Brann & Sikkerhetsforum arrangerte et seminar på If-skadesenter om temaet miljøvennlig brannslokking. Vi ser og opplever i dag et større fokus på vårt arbeidsmiljø enn vi noensinne har sett før.
Det er spesielt røykdykking som metode ved brannslokking som er et tema. Metoden angripes og belyses fra flere sider særlig i forhold til eksponering for kreftfremkallende stoffer. Nye og gamle slokkemetoder kommer på banen fra forskjellige interessenter og leverandører.
Seminaret ønsket å sette fokus på nytenking og vise til erfaringer gjort andre steder. Vi fikk presentert kunnskap som er basert på erfaringer fra framtidsrettet og miljøtilpasset brannslokking. Målet er å forbedre arbeidsmiljøet for slokkemannskaper og derigjennom få friskere brannmenn. Det betyr også brannmenn som er hurtigere og effektivere og jobber med metoder som tar hensyn til tredjemann og miljøet.
Erfaringer ble presentert ved representanter fra svensk brann- og redningstjeneste og industri. Fokuset ble satt på valg av slokkemidler og slokkemetoder og kombinasjoner av slokkemidler og metoder i forhold til den utfordringen som hendelsen en står ovenfor gir. Flere redningstjenster har gjort interne studier for å kartlegge dette på eget initiativ med fokus på HMS.
Holdningsendring nødvendig?
Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) utfordrer røykdykking som metode ved å spørre hva som kan erstatte 2000 liter slokkevann og gi mer effektive innsatser? Finnes det alternativer i forhold til mindre eksponering for branngasser, innsats og responstid og sikkerhet? Leder av beredskapsavdelingen i VIB, Einar Flogeland fulgte opp med å stille spørsmålet om brannfolks evne til omstilling? Er vi for tradisjonelle, må det en holdningsendring til for at vi skal kommer videre og prøver andre løsninger? VIB har et prosjekt i samarbeid med Sintef.
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstagere skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, forankret i kjemikalievernforskriften med både kort- og langtidsvirkning. Hva betyr det? Hvilken betydning kan denne forankringen ha for fremtidige slokkemetoder og teknikker, og hvilke produkter må gjøres tilgjengelig for brannslokkerne?
Forskning
I Norge er det de lokale brannvesen som selv ”forsker fram” teknikker og metoder. ”Brannforsking” på brannmannsnivå er basert på kreative ildsjeler som ser sammenhengen mellom de ressurser vi har og resultatet av det vi oppnår med vår innsats. Det offentlige bruker ca. 1,5 millioner kroner til forskning på brann, og det siste større forskningsoppdraget Sintef brannlaboratoriet gjennomførte var i 1994. Sverige bruker til sammenligning 50 millioner kroner årlig. Kari Jensen fra DSB sier at det ikke er noe press fra norske myndigheter i forhold til de miljøkonsekvenser som brannslokking medfører. Det foregår i dag en dugnad igangsatt av NBFL på slokkemetoder. Kanskje vil vi se endring i fokus på brannrelatert forsking og dokumentasjon, nå som svenske og norske brannlaboratorier er slått sammen i selskapet SP Fire Research.
COMMENTS