Å redde liv og helse vil for alltid ha førsteprioritet for oss, uansett om man jobber i et brannvesen eller på et museum. Denne ubestridte sannheten var det ingen uenighet om under seminaret på Oslo Bymuseum. Samtidig var det stort fokus på forebyggende tiltak, men først og fremst på tiltak som må gjøres under og etter en brann eller vannlekkasje. Det var en engasjert gruppe mennesker som til tross for ulike bakgrunn og ståsted fant ut at man hadde mye å lære og mye å ta tak i.
Et naturlig tiltak
Tidsskriftet Brannmannen spurte en av initiativtakerne til seminaret, Susanna Björklöf om hvorfor et slikt seminar var nødvendig. Björklöf er spesialkonsulent i seksjon for næringssikkerhet i brannforebyggende avdeling i Oslo Brann- og redningsetat.
- Allerede under intervjuet til jobben i Oslo brann- og redningsetat hadde jeg en ide om å jobbe med seminar og workshops som et ledd med informasjonsutbytte ut ifra mottoet: relasjonsbygging og veiledning, før tilsyn», sier Susanna.
I hennes forrige jobb på Länsstyrelsen i Värmland etablerte de en liknende samarbeidsform, med et årlig «treff» for eiere av fredete bygg.
Dette var veldig nyttig da mange eiere av fredete objekter ikke hadde et nettverk med andre i samme situasjon, og de slet kanskje unødvendig med å identifisere og finne løsninger på problemer som andre allerede hadde gjort noe med. I tillegg så vi et behov for å ta opp visse tema, samt å etablere mer enighet og veiledning innfor tilsynsmyndigheten. Dette ble en positiv måte å skape dialog og for å bedre forståelsen hos eiere av kulturminner for den jobben vi hadde å gjøre, men også for å gi dem en mulighet å beskrive sitt syn på saken, og få faglig påfyll, sier Susanna.
Da Oslo Museum inviterte oss til et møte om en evakueringsmodul til museenes database «Primus» forrige høst hadde vi allerede lagt inn et seminar rettet mot museer i arbeidsplanen for 2016, men det var noe diffust, og vi innså etterhvert at vi trengte samarbeid med bransjen for å bli relevante for dem.
Anne Lundesgaard Komnæs fra OBRE holdt et inspirerende foredrag for interesserte seminardeltakere, Foto Roy Larsen
Stor interesse
Da OBRE spurte Oslo Museum om de var interessert i dette, var de overveldende positive og sa med en gang at de kunne være vertskap for seminaret.
De kom også med virkelig gode og konstruktive ideer, som gikk veldig mye på å skape bedre evne til å håndtere krise/uønsket hendelse med kulturhistoriske verdier, både sett fra museene og OBRE sitt ståsted. Oslo Museum har vært veldig opptatt av dette med å skape forståelse i egne ledd for utfordringene til brannmannskap ved en innsats, og viktigheten av at institusjonene selv må ta et ansvar for det som er ekstraordinært med museer i forhold til andre objekter, det vil si risikoen for tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.
Restverdiredning
Når man vurderer tiltak mot ødeleggelse av kulturhistoriske verdier som følge av brann og vann, er det naturlig å trekke fram den restverdiredning som brannvesenet kan yte i akuttfasen og gjerne parallelt med brannslokking. Mannskapene fra Kastellet brannstasjon med Jens Erik Lauritzen i spissen deltok på seminaret med beredskapsmessig kompetanse og RVR-enhet.
Jens Erik Lauritzen og Susanna Björklöf holdt en presentasjon og ga de fremmøtte en god innsikt i etatens vurderinger og arbeidsmetoder sett fra både et forebyggende og beredskapsmessig ståsted. Et godt innlegg som ble fulgt opp med en gjennomgang av utstyret på Kastellets RVR-enhet utenfor museet.
Også enkelte av museene viste seg å ha en bevisst holdning til akutte RVR-innsatser. Det ble vist fram transportable RVR-kasser som lett kunne forflyttes rundt i objektet. Kassene inneholdt et minimum av hva man trenger til en RVR-innsats inntil man får bistand fra brannvesenet. Representanter fra Norsk Folkemuseum kunne fortelle om en dag med grunnvann i kjelleren og i alle hus i nærområdet. Som sant var kunne de informere om at brannvesenet ikke kunne gjøre RVR-innsats hos alle som trengte det samtidig og at man da måtte forvente en viss ventetid. I slike tilfeller er det selvsagt en fordel å være godt forberedt med både utstyr og kunnskap slik at man kan iverksette tiltak selv.
Prioriteringer
Etter at det var opplest og vedtatt at livreddende innsats tross alt hadde første prioritet, kom det fram et klart ønske fra brannvesenet om en prioriteringsliste over gjenstander som skulle evakueres dersom uhellet skulle være ute. Det viste seg at slett ikke alle hadde dette på plass, men at et samlingsforvaltningssystem som kalles «Primus» kanskje kunne brukes til dette formålet. Primus brukes i dag av ca. 200 museer og kulturarvsinstitusjoner i Skandinavia og ivaretar informasjon om samlingene og de rutiner og prosesser som er tilknyttet dem. Systemet utvikles og driftes av Kultur-IT, og Oslo Museum har sammen med Norsk Folkemuseum og Norsk teknisk museum sett behovet av tilgjengelig og aktuell informasjon ved krisehendelser og har tatt initiativ til å utvikle en evakueringsmodul i Primus. Tanken er at denne skal kunne benyttes for å raskt få fram oppdatert og relevant informasjon om objekter og gjenstander ved en uønsket hendelse. Prosjektet har fått støtte fra Kulturrådet, men er i relativt tidig utviklingsfase. Det ble under seminaret klart at systemet i dag ikke ivaretar de akutte prioriteringsbehov og vil være til liten hjelp brannmannskapet. Det var et klart ønske fra brannmannskapene at man bør finne gode plantegninger samt en prioriteringsliste som henviser til rom og hvor i rommet gjenstanden befinner seg. Problematikken rundt at slike lister ikke bør falle i feil hender kan sikkert la seg løse på en tilfredsstillende måte. Det var også ønskelig at museene på forhånd kunne definere en god plan for hvor gjenstander kunne mellomlagres ved en evakuering. Ove Brandt fra Finans Norge, understreket at brannvesenet med RVR-tjenesten ikke kunne lage fullverdige innsatsplaner før museene hadde gjort sin del av jobben.
Den tverrfaglige gruppen som gjorde at seminaret ble en realitet.
Fra v. Christian Skappel, Oslo Museum, Kristin Gaukstad, Oslo Museum, Anne Lundesgaard Komnæs, OBRE, Susanna Björklöf, OBRE, Terje Abrahamsen, Oslo Museum, Hege Hammer, OBRE, Therese Hervig Johnsen, Oslo Museum og Jens Erik Lauritzen, OBRE. Foto Roy Larsen
Gruppeoppgaver og øvelser Seminaret var helt klart lagt opp til at man ikke bare skulle motta, men også delta og bidra til oppgaveløsning. Til gruppeoppgave fikk man et svært så realistisk scenario med brann med påfølgende røykspredning samt vannskader etter utløst slokkeanlegg. Alle gruppene skulle trinn for trinn redegjøre for sine prioriteringer og handlemåte. Med den tverrfaglige sammensetningen i gruppene ble dette en veldig lærerik oppgave som viste seg svært nyttig. Det var mange som ivrig noterte viktige momenter som de skulle ta med seg hjem til egen arbeidsplass for å implementere dette i beredskapsplanen.
Røykdykkerens utfordringer
For å kunne belyse noen av utfordringene til brannmannskapene som skal inn i et ukjent objekt for å finne ukjente gjenstander, ble det gjennomført en evakueringsøvelse der deltakerne måtte bruke briller med svært dårlig sikt. To og to gikk sammen og fikk på seg nedsotede briller før de skulle inn i et ukjent lokale for å finne et bestemt maleri. Om ikke øvelsen var hundre prosent realistisk ga den et godt innblikk i problematikken. Hensikten var å bevisstgjøre utviklerne av beredskapsplanverk slik at de blir lettfattelige i vanskelig omgivelser.
«Just in case». Kassene inneholder et minimum av hva man trenger til en RVR-innsats inntil man får bistand fra brannvesenet. Foto Roy Larsen
Nyttig og vellykket
Det hersket ingen tvil om at dette seminaret var både nyttig og vellykket med sitt innhold og sin form. I følge Oslo Museum har de fått veldig gode tilbakemeldinger om at seminaret var en riktig vekker og inspirasjon for mange.
Brannmannen spurte Susanna Björklöf om hun så dette som en fremtidig samarbeidsplattform?
Jeg ser både enkelte samarrangement og kontinuerlige faste fora med andre aktører og målgrupper som en veldig fremkommelig vei mot bedre brannsikkerhet. Samtidig ser jeg viktigheten av å ha samarbeidet formalisert slik at det ikke blir sårbart ved utskifting av nøkkelpersonell i organisasjonene.
Samarbeidet denne gangen var helt friksjonsfritt, til tross for totalt ulike virksomhetskulturer, men det er klart at det andre ganger kan tilsvarende tiltak være veldig utfordrende og ganske frustrerende. Jeg er veldig takknemlig for det arbeidet og velviljen som mine kollegaer fra både forebyggende og beredskap har lagt ned i denne forbindelsen, avslutter Susanna
Publisert: 15-11-2016
COMMENTS