-modellen, hvor vi tenker reduksjon av eksponering av farlige stoffer helt fra vi rykker ut og til vi er klare igjen etter brann, sier Hansen.
    –    20 millioner kroner har nybygget kostet. Summen inkluderer også nye maskiner, nytt ventilasjonsanlegg og nye vinduer i den gamle mannskapsdelen. Bistasjonen i Spjelkavik har også fått deler av bevilgningen og der er det etablert en minibarriere. 
    –    Brannsjef Geir Thorsen smilte bredt under åpningen av nybygget 1. desember og ga ros til både politikere, byggeledere, leverandører og de ansatte. 
    –    De ansatte er vår viktigste ressurs og jeg er glad for at vi har klart å få til dette selv med en trang kommunal økonomi, sa Thorsen.
    –    
    –    Tungt virkemiddel
    –    Bernt Slyngstad er hovedverneombudet som truet med å stenge deler av brannstasjonen. Han er godt fornøyd med resultatet.
    –    Med økt fokus på kreftfaren var vi nødt til å gjøre noe for å redusere eksponeringen av farlige stoffer, men det var vanskelig å tilrettelegge for det tidligere. Dessuten var mannskapsrommene trange og med dårlig ventilasjon. Jeg skrev til Arbeidstilsynet som kom hit og påpekte mye, blant annet asbesten. På bakgrunn av dette truet jeg med å stenge deler av stasjonen. Det er et tungt virkemiddel, men det var i denne sammenhengen nødvendig. Både styreleder, brannsjef og daglig leder har vært gode drakrefter i prosessen som endte med nybygget. Nå har vi fått gode fasiliteter hvor vi ikke lenger kjenner røyklukten etter brann slik vi gjorde før, sier Slyngstad.