Mye kan sies og mye er sagt om statistikk generelt, som for eksempel at «med statistikk kan man bevise alt – også det motsatte». Uansett hva man måtte mene er statistikk et sentralt og helt nødvendig verktøy i svært mange sammenhenger.
Statistikken viser store forskjeller mellom bydelene i antall bygningsbranner
Nyopprettet stilling
Anne Skogstad fyller den nyopprettede stillingen og utfører et arbeid som blir stadig mer ettertraktet blant de ulike avdelinger og seksjoner i etaten.
På spørsmål om vi ikke allerede har et godt nok statistikkgrunnlag svarer Anne:
– Det finnes allerede mye bra statistikk å hente ut ifra, for eksempel DSB sin rapport om hendelser, men vi har kommet fram til at dette ikke dekker hele vårt behov, sier Anne. Vi ønsket for eksempel å kunne dokumentere i hvilke deler av byen vi har de fleste boligbranner osv. Det er stadig flere som får øynene opp for dette materialet. Når forebyggere skal argumentere for sine påstander har de stor nytte av å kunne vise til et solid tallmateriale.
Evalueringsskjema
Bygningsbrann er et hovedtema i statistikkarbeidet og utrykningsledere må i etterkant av en brann fylle ut et forenklet webbasert brannevalueringsskjema.
– Evalueringsskjema er bygget opp på en slik måte at brukeren blir geleidet gjennom systemet og slik at man kun trenger å svare på spørsmål som er relevante for den aktuelle hendelsen. Dersom man for eksempel skal rapportere om en brann i en enebolig skal man få slippe å svare på spørsmål om for eksempel stigeledninger, sier Anne.
Under utvikling
Det webbaserte brannevalueringsskjema er under kontinuerlig utvikling og endringer utføres ved behov. Spørsmålene i evalueringsskjema er utviklet i samarbeid mellom forebyggende og beredskapsavdelingen, men man ser ofte at det er behov for justeringer.
– Jeg er helt avhengig av tilbakemeldinger fra beredskapsavdelingen, sier Anne. De sitter på en kompetanse som er avgjørende og det er viktig at de har tillitt og tro på systemet. Dersom det er spørsmål i skjemaet som virker meningsløse, eller lite relevante retter jeg opp dette umiddelbart. Vi henter verdiene til statistikken fra evalueringsskjemaer og ikke minst fra 110-sentralen som kan tagge de momentene vi ønsker å følge opp.
Anne Skogstad er en viktig aktør i jobben med å utvikle en risiko- og sårbarhetsanalyse som OBRE er i gang med å utarbeide.
– Under dette arbeidet har det dukket opp momenter som vi ønsker belyst i ROS-analysen, men som ikke er tagget i 110-sentralen. Dette er et godt eksempel på at vi ikke vet hva vi trenger før vi nærmest snubler over det, avslutter Anne.
I den webbaserte brannevalueringsrapporten, som utrykningslederne fyller ut etter bygningsbranner, er rømningsveienes tilstand viktig å bedømme. Grafen viser at i 25 prosent av brannene var det røyk i rømningsveiene
Brannsikkerhet for utsatte grupper
Høsten 2012 startet prosjektgruppa «Brannsikkerhet for utsatte grupper» sitt arbeid i Brann- og redningsetaten i Oslo. De så med en gang behov for å finne flere tall. Hans Martin Haveråen og June Persdatter Martinsen jobber i prosjektet «Brannsikkerhet for utsatte grupper» og vil vite mer om hvor det brenner, hvem det brenner hos og hvorfor det brenner. Nettopp for å kunne forebygge hendelsene så effektivt som mulig.
– Brannstatistikken, slik den er i dag, forteller oss bare hvem som dør i brann. Men hva med de andre? spør Martinsen.
Prosjektgruppa har gjort et godt stykke arbeid siden oppstart. En nærmere gjennomgang av branner i kommunalt eide boliger, viser at det brenner vesentlig oftere i kommunale boliger, sammenlignet med øvrige boliger i Oslo kommune. De har også et mye bedre bilde av hvor i byen det brenner mest (se diagram) og har akkurat satt i gang en nærmere kartlegging av branner hos de utsatte gruppene.
– Statistikk lages over tid, og en må være tålmodig. Men vi har erfart at tallene vi allerede har funnet er viktig grunnlag når vi skal nå fram til dem som bestemmer på ulike nivåer i kommunen. Erfaring er vel og bra, men velbegrunnede tall og statistikk er et språk som beslutningstakere forstår, mener Martinsen.
I Oslo døde ni personer i brann i 2013. Åtte av disse hører hjemme i utsatte grupper, altså hjemmeboende eldre over 67 år, personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, personer med rusmiddelproblemer eller personer i psykisk ubalanse. Der skiller ikke Oslo seg fra nasjonal statistikk. Derimot er snittalderen på disse ni så lav som 60 år, og det er fem kvinner og fire menn. Den nasjonale statistikken viser imidlertid klar overvekt av menn.
– Vi ønsker å sette inn forebyggende tiltak der de trengs aller mest. For å få til dette må vi få vi et bredere bilde, og kartlegge nærmere dem som skades og evakueres, sier Haveråen.
– Dagens statistikk er mangelfull, og det som finnes er vanskelig tilgjengelig. Vi etterlyser bedre kartlegging – og har store forventninger til det arbeidet som DSB har satt i gang på dette området, avslutter Haveråen og Martinsen.
COMMENTS